Norsk hoppsport skal reddes fra en systue i Krokstadelva. Aina Henninen har fått oppdraget å sy en anti-jukse dress for de beste nordmennene, skrev vi i går, 1. april. Men det var selvsagt aprilsnarr!
Tekst og foto: Tore Shetelig
Bak oppdraget står Ole Bremseth (64) og flere av hans venner fra storhetstiden som skihopper på 1980-tallet.
–Vi har laget en spleis – for å finansiere produksjonen av en prototype. Dressen er utformet slik at den skal kunne passere utstyrskontrollen. Det er samtidig en dress som flyr godt, forteller Ole Bremseth til BY Drammen.
–Hva er de fremste kjennetegnene på dressen?
–Den bør være både ettersittende og elastisk, sier mannen som ble verdensmester i laghopp i VM i Holmenkollen i 1982. I samme mesterskap tok Bremseth også gull i normal bakke i Midtstubakken.
Hadde en kjempesesong
Ole hadde i det hele tatt en kjempesesong i 1982. Da vant han seks verdenscuprenn på rad, inkludert begge rennene i Lathisspelen.
–Det er jo over en mannsalder siden, smiler Ole. Han er opprinnelig fra Hokksund, men har lenge bodd i gamle Nedre Eiker kommune. Nå bor han og kona Runi på Vinnes, rett ved Solbergelva.
–Hva får deg og dine hoppkamerater til å engasjere dere, slik at det norske landslaget kan få konkurrere i en dress som ikke står i konstant fare for å bli underkjent av utstyrskontrollørene?
–Jeg synes situasjonen som oppsto etter VM i Trondheim – hvor all de beste norske hopperne ble suspendert for juks med utstyret, var så usigelig trist. Vi ble oppriktig engstelige for hoppsportens omdømme og mangel på rekruttering.
–Måtte gjøre noe
–Derfor følte vi gamlegutta at vi måtte gjøre noe. Jeg kjente til Aina fra før av. Hun sydde i mange år kostymer til Høstrevyen – hvor kona mi, Runi, var med som skuespiller. Jeg visste derfor hvor flink Aina er. Ikke minst til å hive seg rundt på kort varsel.
–Jeg vet hun har mye å stå i med – nå som 17. mai nærmer seg, og hun skal sy ferdig diverse bestillinger på festdrakter. Men likevel har Aina sagt ja til å ta på seg dette viktige og ærefulle oppdraget. Hun blir en viktig brikke i å gjenreise norsk oppsport – med sine kvaliteter bak symaskinen, sier Ole Bremseth.
Testes på plasthopping
Han forteller at den nye og garantert juksefrie hoppdressen må være ferdig i god tid til treningen foran plastsesongen starter.
–Det første rennet på plast går i sommercupen i tyske Hinterzarten i slutten av juli. Innen den tid må utøverne på landslaget få god tid til å teste – og bli vant til de nye dressene. Aina skal også sy noen ekstra eksemplarer – til de østerrikske hopperne, blant annet. De trenger å se at det fins andre alternativer, som er sunnere sportslig sett enn dressene de bruker i dag, minner Ole Bremseth om.
Sa ja med én gang
–Hva tenkte du da du fikk oppdraget, Aina?
–Jeg trengte ingen betenkningstid, selv om jeg fra før av har mye å gjøre her i systua. Jeg er jo også hoppinteressert, og dessuten kjenner jeg Ole fra før av. Jeg vil også si at en av mine fremste styrker er at jeg er løsningsorientert. Derfor sa jeg med én gang ja til å kunne gjøre mitt – for å bidra til å gjenreise norsk hoppsports omdømme, sier syersken som bor i Åsen i Mjøndalen, men har sin systue på Tråkka i Krokstadelva.
En ekstra grunn til at Ole Bremseth engasjerer seg i denne saken, er at han fortsatt holder god kontakt med hoppmiljøet – ved at han er assisterende rennleder når det trommes sammen til skiflyging i Vikersundbakken.
–Holder kontakten med miljøet
–På den måten holder jeg kontakten med miljøet. Vi som sitter i rennteknisk komité møtes en gang i året, men når det er renn i Vikersund treffes vi hver dag i rennuka. Det blir intense dager, med 12 arbeidstimer i slengen. Det er slitsomt, men du verden hvor givende og moro det er, sier Ole Bremseth.
Sitt levebrød tjener han i forsikringsbransjen, der han er avdelingsleder for regnskapsavdelingen i Gjensidige.
