Vinterferien er her – en etterlengtet pause fra prøver, innleveringer og tidlige morgener. Men hva bruker egentlig elevene tiden på når skolen stenger dørene en uke?
Video: Nadine Isabell Jensen
Elever ved Akademiet videregående har selv tatt mikrofonen fatt og spurt medelever om planene for vinterferien. For mange elever er dette en uke der tempoet kan senkes litt. Noen reiser bort, andre blir hjemme. Noen skal jobbe ekstra, mens andre ser frem til å sove lenge.
En pause som betyr noe
Vinterferien har lange tradisjoner i Norge, og ble opprinnelig innført for å gi barn og unge tid til friluftsliv i den kalde årstiden. Den første organiserte vinterferien i norsk skole kom på 1940-tallet – og den hadde faktisk et ganske praktisk formål.
Vinterferien ble innført under og rett etter andre verdenskrig. Bakgrunnen var blant annet:
-
Behov for å spare brensel i kalde skolebygg
-
Ønske om å gi barn og unge mulighet til uteaktivitet og fysisk utfoldelse
-
En pedagogisk tanke om at friluftsliv var en viktig del av oppveksten
På 1950-tallet ble vinterferien mer fast etablert i skoleåret.
Når ble den vanlig?
På 1960- og 70-tallet ble vinterferien standardisert i de fleste kommuner, og man begynte å dele landet i ulike ferieuker (ofte uke 8 og uke 9) for å spre trafikk og trykk på reiseliv og kollektivtransport.
I dag har:
-
Østlandsområdet ofte vinterferie i uke 8 eller 9
-
Vestlandet og Midt-Norge gjerne i uke 9
-
Nord-Norge ofte i uke 10
Så selv om mange forbinder vinterferien med alpint, hytte og kakao, startet den altså mer som en kombinasjon av energisparing og folkehelsepolitikk. I dag handler den like mye om å hente seg inn – sosialt, mentalt og fysisk.
