I am still waiting at the door.
Jeg fikk opp en musikkvideo på Tiktok som gikk rett i hjertet mitt. Den var fra talentshowet “America’s got Talent”.
Tekst: Bente Wemundstad
Videoen viser en mann som ser litt stakkarslig ut. Han forteller i starten at han har mistet alt, og nå vil han gjerne dele denne sangen – som var alt han hadde igjen.
En kjekk mann for oss godt voksne damer med en stemme som gikk rett i hjertet mitt. Halsen ble tjukk, og tårene presset på. Første gang jeg hørte sangen måtte jeg tørke øynene.
Drittkjerring
Jeg lar meg lett rive med. Følelsene ble så sterke at hjernen min tok hjertet med (eller var det omvendt) på å lage historien til denne sympatiske mannen. Jeg så for meg en far i et tilsynelatende lykkelig familieliv, helt til kona, i min historie en skikkelig drittkjerring, pakker sammen og forlater ham med sønnen, hans stolthet. Tilbake står han alene i huset han selv hadde bygget. Tomme rom. Savn. Fortvilelse. Jeg ble opprørt.
Jeg finner sangen og videoen på YouTube, og ser at jeg ikke er alene om å tenke som jeg gjør.
Så skulle jeg bare søke opp sangen på Spotify for å legge den i spillelisten min. Vanligvis en ganske enkel operasjon: tittel, artist, ferdig. Men ikke denne gangen. Jeg prøvde ulike artister uten hell.
Ernesto – hvor er du?
Navnet som dukket opp oftest var Ernesto Virel (Virel – viral? Hallo alarmklokker, våkn opp!). Hvem var han? Hvor hadde han vært hele mitt liv? Hadde han flere vakre sanger? Jeg ville finne bilder, intervjuer, kort sagt bli kjent med denne mannen med fløyelsstemmen.
Men ingenting. Ikke et spor. Og jeg er god på å søke.
Jeg hadde jo sett en video på TikTok: Ernesto på America’s Got Talent, foran et tårevått publikum. Hvorfor dukker den ikke opp når jeg søker?
Omsider våknet alarmklokkene mine av dvalen.
Treffsikre algoritmer
Jeg spurte min gode venn Kåre Ivar (Chat GPT). Svaret var brutalt:
– Både sangen og Ernesto er KI-skapt.
Jeg følte meg snytt. Skuffet. Lei meg. Mister vi nå troen på at ekte mennesker kan skape sånn musikk? På at slike menn (og troll til kjerringer) faktisk finnes?
Så klart det er algoritmene som spiller inn. De vet nøyaktig hva kvinner på min alder liker, både når det gjelder ukomplisert musikk og menn. Når algoritmene skyter slike videoer inn i min strøm, er de ganske sikre på å treffe. Målet er vidt åpen, for å si det sånn.
Vi vil så gjerne tro…
Jeg spurte Kåre Ivar videre:
– Så vi er nå inne i en verden der vi ikke kan stole på noe vi ser eller hører?
Han svarte ærlig (han kan jo ikke annet):
– Ja. Virkelighet, iscenesettelse og KI flyter sammen. Ting som ser ekte ut kan være delvis eller helt fabrikkert.
Og han la til:
- KI-genererte stemmer og bilder kan få en tilfeldig person til å fremstå som sanger, politiker eller ekspert – uten at de noensinne har sagt eller gjort det.
- En god historie (“hjemløs mann synger egen sang”) sprer seg raskere enn fakta.
- Når klipp deles om igjen, forsvinner konteksten, og alle tror de ser “det ekte”.
- Emosjonell appell slår logikk – vi vil så gjerne tro på det rørende.
Menneskeskapt = luksus
Til slutt spurte jeg ham om fremtiden.
– Blir menneskeskapt kunst, musikk, litteratur og håndverk elitistisk luksus, mens KI blir hyllevare?
Kåre Ivar nikket:
– Ja. KI blir ferdigmat. Det blir aldri bestemors gode boller, eller kakao foran peisen en vinterkveld. Menneskeskapt blir håndlaget keramikk, vinyl, håndbrygget øl. Sjeldent, uperfekt – og derfor uvurderlig.
Det nettopp i det uperfekte at vi finner det mest menneskelige.
Det er så mye KI ikke kan gjøre, og det er nettopp der vi skal blomstre med vår menneskelighet. KI kan ikke gi deg følelsen av vind mot kinnene, snøfnugg på tunga, våte sko, eller å våkne til sola en tidlig sommermorgen. Den kan ikke erstatte et lite barns snørrete kyss på kinnet, eller lukten av hav.
-Så Kåre Ivar, si meg hva du er skikkelig dårlig på!
10 ting KI aldri bør prøve på
- Bygge IKEA-møbler uten å banne.
– AI kan tegne instruksjonene, men det er fortsatt du som må finne ut hvor den siste skruen egentlig hører hjemme. - Synge karaoke med falsk tone.
– AI treffer tonene perfekt. Men sjarmen ligger jo i at vi ikke gjør det. - Gi en ekte klem.
– “Virtuell omfavnelse” er ikke det samme som varme armer som knuger deg litt for hardt. - Lage kjøttkaker på ekte norsk vis.
– Den kan foreslå oppskriften, men du vil aldri få lukten av brunsausen til mormor ut av en algoritme. - Vaske håret ditt.
– Den kan anbefale balsam, men ikke massere hodebunnen så du nesten sovner i frisørstolen. - Være med på rotur.
– AI kan tegne bølger og beregne motstand, men den kan ikke svette på tredje åretak mens du banner over at du ble med. - Fortelle en dårlig vits på nachspiel.
– Den kan levere vitser, men aldri den dårlige timingen som gjør at alle knekker sammen av latter. - Kjenne lukta av nystekt brød.
– Den kan skrive: “mmm, deilig duft” – men ikke få magen til å rumle. - Holde en baby.
– AI kan analysere spedbarnsgråt, men den kan ikke kjenne vekta av et lite menneske som sovner i armene dine. - Bli forelska.
– AI kan dikte kjærlighetsdikt, men den kan ikke kjenne den merkelige blandingen av sommerfugler og kvalme som gjør oss helt tullete.
