Tekst og foto: Awat Sarzali
“Alle kan lage dårlig vin av gode druer – men få kan lage god vin av dårlige druer.” Maria Ianko er en strålende sommelier fra Romania med lidenskap for å bringe vinens glede til hverdagsmennesker.
By Drammen har sendt en av sine skribenter på vinsmaking. Muligens den siste personen om man skulle velge ut fra forhåndskunnskap.
Alt jeg vet om vin, er at den kommer i tre farger; rød, hvit, rosa. Og at både flasker og kartonger kan framstå fancy.
Likevel står jeg her på kjøkkenet til Maria. Hun er vinekspert og har et smil som kunne tine en bunnfrossen Sognefjorden. Maria skal introdusere meg for ordentlig vin.
Ikke en hvilken som helst vin, men rumensk vin. Ja, du hørte riktig – Romania. Landet som er kjent for vampyrer, fermentert kål – og nå utrolige viner. For nå skal vinen bringes til folket. Selv til slike som meg.
Mer enn bare vin
Maria er på en misjon. Hun vil gjøre vin tilgjengelig for folk flest. Hennes neste arrangement på Pavarotti Bar i Drammen nå på fredag, er et viktig steg dit. Drivkraften er sterk for å fremme vin- og matkultur fra Romania.
Ifølge Maria bidrar hun ved å introdusere nye smaker som rumensk vin, til å gjøre byen enda mer spennende. Hun er overbevist om at dette beriker hverdagen til byens innbyggere. Det vil gjøre Drammen til et enda mer levende sted.
– Jeg ønsker å samle folk rundt gode smaksopplevelser og skape en følelse av fellesskap. Mat og vin er jo noe vi alle kan samles rundt. Ved å dele kulturer på denne måten, blir vi litt bedre kjent med både hverandre og verden rundt oss, sier Maria Ianko.
Med humor og varme deler hun sine beste tips for folk som er nye på vinsmaking.
– Det viktigste er å ha det gøy. Ikke vær redd for å prøve noe nytt! Vinsmaking skal ikke være skummelt, så ta det i ditt eget tempo. Lukt på vinen. Smak på den. Prøv å legge merke til hva du liker eller ikke liker. Ingen svar er feil. Det handler om dine egne opplevelser.
Fredag får du sjansen til å smake på noen fantastiske viner. Du trenger ikke å være en vinekspert. Viktigst er det at du er åpen for nye smaker og lar Maria lede deg gjennom en kveld som vil gi deg en helt ny glede for vin.
Romania i hjertet
På kjøkkenbordet hjemme hos Maria står to flasker vin. Begge med hver sin historie fra hennes hjemland. Vinsmakingen fører oss inn i hjertet av Romania. Hver vin åpner en dør til landets rike landskap og kultur.
Sur Mer Pinot Noir fra Crama Rasova, ved Svartehavets kyst, reflekterer de fruktbare vinmarkene og kystens friskhet. Den er passende kalt “Sur Mer”, som betyr ved sjøen.
Friza Rosé fra Carastelec frister med sine delikate bobler og fruktige friskhet. Den knytter oss til de tradisjonsrike, men moderne vingårdene i Romania. Gjennom disse vinene får vi et glimt av de rumenske landsbyene og deres unike vintradisjoner.
Maria er født og oppvokst i en liten landsby i Romania. Der var vin en naturlig del av livet.
– I vakre Romania regnet det ikke vann, men vin, forteller hun med glimt i øyet.
Som liten jente, lenge før hun kunne sette pris på en fin flaske vin, husker Maria hvordan hun pleide å drikke ugjæret druemost. Druene hadde familien høstet, og de samlet seg for å tråkke dem med føttene.
Maria holder glasset i hånden. Nipper sakte. Glasset heves som om hun er landets mest erfarne sommelier.
– Vin er ikke bare en drikk, det er en tradisjon. Et bånd mellom generasjoner, forklarer hun.
Unge Maria kunne kanskje ikke forutse at hun en dag skulle bli sommelier i Norge. Men røttene – ja, de var allerede plantet dypt i den rumenske jorden. Der fløt vinens arv som blod gjennom årene hennes.
Det var som at hver slurk av den druemosten, uansett hvor ung hun var, formet ganen til det palettet en sommelier bærer. Et palett like mangfoldig som landskapet i Romania. Med nyanser som bare de mest trente smaksløkene kan fange opp.
En episk crossover
I stadig flere norske hjem er fredag taco-dagen. Familien samles rundt bordet. Taco-skallene knaser. Guacamole blir smurt på alt. Maria, derimot, har en liten tvist på gang på kjøkkenet sitt. Hva om du bytter ut den vanlige fredagstacoen med en kantarell-taco? Og hva om du matcher det hele med litt rumensk vin?
Høres det sprøtt ut? Vel, det er det ikke – det er genialt.
Maria setter i gang med å lage kantarell-tacoene. Lukten av smør, hvitløk og timian fyller rommet. Dette er starten på noe vakkert. Kantarellene legges forsiktig i pannen. Snart fylles kjøkkenet med en deilig duft.
– Pinot Noir passer perfekt til kantarell-taco med parmesan og rømme, sier Maria.
Følelsen er at jeg har havnet på MasterChef. Jeg nikker klokt. Pinot Noir… det høres fancy ut, men vil det faktisk smake godt? Spoiler alert: Ja, det vil det. Og det gjør fredagstacoen din til en gourmetopplevelse.
Maria, med sin pedagogiske tilnærming, ber meg lukte på vinen. Jeg går for det jeg tror vil være en trygg utvei: “Mose… eller våt bark,” sier jeg. Nesten sikker på at jeg nettopp har avslørt min totale uvitenhet.
– Og for rosévinen, spør hun.
Jeg går mer poetisk til verks i beskrivelsen: “Vårdug… umodne bær, akkurat tiden før sommerfuglen slår ut vingene sine.”
Vineksperten smiler bredt og sier hun kan høre at jeg er en skribent. Hennes reaksjon er varm og oppmuntrende. Uansett hvor ukonvensjonelle mine beskrivelser er, har jeg kanskje funnet noe verdifullt i denne smaksreisen likevel.
Jeg tar en bit av tacoen. Til min store overraskelse oppdager jeg også hvordan rosévinen virkelig fremhever smaken. Hver slurk renser ganen på en måte som gjør at hver eneste bit føles som en helt ny smaksopplevelse.
Jeg løfter glasset, nipper til vinen og smiler tilbake til Maria.
Drøm om vingård i Romania
Mens vinsmakingen fortsetter, deler Maria mer om sin reise som sommelier. Hun flyttet til Norge og oppdaget vinens verden på nytt. Maria begynte å jobbe på en italiensk restaurant. Der ble hun introdusert for et mangfold av viner.
– Blant flasker av Franciacorta, Barolo og Ripasso gjenoppdaget jeg min gamle lidenskap og bestemte meg for å bli sommelier, sier hun.
Maria har store drømmer for fremtiden. En dag håper hun å kunne kjøpe en vingård i Romania og drive med agroturisme. Men hun har også en mer umiddelbar drøm: å skape et sosialt miljø rundt vin. En arena hvor vinelskere (og ikke-vinelskere) kan møtes, dele sine favorittviner, kunnskap og oppleve nye smaker.
Målet hennes er å etablere en klubb som arrangerer vinsmakinger og andre relaterte arrangementer. Der hvor medlemmene kan utforske og nyte vin i et fellesskap som er både mangfoldig og inkluderende. For Maria er vin mer enn bare en drikk; den er en inngang til historie, kultur og tradisjon.
Livets aroma
Når jeg til slutt takker for maten, vinen og meg selv, er det som at sansene mine har blitt vekket til liv. Hodet er fullt av nyvunnet vinkunnskap, og munnen bærer fortsatt spor av de rike og komplekse smakene vi har utforsket sammen.
Men det som slår meg mest av alt, er at dette handler om så mye mer enn vin. Det handler om hvordan vin kan åpne opp sansene og bringe oss nærmere livets aroma. Hver slurk inviterer oss til å være mer til stede. Til å nyte øyeblikkets dufter og smaker. Å sette pris på de små nyansene som gjør livet så rikt.
Selvfølgelig, som med alle gode ting i livet, handler det ikke om å overdrive. Vin er som livet selv – det smaker best når det nytes med måte.
Vin har en unik evne til å samle mennesker og gjøre en enkel kveld til en feiring av tilværelsen. Og kanskje, bare kanskje, handler det også om at noen smil – som Marias – kan minne oss om å leve litt mer i glede. Å åpne alle sansene som om vi nipper til vin i hver eneste opplevelse.
Det er ikke bare vin; det er en oppfordring til å leve livet fullt ut. Til å finne glede i hver aroma, hver smak, hver sans.
På Pavarotti bar til fredag kan du også ta en slurk og la deg selv bli oppslukt av livet. Fordi “vin til folket” handler om nettopp det – å feire livet.
En slurk om gangen og med alle sansene vidåpne.
2 Responses
Romania har noen særs gode rødviner . Jeg har fått de på en smaking i Hellas . Men de er ikke på polet . De har fått god omtale på internasjonale vinfora.
Å, Maria Ianko.
Har hatt æren av å samarbeide med henne.
Riktig nok, ikke i hennes felt men mitt.
Det begynner å bli en del år siden men husker henne godt.
Husker hvor bestemt og nøye hun var på det hun vil ha, hvor viktig at hver minste detalj er nøyaktig der hun ønsket at den skal være.
Hvis Maria Ianko prøver å lære bort noe, folket bør høre etter.
Jeg ville gjort. Hun vet hva hun snakker om 🙂