Strømsø torg er mer enn et sted du haster forbi. Her møtes Drammens eldste historie og byens nyeste utvikling – dette er historien om hvordan Strømsø torg ble et av byens viktigste knutepunkter.
Før det fantes gater, torg og togspor, var Strømsø bare vann. Rundt år 1400 begynte små øyer å stige opp av Drammenselva, avsatt av slam og elvemasser. I starten ble de brukt som beitemark for krøtter, men etter hvert som landet tørket og bandt seg sammen, oppsto nye muligheter. På 1600-tallet vokste det fram et lite, men livskraftig bysamfunn – drevet av handel, sjøfart og tømmer.
Strømsø utviklet seg tidlig til ladested og ble en viktig havn for eksport av trelast til Europa, særlig til Holland. Tollboden åpnet i 1652, og i 1667 ble Strømsø kirke reist – finansiert av handelsmannen Daniel Knoff. Rundt kirken, langs det som i dag er Tollbugata, vokste det fram et tett bymiljø av kjøpmenn, sjøfolk og håndverkere. Gaten var byens pulsåre, kjent som Fremgaden, og fungerer fortsatt som en av Strømsøs viktigste kulturhistoriske linjer.
I 1715 fikk Strømsø kjøpstadsrettigheter, og stedet hadde egen skole, fattigomsorg og bysegl. Historisk sett var Strømsø et flerkulturelt sted lenge før begrepet fantes. Tyske, danske, nederlandske og britiske handelsmenn satte sitt preg på byen, og mange av dagens gatenavn – som Knoffs gate, Colletts gate og Treschows gate – bærer fortsatt navn etter disse tidlige innflytterne.
Fra Gyldenløves plass til Strømsø torg
Da Strømsø, Bragernes og Tangen ble slått sammen til byen Drammen i 1811, endret byens geografi seg for alvor. Bybrua over elva flyttet makt og bevegelse, og Strømsøs tyngdepunkt ble gradvis forskjøvet fra Gyldenløves plass til området rundt det som senere ble Strømsø torg. Torget het lenge Jernbanetorget, og jernbanens ankomst i 1866 befestet områdets rolle som byens østlige port.
Industrialiseringen på 1800-tallet gjorde Drammen til en av landets viktigste industribyer. Papir- og cellulosefabrikker langs elva skapte arbeidsplasser og velstand, men også forurensning og fysiske barrierer mellom byen og vannet. Samtidig førte store bybranner i 1866 og 1870 til omfattende gjenoppbygging. På Strømsø ble ny byplan føyd til den gamle strukturen – noe som forklarer hvorfor bydelen fortsatt har et mer uregelmessig og historisk gatenett enn Bragernes.
Modernitet, motstand og byliv
Etter krigen kom moderniteten for fullt. Nye broer, økt biltrafikk og store reguleringsgrep preget Strømsø. På 1960-tallet ble torget et symbol på fremtidstro, mobilitet og ny arkitektur. Mest markant er Globusgården, med sin ovale form og åpne førsteetasje – et bygg som både provoserte og begeistret, og som i dag regnes som unikt i norsk sammenheng.
Elva tilbake – og blikket framover
På 1980-tallet startet en ny epoke. Rensing av Drammenselva og målrettet byutvikling la grunnlaget for «Elvebyen Drammen». Gamle industriområder ble forvandlet til kunnskaps- og boligområder, med Union Brygge og Papirbredden som tydelige symboler på skiftet.
I 2011 ble Strømsø torg totalrenovert. Bilene ble fjernet, og torget ble igjen et sted for mennesker – ikke bare transport. I dag er torget omgitt av bygninger fra flere epoker: fredede bankbygg, jernbanestasjon, skole, hotell og modernistiske signalbygg. Nettopp denne blandingen gjør Strømsø torg robust, levende og åpent for videre utvikling.
På Grønland vokste Union Brygge fram – det største boligprosjektet i Drammen sentrum noensinne. Like ved ble Papirbredden etablert som kunnskapspark, med bibliotek, studenter og etter hvert Universitetet i Sørøst-Norge. Området gikk fra tung industri til kunnskap, kultur og byliv på få tiår.
