USN-forsker Magnus Bergli Rasmussen ved Handelshøyskolen campus Drammen er blant de få som i år får støtte gjennom Forskningsrådets prestisjetunge FRIPRO-ordning.
Han mottar 12 millioner kroner til prosjektet «The Power of Parties (PoPs): The Origins of a Nordic Welfare State», som skal kaste nytt lys over hvilken rolle politiske partier spilte i oppbyggingen av den norske velferdsstaten.
– Over 70 år ble lokale toppverv, som ordførerrollen, avgjort ved loddtrekning. Loddet kunne dermed avgjøre hvem som fikk makt – og kanskje også hvordan samfunnet utviklet seg, sier Rasmussen, som er førsteamanuensis ved USN Handelshøyskolen.
Loddtrekning som «naturlig eksperiment»
Prosjektet skal undersøke hvordan partiene – lokalt og nasjonalt – påvirket utviklingen av velferdsstaten. Særlig de historiske loddtrekningene gir forskerne en unik mulighet til å studere maktfordeling som et «naturlig eksperiment».
Rasmussen og teamet skal samle inn og digitalisere omfattende arkivmateriale, inkludert skatteligninger og juryoppnevnelser, for å finne ut om partiene brukte sin maktposisjon til å påvirke skatte- og rettspolitikken.
– For eksempel: Oppnevnte Arbeiderpartiet egne medlemmer til ligningsmyndighetene, som så satte høyere inntekter og formuer? sier Rasmussen.
Første av sitt slag
Ingen har tidligere hatt mulighet eller våget å gjennomføre et så omfattende prosjekt. Med Forskningsrådets støtte blir det nå mulig å undersøke velferdsstatens framvekst på en helt ny måte.
– Midlene gjør at vi kan ta risikoen og stille spørsmål som aldri før har vært studert systematisk, sier Rasmussen.
Prestisje og kvalitet
Kun 18 av 104 prosjekter fikk støtte i årets runde. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) trekker fram viktigheten av ordningen:
– FRIPRO-tildelingen går til forskere som har konkurrert på kvalitet. Med slike ordninger bygger vi sterke kunnskapsmiljøer i Norge, sier hun.
Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, understreker at dette er prosjekter som flytter forskningsfronten:
– Nysgjerrighetsdrevet forskning har store ringvirkninger – fra nye næringer til framtidig trygghet og velferd.
