Etter et langt og akademisk yrkesliv har sosiolog Yngve Carlsson pakket ned sine sirlig systematiserte rapporter og lukket døren til kontoret sitt på SIF-huset.
Tekst og foto: Bente Wemundstad
Kontoret har vært basen de siste fem årene, men arbeidet hans har strukket seg langt utover veggene på Gulskogen – og langt utover Drammen.
– Her har jeg vært så heldig å få sitte og drive mitt enmannsfirma etter at jeg egentlig ble pensjonist i 2019, sier Carlsson. – Fram til 2024 jobbet jeg med det nasjonale folkehelsprogrammet for KS og som rådgiver for et 20-talls større byer gjennom programmet «Nordic Safe Cities». I 2024 og 2025 har jeg jobbet med Drammensprogrammet Aktive Lokalsamfunn, og hatt stor nytte av nærheten til en av klubbene som faktisk driver med dette i praksis. Dessuten er jo dette klubben min. Jeg har vært medlem siden 1962.
Carlsson er født, oppvokst og fortsatt bosatt i Strømsgodset. Det er også her han konsekvent plasserer både seg selv, SIF-huset og Gulskogen.
– Gulskogen er en del av Strømsgodset. Strømsgodset går fra Konnerudgata til Ytterkollen. Det er mange misforståelser rundt dette, også blant politikere som har satt navn på Drammens kommunedeler, sier han, og legger til:
– Kommunedelen heter nå Rødskog og Gulskogen. Jeg har bodd nesten hele livet i bydelen og har aldri hørt noen si at jeg bor på Rødskog. Rødskog er en skole på Gulskogen i Strømsgodset. Akkurat som Hallermoen er på Konnerud. Strømsgodset er et mye bedre navn på området og dekker også boligområdet mellom jernbaneverkstedet og Konnerudgata.
Norges første nærmiljøkonsulent
Yngve Carlsson er utdannet sosiolog. Etter endt utdanning fikk han sin første jobb i Drammen kommune – i en stilling som i praksis ble skapt for ham.
– Jeg ble Norges første nærmiljøkonsulent, forteller han.
Arbeidet besto blant annet i å utarbeide en barne- og ungdomsplan for kommunen. Viktige elementer i dette arbeidet var å gjennomføre en ungdomsundersøkelse i alle ungdomsskolene, kartlegge alle lekeplasser i kommunen, samt registrere farlige områder der barn ferdes i trafikken. Resultatet ble rapporten «Barne- og ungdomsplan. Hovedutredning med forslag til tiltak», et dokument som fikk stor betydning for kommunens videre arbeid med barns oppvekstmiljø.
20 år med tung samfunnsforskning
Etter tre år i kommunen gikk veien videre til NIBR – Norsk institutt for by- og regionforskning, der Carlsson arbeidet i 20 år. Rapportene fra denne perioden veier bokstavelig talt flere kilo.
Han tok med seg Drammen inn i forskningen og fulgte blant annet utviklingen på Fjell fra 1985 til 1991. Her undersøkte han nærmiljøarbeid og hvordan kommune og borettslag møtte nye og krevende velferdsutfordringer. Blant publikasjonene finner vi rapporter som «Det kompliserte nærmiljøarbeidet» og «Nærmiljøarbeid i en drabantby», basert på erfaringene fra Fjell.
Da det smalt i Brumunddal
Selv om Drammen og Fjell har hatt sine integreringsutfordringer, var det først på 1990-tallet – da Brumunddal ble et nasjonalt symbol på møtet mellom flyktninger og voldelige lokale ungdommer – at Norge for alvor fikk øynene opp for hvor brutalt dette kunne bli.
– Det handlet ikke om vanlig lokal uro, men om organisert rasisme og vold, sier Carlsson.
Brumunddal ble preget av et voldelig ungdomsmiljø inspirert av høyreekstrem ideologi med trusler mot innvandrere, journalister og politiske motstandere – og en massiv mediedekning som stemplet hele lokalsamfunnet. Samtidig understreker Carlsson at lokalsamfunnet svarte.
– Det var viktig. Lærere, ungdomsarbeidere, lokalpolitikere og frivillige tok tydelig avstand. Det ble arrangert markeringer mot rasisme, og kommunen jobbet aktivt med holdningsskapende arbeid.
Erfaringene fra Brumunddal – og tilsvarende miljøer i Oslo og på Sørlandet – ble viktige i utviklingen av samarbeid mellom sivilsamfunn, kommune og politi for å håndtere denne type voldelige miljøer.
– Dette er nok noe av det mest spennende jeg har vært med på som forsker, sier han.
Harrybyen Drammen
Erfaringene fra Brumunddal som trolig var Norges mest stigmatiserte på 90-tallet, kom godt med i kartleggingen av hva slags omdømme Drammen hadde ved inngangen til et nytt årtusen. Han sto også bak Norges første omdømmerapport om Drammen: I 2001 kom rapporten «Et sted mellom Venezia og Harryby».
Drammen kommune presentere seg som «Norges Venezia – broenes by» som jo var en gedigen overdrivelse, mens andre nok mente at byen var ganske Harry. Virkeligheten lå nok et sted imellom – slik rapporttittelen indikerer, understreker Carlsson.
Kultur, aktivitet og heling
Sammen med sin tidligere foreleser i sosiologi Bergljot Baklien sto Carlsson bak rapporten «Kultur og helse» i 2000. Studien av lokalsamfunn som Førde, Levanger, Tinn, Arendal og Karasjok viste tydelig hvordan kultur kan spille en sentral rolle i å skape god livskvalitet – særlig for utsatte og marginaliserte grupper.
I 2002-2004 gjennomførte han sammen med kollega Thomas Haaland en evaluering av «Idrettens storbyprogram» – hvor utfordringen var å gjøre idretten mer tilgjengelig for barn og som lette blir stående utenfor organisert idrett både av økonomiske og kulturelle grunner. Drammen var en av de seks byene som ble evaluert, og var den byen som hadde kommet lengst i å utvikle et samarbeid om aktiviteter mellom idrettslag og skoler.
Gjenger, kriminalitet og forebygging
På 2000-tallet rettet Carlsson blikket mot gjengkriminalitet hvor gjengdeltakerne i hovedsak hadde en etnisk minoritetsbakgrunn. Undersøkelser i Kristiansand og på Furuset avdekket alvorlige forhold.
– 15 unge gutter sto bak Furuset Bad Boys, og de hadde til sammen 850 anmeldelser mot seg. Det inkluderte blant annet flere væpnede ran mot enkeltpersoner, butikker og kiosker.
Resultatet ble rapporten «Tett på gjengen» i 2005 som inntil da var en av de mest omfattende gjengstudiene i Norge. Studien fikk mye oppmerksomhet bl.a. i Danmark og førte til at Carlsson i årene fra 2006-2012 ble mye brukt som sparringspartner for danske justismyndigheter og politi i deres arbeid med «gadebander».
Fakta, ikke beslutninger
Etter NIBR ble Carlsson i 2006 ansatt i Kommunesektorens organisasjon KS for å forberede en sammenslåing av fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold – som det for øvrig ikke ble noe av. Fra 2008 returnerte han til kjente temaer som fagekspert i KS som helsefremmende arbeid og forebygging av kriminalitet og ekstremisme – fram til og med 2019.
– Min oppgave har vært å få fram fakta, ikke å beslutte noe. Men rapportene gir grunnlag for beslutninger, sier han. – Og gjennom de 13 årene i KS har jeg hatt gleden av å være tett på forebyggende arbeid i byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad, Skien og Sarpsborg – og har lært mye sammen med veldig flinke fagfolk.
Et stille, men tungt fotavtrykk
Yngve Carlsson har aldri vært blant de mest synlige stemmene i offentligheten. Rollen har heller vært bakmannens – forskeren og utviklingspartneren hvis arbeid danner grunnlag for praksis, politikk og forebygging.
Bidragene hans har blant annet vært viktige for utviklingen av Ungdata, for forebygging av ungdomskriminalitet og for kunnskap om lukkede miljøer, herunder kriminelle MC-gjenger.
Et langt forskerliv. Kilovis med rapporter. Og et tydelig avtrykk i norsk lokalsamfunnsforskning – fra Strømsgodset til resten av landet.
