Tekst og foto: Liv-Hege Reffhaug Sulen
13. september var verdens internasjonale sjokoladedag. Hvor bedre å feire dagen enn med sjarmtrollene i Ebbestad barnehage?
I Svelvik-barnehagen møter vi fire nydelige skjønnasser og spør dem om sjokolade. Hva vet de? Hva tenker de?
De får en pose med sjokolade; gomler, momser, smiler og ler. Det farger alle smilehull og smører barnelatter ut over en strålende dag.
– Pappaer spiser visst sjokolade hele dagen – mens de tuller da, slår Leah Victoria (3) fast.
– Jeg liker ikke denne, sier Colin (4).
– Men det gjør jeg, sier lille Leah Victoria.
Hun får hans.
– Sikkert fordi det er “kusjemellows” inni, opplyser Leah (5).
De er helt enige om at sjokolade er laget av melk og at den er hvit. Colin (4) løser raskt og enkelt fargemysteriet:
– Da blander vi med grønn og rød, så blander vi det fort rundt så blir det sjokolade.
Hva kan vi så bruke sjokolade til?
– Vi putter den oppi en kurv og leker “sotteladefilm”, forteller Leah (5).
– Skal jeg si deg noe, sier Colin (4).
– Inni mammas mage. Der var jeg.
– Spiste du sjokolade der inne?
– Nei, jeg spiste eple. Og så får jeg en veldig kul robot til jul, fortsetter han.
– Og jeg får en stor barbie, sier Leah (5).
– Er den laget av sjokolade?
– Nei, av “juniniss”, sier hun.
Som man roper i skogen, får man jammen svar.
Vi blir enige om at vi blir ganske happy av sjokolade, men vi får også litt maur i buksa. Så nå vil de skli.
– Jeg vet om en jente som spiste så mye godteri at hun mista trusa, sier Erle (5) og ler trillende.
Colin (4) har mer på lager:
– En sjokoladebit bare gikk og hoppa, så så han en monstersjokolade. Han var veldig stor, og så ble han mindre. Så kom det en alv.
– Jeg kan en annen sjokoladehistorie, sier Erle (5):
– Den smelta. Kan vi leke gjemsel nå?
Ja, en, to, tle, file, fem…
Fauna, sjokolade og en fin lampe
Visste dere at det fins sjokoladegriser som kan leve? Vi får sjokolade fra dem. De spiser sjokolademais, sjokoladetre og sjokoladebål. Det finnes sjokoladereinsdyr også. De er levende. Men det finnes ikke sjokoladekrokodiller.
Det får da være grenser. Det er de skjønt enige om alle fire. Men derimot sjokoladegaupe som er veldig farlig, og sjokoladebabygauper kan vi fort støte borti. Litt usikkert hvor.
– Men i dyreparken finnes det slanger og ulver iallfall. Storebroren min har hatt en slange rundt halsen, sier Leah (5).
Colin sier han har en lekeslange og en ny lampe. Han henvender seg til Leah (5) og sier:
– Vil dere to være med meg hjem og se på lampa mi?
– Ikke hvis du har en veldig slem voff, svarer Leah (5).
Sjokoladekake med noe sterkere oppi
Nøstene får spørsmål om hvordan vi lager vi sjokoladekake. Erle (5) har helt tydelig erfaring på kjøkkenet og kan opplyse om at det i alle fall er sukker, melk og egg. Og de kjenner til “bønner på trærne”, så de har en viss peiling.
Colin (4) sliter litt med ordet regnbuestrøssel, stakkars, men kommer sånn noenlunde i mål. Og godt er det, siden er en såååå veldig viktig ingrediens. Den gestikuleres inn i “kaken”.
Leah (5) funderer lenge på om det er sjokolade i vaffel, men lander på nei. Hun kommer på at pappaen bare spiser vaffel med pølse, men det er jo med ketchup og smaker pyton.
– Havregryn, sier Erle (5), og vi er inne på sjokoladekake igjen.
– Det må være havregryn. Hun har laget en regnbuekake helt alene en gang og vet hva hun snakker om. Kaka ble litt sterk. Og det er jo ikke all sjokolade man kan kjøre bil til.
En pose med sjokolade etter fire minutter i Ebbestad barnehage. Etter å ha delt det de hadde smakt, likt og ikke likt. Det var heller ikke tid til mer.
– Jeg vil ha jordbær i sjokoladekaka, roper Leah (5).
– Det er ikke noe problem i vår luftkake. Tenk om alt var laget av sjokolade?
– Da kunne vi spise hele verden, sier Erle og ler hjertelig.
Hunder og sjokolade
Vi får servert sjokoladesølekake av en smilende Leah (3). Og siden sjokoladehunder ikke finnes, går vi tur med sjokoladegrisen vår etterpå.
– Colin har hund, sier Leah (5).
– Kan hunden spise sjokolade?
– Vent litt, jeg må se hva YouTube sier om det først, sier han.
– Nei, den sier bare hundegodteri.
Godt å få inn dette med riktig kildebruk så tidlig som overhodet mulig.
Lille Leah Victoria kommer med to små “kaffekopper” til meg av sand.
– Men du kan også få te, da, til sjokoladen, legger Erle til.
– Barn kan få vann eller saft – eller brus, sier lille Leahmed et glis.
Sjokoladesølekake med melis og sjokoladekrem på toppen er jo ikke å forakte. Så avslutter jeg med at jeg ikke kan spise så mye mer kake.
– Da må vi hente en sjokoladedo fra sjokoladeverden, kommer det skråsikkert fra et sjokoladesmil.
Lille Leah har stillferdig laget mer kaffe med kremtopp til sjokoladen min. Jeg har ikke hjerte til å si nei. Så balanserer hun tåfiskake av sjokolade og sjokoladesuppe fra sandkassa og bort til meg.
Det var i alle fall en aldeles herlig sjokoladetanke. Vern om dine favoritter og nyt dagen.
Sjokoladens opprinnelse
Sjokoladen kommer fra de aztekiske ordene xococ (sur, bitter, krydret) og atl (vann) og fremstilles fra frøene av kakaotreet. Svenske Carl von Linné ga kakaotreet navnet Theobroma cacao – gudommelig mat – i 1753.
Columbus visste ikke hvordan den skulle tilberedes. Dermed var det eventyreren og oppdageren Hernán Cortés som fikk spanjolene til å like sjokolade. På 1560-tallet ble kakaoen en poulær drikk i de fornemme kretsene i Europa, spesielt ved Ludvig XIVs hoff. Berømte kaffehus og sjokoladehus dukket opp i storbyer som Venizia, Firenze, Amsterdam og London.
Til Norge kom sjokoladen på 1700-tallet som medisin: “…kommer til hjelp en kold mave, tjener brystet, er god for hoste, fordriver svimmelen, oppløser den sey slim… og gir oppmuntring til at oppfylle ekteskapets plikter.”
Ikke rart at den ble populær.
Sjokoladen beveget seg mellom fluor, kalorier og antioksydanter fra sunt til syndig og tilbake igjen. Kaloriene har vi ikke behov for, men litt stimulerende og oppkvikkende stoffer som dannes, slik som når vi er forelsket. Se, det takker vi ja til!
