Snart er det for sent å tråkke skogsstiene før vinteren legger lokk på landskapet. Bli med på en historisk og naturskjønn rundtur mellom Skoger og Sande – gjennom Grytebakke, Gutudalen og Grodalen, der elva Gryta en gang fraktet tømmer og hemmeligheter, og der du i dag kan drømme deg gjennom stillheten før vinteren.
Tekst og foto: Tom Helgesen
Denne turen inneholder litt kulturlandskap og asfalt, spennende historiske spor og stille og fredelig natur. Sistnevnte får du i rikt monn gjennom Gutudalen, Grodalen og ned til Andorsrud.
Kort fortalt tråkker du fra sentrum i Drammen opp Kobbervikdalen, ned til Grytebakke gård like før Klevjerhagen og triller et par kilometer inn og opp til Gutudalen derfra. Så følger skogsbilveien langs elva Gryta til den gamle boplassen Saggravdal før bakkene ned Grodalen og til Andorsrud venter. Derfra følger du Andorsrudveien fram til Jarlsbergveien. Nå er valget enten opp til Konnerud og ned derfra til sentrum, eller å følge den periodevis litt trafikkerte Jarlsbergveien fram til Skoger kirke. Herfra er det lett sykling ned til Fjell via Fjellsveien og enda lettere går det videre ned til Strømsø via Austadveien og det bilfrie Bikkjestøkket og Marienlyst.
30- 40 km, avhengig av startsted
Denne runden er på rundt 40 km, tur-retur fra Drammen sentrum. Men starter du for eksempel fra Skoger kirke, kan du regne med en tur på rundt 30 km. I dag kalles vel denne strekningen for sykling mellom Drammen og Holmestrand, og ikke Skoger og Sande. I hvert fall hvis du tar utgangspunkt i grensene til de nye storkommunene.
Fra Strømsø sentrum er det stort sett fint å sykle på rød sykkelvei langs havna fram til Rundtom, og derfra er det også sammenhengende gang- og sykkelvei hele strekket via Kobbervikdalen fram til Gamle Sørlandske ved Tuft. Over jernbanen og E 18 er det litt mer trafikk, men det bedrer seg med en gang du kommer inn i Klevjerveien.
El-sykkel anbefales ikke
Du må gjennom gårdstunet på Grytebakke gård, så vis hensyn spesielt hvis det er noe arrangement på gården. Vær også klar over at el-sykkel er vanskelig å bruke her. Du må nemlig trille omtrent to kilometer i motbakker, og det er fryktelig tungt med en el-sykkel. Ja, egentlig tungt nok med en vanlig sykkel, og en befrielse når du når Gutudalen og skogsbilveien der. Elva Gryta har stadig gått flomdiger i høst, og navnet har den fått med rette. Du føler deg nemlig litt nedi ei gryte her, med bratte sider både mot nord og sør.
Samlet Vestskauen til et skogrike
Elva har også vært fløtningselv i sin tid, nokså utrolig å tenke på i dag. Likevel ser vi stadig steinmurer som er satt opp for å bedre fløtningsforholdene i Gryta. Det var Willem Stibolt som samlet skogeiendommen til «ett rike» i sin tid: ”Jeg var flyttet til Drammen og fattet da den plan at samle al den skog som sognet til Bremsa, Konnerud og Klevjer Elv, et arbeide som paagik fra 1886 til 1910, da arbeidet har profitert med et samlet komplex af 56 000 dekar”. Dette skrev han til daværende eier, Johan H. Andresen, i et brev i 1937. Lenge før den tid lånte han imidlertid kapital i Centralbanken, og Stibolt fikk etter hvert økonomiske utfordringer. Så fra 1912 var det banken som drev skogkomplekset.
Store investeringer av Centralbanken
Klevjer Elv, som Stibolt nevner, er samme elv som kalles Gryta i dag. I årene 1916-1917 investerte banken hele 750.000 kroner på utbedring av elveløp og demninger for å bedre fløtningsforholdene, en anselig sum for over 100 år siden. Det ble blant annet sprengt en tunnel fra Løkmyrdammen over til Store Bergvann. Sistnevnte vann fikk en høy demning og Bomannsdammen ble bygd som en såkalt sperredam på nordsiden av Store Bergvann. Til sammen medførte dette langt bedre forhold for tømmerfløtningen i elva Gryta. Likevel ble det slutt med fløtning i Gryta i 1948, for skogsbilveiene med tømmerbiler overtok etter hvert som transportåre for elevene. Så da ble det slutt på de dansende tømmerstokkenes ferd mot Sandebukta.
Gutudalsstua
Når du tråkker oppover Gutudalen, vil du legge merke til at skogsbilveien har vært lite i bruk de seinere årene. Her vokser det litt gress og mose i midten av veien, og det er stille og fredelig her. Kun suset av Gryta høres nå på høsten når fuglesangen har stilnet. Etter noen kilometer kommer du til en åpen plass på høyre side av veien. Det var her Gutudalsstua lå i sin tid, og ei frodig og grønn gresslette og ei stor og flott ask dominerer plassen i dag. Gutudalsstua var ei tømmerkoie som skal ha blitt bygd rundt 1900. Den ble visstnok revet rundt 1980, og i dag er det lite å se etter koia.
Saggravdal – boplass og sagbruk
Like før Gutudalsveien kommer opp til Øyvannsveien, ligger Saggravdal. Plassen ble rydda av Rasmus og Kari Fjell på 1840-tallet. I elva Gryta ble det ble satt opp ei vannsag som var i drift fram til rundt 1860, men saga kunne bare brukes i vårflommen og i regnfulle somrer. Det ble også seinere satt opp ei annen sag like i nærheten, og den var i drift en periode rundt 1920.
Rasmus og Kari hadde tre barn – Pål, Torkel og Anne som delte Saggravdal seg imellom. Pål fikk den østre delen av jordet, og Torkel og Anne den vestre delen. Anne var imidlertid tjenestejente en periode på en annen gård. I 1865 fikk hun ei datter – Martine Anette Carlsdatter Gravdal, som seinere vokste opp hos besteforeldrene på Saggravdal. Hun fikk ingen skolegang, kunne ikke skrive navnet sitt, hadde talefeil og gikk med ”rare” klær. Jenta fikk dessverre liten kontakt med andre unger, så dyrene ble hennes trøst.
Martine Anette ble i hvert fall kalt Netta, og hun var budeie på Bjørgesetra i en årrekke. Netta fikk trebein da det gikk koldbrann i det ene beinet, men jobben som budeie utførte hun med glans. Et annet kjennetegn var krittpipe med sterk tobakk. Netta døde på gamlehjem i Sande i 1941. Det bodde folk på Saggravdal fram til 1930-tallet, men plassen var også viktig for det illegale arbeidet under krigen. I dag er det Selvik Bruk som også eier dette stedet. Fra Saggravdal går det blåmerket løype til Andorsrud. Den passerer Jonseterstulen som var ei gammel seter som ble nedlagt allerede på 1830-tallet.
Hovedsetet til A/S Selvik Bruk
Nå blir det mye nedoverbakker, først ned den bratte Grodalen og deretter i litt ”snillere” terreng mot Bremsa sørøst for Majordammen. Bremsa var et større vassdrag enn Gryta, men her stanset tømmerfløtningen allerede rett før 2. verdenskrig. Når du kommer ned i sivilisasjonen ved Andorsrud, er Andorsrud gård et blikkfang mot venstre. Dette har vært hovedsetet for skogselskapet A/S Selvik Bruk siden 1912. Hele den 64 000 mål store skogeiendommen ligger i kommunene Drammen og Holmestrand. Fabrikkeier Johan H. Andresen (eieren av daværende J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik) overtok den store skogeiendommen i 1936, og det er fremdeles samme familie som styrer A/S Selvik Bruk. Mange kjentfolk har vært på Andorsrud gård opp gjennom tidene. Den kanskje største ”kjendisen” er nok Leo Trotskij, leder av den Røde hær under den russiske revolusjonen i 1917. Han bodde på gården en kort periode i 1937 i skjul for Stalins agenter.
Kilde: Bjørløw-Larsen, Erik, Hayden, Tom og Thoresen, Per Runar. ”På Vestskauen – Blant skogsfolk og kulturminner”, Skoger og Konnerud Historielag, 2024.
