I Nedre Eiker kirke starter alt i mørke. Men i løpet av midnattsgudstjenesten påskeaften fylles rommet gradvis med lys, sang og håp – i en tradisjon som har samlet mennesker siden 1994.
Fra arkivet: Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i mars 2010.
Tekst og foto: Bente Wemundstad
Midnattsgudtjenesten i Nedre Eiker kirke har blitt en tradisjon mange eikerværinger ønsker å få med seg. Den har blitt arrangert siden 1994, og det er bra med folk som kommer.
– Det er litt andre mennesker enn de kirkegjengerne vi ser på vanlige søndager, sier Røkeberg. – Og flere kommer tilbake til kirken til påskegudstjenesten dagen etter.
Svart sorg
Langfredag pakkes alt innvendig i svart. Når folk kommer på kvelden påskeaften klokken 23, er det helt mørkt og stille i kirken.
– Det er for å illustrere sorgen ved at Jesus døde på korset langfredag, sier sognepresten.
Alle kirkegjengerne har et lys med seg, og disse blir gradvis tent samtidig som mer og mer av det sorte fjernes. Når det er midnatt, er kirken lys og trivelig igjen.
– Da er det gleden ved påskedagen vi feirer, sier Røkeberg. – Og vi avslutter med vandring rundt i kirkerommet og synger lovsanger. Det kan fort bli en åtte-ni sanger før vi har lyst til å gi oss.
Spesiell stemning
Selve prekenen er en liten del av det hele, for her har alle en aktiv rolle med å bringe budskapet frem.
– Det er en helt spesiell stemning å sitte i et helt mørkt kirkerom, sier Røkeberg. – Og gleden man kjenner når lysene kommer på, og rommet fylles av sang og glade stemmer gjør at man ikke har lyst til å avslutte!
Men avslutte må man jo før eller senere. For påskedagen er det nok en gudstjeneste, og den starter til vanlig tid, klokken 11 om formiddagen. For de som lever i tråd med kirkens budskap, er dette utelukkende en gledens dag.
