Du våkner til et mørkt og kaldt hus. Mobilen har fortsatt strøm, bilen står utenfor og du har både vann, mat, kontanter og en fulladet powerbank. Du har faktisk fulgt myndighetenes råd om egenberedskap. Men denne gangen kommer ikke strømmen tilbake etter noen timer.
Dagene går. Hva skjer da – med mobilnettet, vannet, drivstoffet, varmen og muligheten til å få hjelp?
Årets Egenberedskapsuke har særlig oppmerksomhet på hva som skjer dersom mobilnett og internett – såkalt elektronisk kommunikasjon, eller ekom – faller bort.
BY Drammen har valgt å ta scenarioet ett skritt videre:
Hva om årsaken er et omfattende strømbrudd – og strømmen ikke kommer tilbake?
Ikke etter to timer. Ikke etter ett døgn. Kanskje ikke på flere dager.
Også reserveløsninger har begrensninger
For når strømmen blir borte lenge nok, rammes langt mer enn lyset og oppvarmingen hjemme. Mobilnett og internett er avhengige av strøm. Det samme er betalingsløsninger, bensinpumper, kjøleanlegg, deler av vannforsyningen og en lang rekke andre tjenester vi vanligvis tar for gitt.
Og også mange av samfunnets reserveløsninger har en begrensning.
Et batteri går tomt. Et aggregat trenger drivstoff. En tankbil må kunne fylle drivstoff et sted. En mobilmast med strøm trenger fortsatt forbindelse videre inn i nettet.
Vi har derfor spurt kommunen, beredskapsmyndighetene, Nkom og aktører innen drivstofforsyning om hva som faktisk kan skje dersom Drammen blir uten strøm – ikke bare i noen timer, men i flere døgn.
Tenk deg at strømmen går midt på natta.
Når du våkner, er huset stille. Varmepumpa har stanset. Kaffetrakteren virker ikke, varmtvannet uteblir og lyset kommer naturligvis ikke på.
Men foreløpig er det mest upraktisk.
Mobilen er ladet. Kanskje elbilen står med 60 prosent på batteriet, eller fossilbilen har en halv tank. Du har tørrvarer, hermetikk, vann, litt kontanter, primus og gass. I en skuff ligger et par fulladede powerbanker.
Du har gjort omtrent det myndighetene har bedt deg om.
Så går timene uten at strømmen kommer tilbake.
– Det vanskeligste kan bli mangelen på informasjon
– Den største utfordringen vil kanskje være at folk ikke får informasjon når de ønsker.
Det sier Sten Petter Aamodt, beredskapsansvarlig i Drammen kommune.
Han peker på noe de færreste av oss har særlig erfaring med.
– Vi lever i et samfunn der vi har tilgjengelig en nyhetsstrøm når vi ønsker. Vi kan kontinuerlig sjekke nyheter og e-poster, søke opp det vi trenger å vite. Ved bortfall av ekom vil dette være umulig. Det tror jeg vil være vanskelig for folk å forholde seg til.
For hva gjør du når du ikke engang kan google hvorfor strømmen er borte?
Når du ikke kan sjekke nettsiden til nettselskapet. Ikke lese kommunens informasjon. Ikke sende melding til barna. Ikke se om butikken er åpen.
Og kanskje heller ikke ringe.
Drammen kommune arbeider nå med planer for hvordan innbyggerne skal få informasjon dersom både strøm og elektronisk kommunikasjon faller bort.
Mobilnettet kan begynne å forsvinne etter få timer
En fulladet mobil er nemlig ikke særlig nyttig dersom mobilnettet forsvinner.
Og det kan skje raskere enn mange kanskje tror.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) opplyser at vanlige basestasjoner normalt har reservestrøm i to til fire timer.
Kravet er i utgangspunktet fire timers reservestrøm utenfor de største byene og to timer i de største byene.
Enkelte steder i Norge finnes såkalt «forsterket ekom». Basestasjoner som omfattes av denne ordningen skal ha minst 72 timers reservestrøm og en uavhengig reserveforbindelse.
Men Drammensregionen har ikke forsterket ekom.
– Det er per i dag ikke etablert forsterket ekom i Drammensregionen, opplyser seksjonssjef Sander Norrøne Ask i Nkom.
Det betyr ikke at hele mobilnettet i Drammen nødvendigvis blir borte etter fire timer. Mobiloperatørene har beredskapsløsninger og kan blant annet sette inn aggregater og annet mobilt utstyr.
Men ved et omfattende strømbrudd må ressursene prioriteres.
Basestasjoner som dekker store områder, samfunnskritiske funksjoner eller steder med få alternative kommunikasjonsmuligheter vil være viktige. Hvor raskt hjelpen kan komme fram, avhenger også av blant annet fremkommelighet og om annen infrastruktur er skadet.
Nkom understreker derfor at det ikke er mulig å lage én fasit for hvordan mobilnettet vil falle ut.
Men etter hvert som batteriene tømmes, kan stadig flere basestasjoner forsvinne.
Strøm på mobilmasten er heller ingen garanti
Det finnes enda en sårbarhet. En basestasjon kan ha strøm – og likevel slutte å virke.
– Reservestrøm på selve basestasjonen er bare én del av bildet, forklarer Nkom.
Basestasjonen må ha forbindelse videre inn i mobilnettet. Et fiberbrudd eller bortfall av annet transmisjonsutstyr kan derfor slå ut tjenestene selv om basestasjonen fortsatt har strøm.
Det samme gjelder internett hjemme.
Har du en stor powerstation eller et aggregat, kan du fint klare å holde ruteren din i gang.
Det betyr ikke nødvendigvis at du har internett.
Også utstyr og knutepunkter lenger ute i bredbåndsnettet trenger strøm. De sentrale delene av nettet har normalt bedre reservestrøm og redundans enn de ytre delene.
Dermed kan alle lysene på ruteren hjemme være tent – samtidig som forbindelsen til omverdenen er borte.
112 kan fortsatt virke
At din egen mobiloperatør har falt ut, betyr likevel ikke nødvendigvis at du er avskåret fra nødetatene.
Du kan ringe 112 dersom minst én annen mobiloperatør har dekning der du befinner deg, selv om din egen operatørs nett er nede.
Du kan også ringe 112 uten SIM-kort eller med et ødelagt SIM-kort.
Men dersom ingen mobilnett har dekning på stedet, kan heller ikke nødanropet gjennomføres via mobilnettet.
Vanlige mobilkunder blir heller ikke automatisk flyttet over på et annet mobilnett dersom deres eget forsvinner. Det finnes ingen generell nasjonal gjesting for alle abonnenter. Derfor kan det være lurt at de i samme husstand har ulike mobilnettleverandører.
Virksomheter og personer med særlig samfunnsviktige oppgaver kan ha prioritetsabonnement. De får bedre fremkommelighet for tale, data og meldinger dersom kapasiteten i mobilnettet blir knapp.
Vanlige brukere kan på sin side oppleve at det blir vanskeligere å komme gjennom når svært mange forsøker å bruke nettet samtidig.
Fra internett til kirkeklokker
Hvordan skal kommunen da få fortalt deg hva du skal gjøre?
Her kan løsningen bli langt mer gammeldags enn vi er vant til.
Drammen kommune vurderer flere steder som mulige fysiske informasjonspunkter.
– Vi har tidligere hatt legevakta som nødsentral. Men den ligger midt i Drammen sentrum, og vil i praksis være vanskelig for alle innbyggerne å komme seg til, sier Aamodt.
Kommunen undersøker blant annet om deltidsbrannstasjonene i Svelvik og Mjøndalen kan bemannes kontinuerlig under en krise.
Knutepunkter, innbyggertorg og biblioteker vurderes også. Og kirkene.
– Kirkene kan være et sted å samles når det skal ut informasjon. Kirkeklokkene kan betjenes manuelt, og kan være effektive når det kommer til å påkalle folks oppmerksomhet, sier Aamodt.
I et samfunn der nesten all informasjon finnes noen tastetrykk unna, kan altså flere hundre år gammel teknologi igjen bli viktig.
Hører du kirkeklokkene ringe under et langvarig strøm- og kommunikasjonsbrudd, kan det være et signal om at du bør oppsøke kirken for informasjon.
Vannet vil trolig vare lenger
På ett viktig område er Drammen forholdsvis godt rustet.
Mye av vanndistribusjonen er basert på selvfall. Derfor kan vannforsyningen opprettholdes i store deler av kommunen selv om strømmen blir borte.
Kommunen har også nødstrømsaggregater som kan kobles til kritiske pumpestasjoner.
Det betyr likevel ikke at alle vil ha vann.
Noen abonnenter kan få redusert trykk, mens andre kan miste vannforsyningen helt.
Kommunen opplyser at innbyggere som mister vannet som følge av strømbrudd, etter kommunens avtalevilkår skal kunne hente vann fra kommunens nødvannsforsyning innen åtte timer.
Nødvannet skal dekke grunnleggende behov som drikke, håndvask og skylling av toaletter.
Men hvordan skal vannet hentes?
Det er likevel ett ord i kommunens svar som blir viktig dersom strømbruddet varer lenge: hente.
For hvordan henter man nødvann dersom bilen etter flere døgn ikke lenger har strøm eller drivstoff?
For en familie som bor noen hundre meter fra et utleveringssted er det kanskje overkommelig å bære vannet hjem. Bor man flere kilometer unna, er situasjonen en annen. Vann er tungt. Ti liter veier omtrent ti kilo – og myndighetenes råd om egenberedskap tar utgangspunkt i flere liter vann per person per døgn.
En eldre person, en bevegelseshemmet eller en familie med små barn kan vanskelig spasere flere kilometer med vannkanner.
Og jo lenger strømbruddet varer, desto mer usikkert kan det bli om bilen er et alternativ. Elbilen kan ikke nødvendigvis lades, mens bensin- og dieselstasjonene er avhengige av både strøm, fungerende forsyninger og drivstoff på tankene.
Det illustrerer et problem som går igjen i nesten alle deler av beredskapen:
Én løsning er ofte avhengig av at en annen løsning fortsatt fungerer.
Nødvannet kan finnes. Men du må kunne komme deg til det – og få det med deg hjem.
Huset blir kaldere
Hvor alvorlig et langvarig strømbrudd blir, avhenger i stor grad av når på året det skjer.
Et døgn uten strøm en mild septemberdag er noe helt annet enn flere døgn uten strøm når gradestokken viser 15 minusgrader.
Drammen kommune har per i dag ingen fast ordning med oppvarmede «varmestuer» som automatisk åpner etter et bestemt antall timer uten strøm.
Ved en langvarig eller ekstraordinær hendelse kan kriseledelsen vurdere behovet.
Sivilforsvaret kan også komme inn.
Ved et omfattende strømbrudd fungerer Sivilforsvaret som en forsterkningsressurs for kommuner, politi, brannvesen, helsevesen og andre offentlige beredskapsaktører.
De kan blant annet etablere teltløsninger, varme og lys for innsatspersonell eller befolkningen, bistå med informasjonspunkter og mottakssteder og støtte evakuering dersom for eksempel helse- og omsorgsinstitusjoner må tømmes.
Sivilforsvaret kan også bistå myndighetene med å etablere oppvarmede samlingssteder og evakueringssentre i eksisterende bygg.
Men de kommer ikke automatisk fordi strømmen har gått.
Sivilforsvaret settes inn etter anmodning fra offentlige beredskapsaktører. Det finnes heller ingen bestemt tidsgrense – for eksempel 24 eller 48 timer – for når de rykker inn.
Sivilforsvaret har ikke et lager av store nødstrømsaggregater
Det er lett å forestille seg Sivilforsvaret som en ressurs som kan komme med store aggregater når strømmen forsvinner.
Slik er det ikke nødvendigvis.
Sivilforsvaret i Drammensområdet har ikke eget aggregatutstyr beregnet på å erstatte strømforsyningen til kommunale bygg, helsetjenester eller annen kritisk infrastruktur.
Samfunnskritiske virksomheter har ofte egne løsninger. Sivilforsvaret kan derimot bistå med drift av slikt utstyr.
Mye av materiellet Sivilforsvaret disponerer er dessuten beregnet på å dekke egne avdelingers behov under innsats.
De har imidlertid alternative sambandsløsninger som ikke er avhengige av det ordinære mobilnettet eller internett.
Det gjør at beredskapsapparatet kan kommunisere selv når telefonen din ikke lenger kan det.
Så begynner drivstoffet å bli viktig
Etter hvert oppstår et nytt problem: Aggregater går ikke på gode intensjoner. De trenger drivstoff.
Det samme gjør ambulanser, brannbiler, politibiler, kommunale kjøretøy, Sivilforsvarets biler og tankbilene som skal transportere mer drivstoff.
Og bensinstasjonene er også avhengige av strøm.
Morten Brekke i DRIV Service, som har hovedkontor i Hokksund, peker på en utfordring som lett blir oversett:
– Drivstoffet vil ta slutt på et eller annet tidspunkt.
Dieselaggregater kan sørge for strøm til pumpene på en bensinstasjon. Men det betyr ikke nødvendigvis at betalingsløsningene virker.
Og selv en bensinstasjon som både klarer å pumpe drivstoff og gjennomføre salg, har bare en begrenset mengde bensin og diesel i tankene under bakken.
– Også drivstofftankene vi henter drivstoff fra bruker strøm for å pumpe opp leveringene til oss, så i utgangspunktet har vi det vi har i tankene under bakken, sier Brekke.
DRIV Energi har avtaler med kommuner om levering av drivstoff til nødetater.
Private husholdninger må i langt større grad klare seg med det de selv har.
Dermed oppstår en kjede av avhengigheter:
Aggregatet trenger diesel. Bensinstasjonen trenger strøm. Tankbilen trenger drivstoff. Terminalen trenger strøm for å laste tankbilen. Og drivstoffet som finnes, kan måtte prioriteres til samfunnskritiske funksjoner.
Elbil eller fossilbil – begge får problemer
En elbil med fullt batteri kan være svært nyttig de første dagene.
Men dersom strømmen forblir borte, forsvinner også muligheten til å lade.
En fossilbil løser ikke nødvendigvis problemet.
DSB anbefaler ikke at elbileiere skal ha en fossilbil i reserve. Rådet er i stedet å tenke gjennom hva man er avhengig av, og hvilke alternativer man har dersom vanlige tjenester forsvinner.
Har du elbil, er det lurt å ha godt med strøm på batteriet.
Har du fossilbil, er det lurt å ha godt med drivstoff på tanken.
Og dersom du er helt avhengig av bil, bør du på forhånd ha tenkt gjennom alternative transportmuligheter.
Kontanter hjelper – men bare så lenge noen kan selge deg noe
Kortterminaler, Vipps, nettbank og minibanker er alle deler av en hverdag som er svært avhengig av strøm og elektronisk kommunikasjon.
Derfor anbefales det å ha kontanter tilgjengelig.
Norges Banks råd, som også formidles av DSB, er å ha noen kontanter hjemme, gjerne i ulike og mindre valører.
Hvor mye du trenger, avhenger blant annet av størrelsen på husstanden, hva du allerede har hjemme og hva du kan få behov for å kjøpe.
Det anbefales også å ha flere betalingsalternativer, ulike betalingskort og gjerne konto i mer enn én bank.
Men også kontanter har en begrensning. De hjelper bare dersom butikken kan holde åpent, har varer å selge og faktisk har en løsning for å ta imot pengene.
Når kjøleskapet blir varmt
De første timene uten strøm er maten neppe det største problemet, men etter hvert blir den det.
Kjøleskapet blir varmt. Frysevarer begynner å tine. Mat som skulle vare i flere dager kan måtte kastes eller spises raskt.
Samtidig kan butikkene ha problemer med både kjøl, frys, lys, betalingssystemer og vareleveranser.
Da er det lurt å ha beredskapslageret klart: Myndighetenes råd er nå at befolkningen skal være forberedt på å klare seg selv i én uke.
Det handler ikke om at myndighetene forventer at alle skal være overlatt til seg selv i sju døgn.
Poenget er at dersom flest mulig klarer seg selv, kan kommuner og nødetater prioritere dem som ikke gjør det.
Noen kan ikke klare seg selv i sju dager
For en frisk voksen er en uke uten normal strømforsyning først og fremst en stor praktisk og psykisk belastning dersom egenberedskapen er god.
For andre kan den bli farlig langt tidligere.
Noen trenger elektrisk medisinsk utstyr. Andre er avhengige av medisiner som skal oppbevares på en bestemt måte. Eldre og pleietrengende kan ha liten mulighet til å hente vann eller oppsøke et informasjonspunkt.
DSB anbefaler at personer med særskilte behov på forhånd tenker gjennom hvordan et strømbrudd vil påvirke dem, og hvilke alternativer som finnes – eksempelvis ekstra batterier, alternative hjelpemidler eller hjelp fra andre.
Personer som mottar kommunale helsetjenester anbefales å undersøke med kommunen hva som gjelder dersom en krise oppstår.
Direktoratet for medisinske produkter og Helsedirektoratet anbefaler dessuten minst sju dagers ekstra forsyning av legemidler og medisinsk utstyr som brukes regelmessig.
Sivilforsvaret er ikke instansen som avgjør hvilke sårbare personer som skal prioriteres. Men dersom kommunen eller helsesektoren trenger hjelp til å distribuere blant annet vann, mat og medisiner, kan Sivilforsvaret bistå.
Hjelpen kan også komme utenfra
Et langvarig strømbrudd i Drammen betyr ikke nødvendigvis at nabokommunene – eller resten av landet – befinner seg i samme situasjon.
Det er viktig.
Sivilforsvaret understreker at det finnes betydelige ressurser utenfor Drammensregionen som kan settes inn.
Et regionalt strømbrudd vil ikke ramme hele Norge, og Sivilforsvarets vurdering er at nødvendige ressurser raskt vil kunne komme utenfra de berørte områdene.
Men dersom hendelsen rammer et mye større område, blir prioritering nødvendig.
I større regionale kriser har Statsforvalteren et særlig ansvar for å samordne og koordinere beredskapsressursene.
Er situasjonen mer alvorlig et annet sted enn i Drammen, sier Sivilforsvaret at de er innstilt på å avgi ressurser og bistå der behovet er størst.
Beredskapen trenger også beredskap
Det er kanskje dette som blir tydeligst ved flere døgn uten strøm: Nesten alle reserveløsninger er avhengige av noe annet.
Mobilmasten har batteri – men batteriet varer ikke evig. Den kan få et aggregat – men aggregatet trenger diesel.
Bensinstasjonen kan ha aggregat – men drivstoffet i tankene tar slutt. Nytt drivstoff kan kjøres inn – men terminalen må kunne laste tankbilen, veiene må være fremkommelige og bilen trenger selv drivstoff.
Du kan holde ruteren hjemme i gang – men bredbåndsnettet utenfor huset må også fungere.
Du kan ha penger på konto – men betalingssystemene trenger strøm og kommunikasjon. Du kan ha kontanter – men butikken må kunne holde åpent og ha varer igjen.
Du kan ha bilen fulladet – men til slutt må også den fylles eller lades igjen.
Reserveløsningene kjøper først og fremst tid. Og hvor mye tid samfunnet trenger, vet ingen før hendelsen faktisk skjer.
Du bør klare deg i sju døgn
Derfor er myndighetenes råd ganske enkelt: Vær forberedt på å klare deg selv i én uke.
Det betyr blant annet nok drikkevann og mat, nødvendige medisiner, alternative muligheter for matlaging og varme, lys, batterier, en batteridrevet DAB-radio og mulighet til å lade telefonen.
DSB anbefaler også noe som ikke kan kjøpes i en butikk:
En beredskapsvenn.
Finn ut hvem du kan hjelpe – og hvem som kan hjelpe deg. Tenk gjennom hvilket utstyr dere kan dele. Avtal gjerne på forhånd hvor dere skal møtes dersom dere ikke lenger får kontakt med hverandre.
Det kan høres unødvendig ut mens mobilen ligger på bordet med full dekning og internett virker.
Men dersom skjermen en dag viser at nettet er borte, kan en avtale inngått på forhånd være langt mer verdifull enn enda en powerbank.
Når stillheten blir problemet
Et langvarig strømbrudd vil være forskjellig om det skjer i juli eller januar. Det vil være forskjell på et lokalt strømbrudd i Drammen og en hendelse som rammer hele Østlandet.
Derfor vil verken kommunen, Nkom eller Sivilforsvaret sette opp en fasit som sier nøyaktig hva som skjer etter ett, tre eller fem døgn.
Men én ting går igjen i svarene.
Jo lenger strømmen er borte, desto flere av systemene vi tar for gitt blir utfordret.
Og Sivilforsvaret peker på en konsekvens som ikke handler om aggregater, vann eller hermetikk.
De tror mange vil oppleve stor uro, bekymring, negative tanker og usikkerhet.
Det bringer oss tilbake til Sten Petter Aamodt i Drammen kommune.
Vi er vant til å vite.
Vi kan sjekke hvorfor strømmen gikk. Hvor feilen ligger. Når den skal være reparert. Hvordan det går med familien. Hvor nærmeste åpne butikk er. Hva kommunen gjør. Hva politiet sier. Hva som skjer i resten av landet.
Så lenge mobilen virker.
Ved et omfattende strømbrudd kan først strømmen forsvinne. Deretter internett. Så deler av mobilnettet.
Og kanskje er det først da vi virkelig oppdager hvor avhengige vi er blitt av å kunne få et svar – med én gang.
Derfor planlegger Drammen kommune nå også for en verden der informasjon igjen må formidles ansikt til ansikt.
På en brannstasjon, biblioteket, et innbyggertorg eller i en kirke.
Og kanskje blir lyden av kirkeklokker noe vi kan komme til å forbinde med en annen form for frelse.
