– Maten var nydelig som vanlig, så vi prøver å ta turen hit hvert år. Å dra til serveringsstedet Solvang har alltid vært en tradisjon i familien vår – både for oss og for generasjonene før oss, sier Linda Due Hansen fra Lier på tirsdagens olsokfeiring.
Tekst og foto: Tom Helgesen
Det telles alltid ned til olsok på Solvang ved Garsjø i Lier hvert år for denne friluftsfamilien.
– Vi bruker marka hele året både til turer, fisking og jakt. I dag er det tre generasjoner som koser seg i stua her, forteller hun. Linda har nemlig selskap til rømmegrøten av døtrene Emilie og Olivia Due Rønning samt mor Wenche Due Hansen.
Tommy med langt forhold til Solvang
En annen som liker seg på Solvang, er drammenser Tommy Johansen. Derfor tok han el-sykkelen fatt fra byen på tirsdag, og belønningen ble rømmegrøt og vafler.
– Dette stedet har jeg hatt et forhold til i over 50 år. Jeg er gammel speider, så turene ble ofte lagt innom her på vei gjennom Drammensmarka og Finnemarka, sier han.
– Nå ser det ut som det meldte regnværet kommer snart. Da er det på tide å komme seg nedover igjen, mener han og skuer mot mørke skyer i øst. Det starta med oppholdsvær, men etter hvert kom regnbygene utover dagen. Temperaturen var likevel ikke så verst, tatt i betraktning av at Solvang befinner seg rundt 400 moh.
Bra med gjester tross grått vær
Ja, værgudene var kanskje ikke helt på vertskapets side i år, men gjestene svikter ikke likevel.
– Det ble en vellykket dag, selv om det var litt dårlig vær. Vi har vel solgt rundt 160 grøtporsjoner og 120 tallerkener med spekemat i dag, og det må vi si oss veldig godt fornøyd med, sier Nina Tveten Eriksrud, vertinna, som nå driver tradisjonsrike Solvang.
– Kundene består av ei variert aldersgruppe, egentlig både unge og eldre, sier hun. Tidligere holdt Solvang også åpent i skisesongen, men det ble det slutt på for en del år siden. – Neste sjanse for servering her blir på sankthansaften 2026, forteller Nina med et smil.
Har trappa ned
Hu mor sjøl, Marit Tveten Ellingsen, var selvsagt på plass under olsok på Solvang. I stedet for å stå bak disken og sjaue inne på kjøkkenet, kunne 81-åringen nå bruke tida si til å prate litt med gjestene. Velfortjent etter mange ti-år med å sørge for mat og drikke til tørste og sultne skautravere. Ansvaret for serveringen er overtatt av yngre generasjoner. Marit bor jo fremdeles i hovedhuset på Solvang, og nærmeste nabo like ved siden av er datter Nina med sin familie.
Sjette generasjon
Ninas tipptippeoldefar, Nils Olsen, født 1831, kom flyttende fra Hokksund i 1860. Derfor har liungene på Solvang faktisk litt eikerblod i årene.
– Jeg er derfor sjette generasjon som har Solvang. Vi vet ikke om de første som bodde her drev med serveringsvirksomhet, men min oldefar hadde i hvert fall folk på overnatting, forteller Nina Tveten Eriksrud.
– Det har egentlig alltid vært turister her. I dagens bygning har det vært serveringsdrift fra 1950-tallet pluss overnatting. Overnattingen sluttet vi med når vi overtok etter mine besteforeldre, Oskar og Borghild Tveten, på slutten av 1980-tallet, forteller hun.
”Gamle” Solvang brant for øvrig ned etter en dramatisk brann i påsken 1947, og dagens bygning sto ferdig i 1951.
Krigsminner fra Solvang
Siden olsok har sin bakgrunn i slaget på Stiklestad, så kan det nevnes et det har vært dramatikk under 2. verdenskrig her inne ved Garsjø også. Solvang er kjent for fred og ro, så en fin sommerdag er det rart å tenke seg at det skjedde svært dramatiske begivenheter på en slik fredet plett.
Selv om det var krig i landet, startet 1944 bra for familiene som livnærte seg på småbrukene rundt Garsjø. Norge hadde vært okkupert av tyskerne i over fire år, men relativt sett var ikke forholdene så ille for de fastboende i marka. Inne på Solvang hadde Roar Tveten (6) fått ei lillesøster, Marit (Tveten Ellngsen), som ble døpt i Sportskapellet ved Tverken 1. oktober 1944. For øvrig kanskje det eneste dåpsbarnet som har blitt båret over Skimtheia. Den 19. oktober skulle imidlertid livet i den fredelige grenda brått bli endret. Da startet nemlig det som seinere har blitt kalt ”Eiksetra-aksjonen”.
Gestapo rykker inn
– Ei dame hadde vært innom Solvang dagen før. Hun utgav seg for å være hjemmefrontkvinne, men ble møtt med skepsis av både moren og faren min (Borghild og Oskar Tveten), forteller Marit Tveten Ellingsen.
Ekteparet på Solvang hjalp ”Gutta på skauen”, så det ble sendt ned bud til bygda for å få sjekket kvinnens identitet. Beskjeden kom imidlertid for seint, for informanten for Gestapo, ja, for det var det hun egentlig jobbet med, hadde allerede klart å få varslet tyskerne. Dermed ble en rekke personer fra boplassene rundt Garsjø arrestert etter at det ved middagstider myldret med tyske soldater der. Med på aksjonen var også Gestapo-sjefen i Drammen, den beryktede Claus Grossmann.
Begge foreldrene fengslet på Grini
– Både moren og faren min ble tatt av nazistene. De havnet på Grini hvor de satt til freden kom i 1945. Jeg var jo så lita, så dette husker jeg ikke noe av. I hvert fall måtte broren min, Roar, og jeg flytte til Gamle Eiksetra (østsiden av Garsjø). Der bodde han hos bestemor Margit Tveten, mens jeg bodde i bryggerhuset samme med tante Mary. Jeg hadde det vel egentlig så bra som noen kunne ha det. Likevel har nok fraværet fra moren min i en så lang periode preget forholdet vi hadde oss i mellom, sier Marit ettertenksomt.
Ramponert hus og mild vår
Elendigheten var ikke helt slutt selv om freden kom 8. mai 1945. Husene på Solvang var fullstendig rasert, så dit kunne ikke familien flytte inn før i juni 1945. Dessuten måtte far Oskar tjenestegjøre som vaktsoldat etter frigjøringen, så han gikk det ennå lengre tid før Marit fikk se.
– Ellers var våren 1945 varm og fin. Vinteren hadde vært snørik, men på våren ble det bart så tidlig som aldri før. På de gamle bildene jeg har, så har vi kostet hele gårdsplassen allerede 10. april. Det kan ikke ha vært frost i bakken den høsten, mener Marit på Solvang, som igjen gleder seg over alle de vakre blomstene i de kalkrike i veiskråningene rundt hjemstedet.
Hva er olsok?
Olsok, 29. juli, er en katolsk festdag til minne om kong Olav den hellige, som falt i slaget på Stiklestad på denne datoen i 1030. Til grunn for ordet olsok ligger det norrøne olavsvaka. Som andre viktige helgener ble Olav feiret med tidebønner og våkenatt frem mot selve messedagen, og etter hvert ble olsok brukt om Olavs dødsdag 29. juli.
I dag er nok olsokfeiringen først og fremst knyttet til arrangementer av forskjellige slag, og den personlige markeringen er nok stort sett fraværende for folk flest. Olsokgrøt har det vært tradisjon for på Vestlandet og en del andre steder, og blant annet har også serveringsstedet Solvang markert dette de seinere årene.
Olsok var mange steder en merkedag for slåtten, så der mente man at tiden omkring olsok var den beste tiden for slåttonna. Olsok har i tillegg vært en viktig merkedag for været.
