Året er 1901. Seilskutetiden går mot slutten, dampskipene overtar stadig mer av den internasjonale skipsfarten, og mange i Svelvik kjenner usikkerheten på kroppen.
Arbeidsplasser forsvinner, framtiden virker utrygg, og flere tar den lange reisen over Atlanteren i håp om et bedre liv i Amerika.
Det er bakteppet for årets Svelvikspelet «Amerika», som spilles utendørs i Kirkeparken fra 26. til 29. august.
– Dette er et spel om drømmer, handel og kjærlighet i den stilleste blant byer, sier arrangørene.
Kulturpris til byens store dugnad
I år arrangeres Svelvikspelet for 16. gang. Bak står Den Gode Hensigt, som nylig ble tildelt Drammen kommunes kulturpris.
– Det var en stor ære og en viktig anerkjennelse for oss, sier de.
Rundt 60 skuespillere står på scenen i årets oppsetning. Den yngste er fire år gammel, den eldste er over 80.
Men minst like mange jobber bak kulissene.
Her skrives manus, øves det på sanger, bygges kulisser, sys kostymer, legges sminke, selges billetter, lages markedsføring og rigges scene.
– Dette er Svelviks store dugnad. Alle som ønsker å delta, er velkomne.
En by i omstilling
Gjennom store deler av 1800-tallet levde mange svelvikinger av skipsbygging, sjøfart og trelasthandel.
Langs fjorden lå flere treskipsverft, der det ble bygget jakter, brigger, skonnerter og barkskip. I 1875 hadde Svelvik en registrert handelsflåte på 32 skip, ifølge datidens offisielle statistikk.
Men mot slutten av århundret endret alt seg.

Dampskipene var bygget i jern og stål, krevde større investeringer og ble produsert ved større verft i byer som Kristiania og Drammen. Små verft langs kysten klarte i liten grad å omstille seg til den nye teknologien.
Konsekvensene ble merkbare i Svelvik. Mange mistet inntektsgrunnlaget sitt, og flere så mot Amerika.
Mellom 1820 og 1920 utvandret rundt 800.000 nordmenn til Nord-Amerika. Også Svelvik ble en del av denne historien.
Virkelige historier fra Svelvik
Manuset er skrevet av Christin Grilstad Prøis og bygger på virkelige historier fra tiden.
Blant karakterene møter publikum en gullgraver som reiste til California for å søke lykken, men kom hjem med mindre enn han dro med.
Vi møter også Hulda Christensen, som forlot hjembyen for å bli misjonær i den store verden.
Men ikke alle dro. Noen valgte å satse hjemme.
En annonse i Aftenposten fanger oppmerksomheten til en kjøpmann fra Oslo:
«Svelvig, byen med fremtidsro, utsikt, innsikt og pågangsmot. Ledige lokaler billig til leie, tilgang på kai og folk med vilje.»
Kjøpmannen lar seg friste og setter kursen mot Svelvik med konfeksjon, ting, tang og pakkenelliker.

Et stjernelag på scenen
I hovedrollene finner vi Oliver Nordal Pettersen, Cecilie Schilling, Milena Krogstad-Moen, Yngve F. Kristiansen og gjesteskuespiller Håvard Bakke.
Bakke er kjent for mange som Pelle i filmene om Pelle og Proffen, Scott Wallace i Hotel Cæsar og fra flere oppsetninger av Kaptein Sabeltann og musikaler på Folketeateret.
Forestillingen spilles i Kirkeparken med Svelvikstrømmen som naturlig kulisse.
– Vi er glade for all oppmerksomheten og håper mange vil komme. Når så mange legger ned så mye arbeid, er det ekstra gøy å fylle benkeradene.
Fra litografier til kulturpris
Historien om Svelvikspelet starter med Den Gode Hensigt, som ble etablert i 2010 med et tydelig mål: å bidra til et levende Svelvik gjennom historiske, tradisjonelle og nyskapende arrangementer.
Like viktig var ønsket om å skape møteplasser bygget på dugnadsånd, fellesskap og entusiasme.
Foreningen fikk en flying start takket være en gave fra Runi Langum, som donerte 200 håndkolorerte litografier. Salget av disse ga viktig oppstartskapital.
Sommeren 2011 sto Kirkeparkamfiet klart, bygget med støtte fra DNB-stiftelsen, lokale sponsorer og entreprenører.
Samme år ble sommermusikalen «Den Gode Hensigt» satt opp for første gang på Dampskipsbrygga, med seilskuta Christiane som en del av kulissene.
Produksjonen engasjerte flere hundre mennesker, og publikum tok imot den nye kultursatsingen med åpne armer. Alle de fem forestillingene ble utsolgt.
Historien om Svelvik på scenen
Fra 2011 til 2021 ble sommermusikalen satt opp årlig – med unntak av koronaåret 2020.
Handlingen utspilte seg i årene 1807–1814, da Napoleonskrigene preget Norge og soldater var stasjonert i Svelvig for å beskytte innseilingen til Drammen.
Med nyskrevet musikk, humor og historiske hendelser som bakteppe ble forestillingen en fast tradisjon i uke 35.
I 2022 markerte foreningen tiårsjubileet med en konsertforestilling med høydepunkter fra de ti foregående årene.
Året etter flyttet Den Gode Hensigt til Svelvik gamle papirfabrikk, der spelet «1887» tok publikum tilbake til slutten av seilskutetiden, med verftshistorie, sterke politiske motsetninger og den dramatiske bybrannen i 1887 som bakteppe.
I 2024 ble papirfabrikken forvandlet til flyhangar da den historiske farsen «Take-off, Svælvik» tok for seg den opphetede flyplassdebatten på 1980-tallet – Hurum mot Gardermoen.
Rundt 1200 publikummere fikk med seg forestillingen.
Mer enn et spel
Gjennom årene har Den Gode Hensigt også arrangert byvandringer, vandreteater og jubileumsforestillinger.
Blant produksjonene er «175 år på 175 minutter», «3 scener» og «Lille Svelvik og den store krigen».
Foreningen har dessuten engasjert seg i Svelviks julemarked, arbeidet med lokal skute- og verftshistorie og bidratt til å holde liv i SBV-bygget – Kinogården – som et aktivt foreningshus.
Tidligere i år ble innsatsen anerkjent da Den Gode Hensigt mottok Drammen kommunes kulturpris.
Det er denne kombinasjonen av lokalhistorie, frivillighet og fellesskap som danner grunnlaget for årets Svelvikspelet «Amerika» – fortellingen om en by i omstilling og menneskene som måtte velge mellom å bli eller dra.
Fakta: Svelvikspelet «Amerika»
- Spilles i Kirkeparken i Svelvik
- Fem forestillinger fra 26. til 29. august
- Forestillingene starter klokken 20.00
- Basert på virkelige historier fra Svelvik rundt år 1900
- Manus: Christin Grilstad Prøis
- Arrangør: Den Gode Hensigt
- Rundt 60 aktører på scenen og et stort antall frivillige bak kulissene















