Byline: Bente Wemundstad. Foto: privat
Arborist Haakon Reffhaug Sulen fra Svelvik har et av verdens farligste yrker. Tredoktoren trives best i en svimlende høyde over bakken – gjerne 40 meter eller mer.
Kanskje ikke hver dag på jobben, men helt klart en del av yrket. Dette yrket er et av de farligste i verden. Grunnen kan være at statistikken også favner amatører. For arborist er dessverre ikke en beskyttet tittel.
Drømmer om europeisk seriftifisering
En arborist eller trepleier er en som er fagkyndig i å behandle trær. Arbor betyr tre på latin.
Sulen har sin yrkesfaglige utdannelse fra Gjennestad i Stokke, der han først ble gartner etter fire år. Han tok deretter et deltidsstudie på Hjeltnes vidaregåande skule i Ulvik i Vestland. Det er eneste skole i landet som tilbyr fagutdanning innenfor trepleie.
Haakon drømmer om ETW Europeiske sertifiseringen. Eller helst den internasjonale sertifiseringen ISA. Hjeltnes er bare godkjent for norske forhold.
– I fjor sto bare én på ETW. Så det er veldig vanskelig, sier han.
Helsesjekk på trær
Hverdagen for en arborist er variert og består i planting, trepleie, vurderinger av skader og risiko for fall på trær. I tillegg kommer plantekjennskap, planlegging, klatring, skjøtsel, sikring og felling av trær.
Rapporter på trær er en vitalitetsvurdering – rett og slett helsa til treet. Taksering og verdisetting av større kulturminneverdi er en viktig del av jobben. Å ivareta de aller største, fineste og sjeldneste trærne.
– Eik, for eksempel, trenger stor radius rundt seg med frisk bunn. Den bruker 1.000 år på å bli stor og fin og 1.000 år på å råtne. I mellomtiden har cirka 600 arter insekter, mikroorganismer og andre dyr et samspill om liv i slike økosystem. Det må vi verne om, mener eksperten.
Arboristarbeid går i bølger når det gjelder arbeidsmengde og følger sesongene. Det er mest å gjøre på sommerhalvåret. Om vinteren står de friere. Da blir det ofte snømåking.
Samspill mellom planter og mennesker
Arborister samarbeider tett med byplanleggere, boligutviklere og arkitekter. Gartnere, landskapsarkitekter og bønder er også gode samarbeidspartnere. Kommunen, gjennom Bymiljøetaten og Oslotrær, er en del av hverdagen for Haakon.
Prosjektet Ungdyrk tilbyr ungdom sommerjobb med å plante 100.000 trær innen 2030 i Oslo. Haakon får da hjelp av 10-15 ungdommer til å planlegge og dyrke såkalt Lommeskog.
– Tanken er å plante tett og variert og bare nye skudd fra friske trær. Da konkurrerer og samhandler trærne med hverandre på en naturlig måte. Det gir en bedre overlevelsesrate. Trærne fordeler da også vannmengde og næring seg imellom på en mer fornuftig måte, forklarer han.
Svimlende høyder
Tredoktoren trives best i en svimlende høyde over bakken – gjerne 40 meter eller mer. Norges høyeste målte tre er på 53 meter og står i Bergen.
Drømmen er å få klatre i noen av de høyeste trærne i verden. De er over 100 meter høye og står i Sequoia National Park, California. Til sammenlikning er høyspentmastene over Svelviksundet 46 meter høye.
Da han var liten og på hytteferie, var Haakon aldri å finne på bakkenivå. Kvelden på nyttårsaften tilbrakte han i toppen av det høyeste treet i området. Der fant han ro og glede.
Haakon er i dag samboer. Paret har en sønn på ett år. I januar blir han far igjen. Han håper å kunne vise ungene en litt annen vinkling på en skogtur enn de fleste andre barn har muligheten til. De er heldige som kan ta med seg en ekspertpappa med både lyst og kunnskap til å klatre.
Han var tidlig opptatt av å ta vare på naturen. Det er tankevekkende, opplysende og interessant å se ham i aksjon på tur i skogen. Gestikulerende engasjert i trær, selvfølgelig, men som fagmann kan han massevis om plantene i alle størrelser.
Ikke minst om samspillet i naturen, der planter og dyr hjelper hverandre i hverdagen. Disse skjøre livsviktige omgivelsene våre, som vi har en tendens til å overse, men ikke kan leve uten.
– Det er en utdannelse av en grunn, understreker Haakon.
Sikkerheten i høysete
Stadige livrednings- og sikkerhetskurs samt utstyrsjekk foretas, og både været og trærne vurderes i forkant av klatring. De må ha kunnskap om området rundt treet også. Omgivelsene forteller om livsvilkårene til treet.
– Et tre kan få både svekket immunforsvar og sykdommer på samme måte som oss mennesker, forteller trepleieren.
Vekster og landskap må derfor undersøkes nøye. Noen trær kan for oss andre se friske ut, men være helt ødelagt innvendig. Da er de farlige å klatre i.
For å få festet klatretau, må de øve på linekast. Et trent øye finner akkurat den riktige forgreiningen der lina må treffe. Det punktet er tryggest for å tåle vekten av mann og utstyr.
Alle kan få bruk for en arborist
Har du et vernet tre på din tomt, skal det en uttalelse fra en arborist til for å kunne stelle eller eventuelt felle et slikt tre. Det er skyhøye bøter for brudd på reglene. En verdivurderingen av treet kan i tillegg øke verdien på tomta.
Rapporten vil vise treets vitalitet, type tre, kulturminneverdi og hvilke livsfaser treet befinner seg i.
– Syke trær kan være farlige, og da trenger treet hjelp. Trær med soppsykdommen knivkjuke og furustokkjuke felles med kasteline og knuser når det treffer bakken, sier Haakon Reffhaug Sulen.
Ved tvister tilkalles arborister for verdivurdering av forsikringsselskapene.
