Hvorfor saltes det ikke overalt? Når blir gata brøytet? Og hvorfor havner snøen i innkjørselen?
Hver vinter mottar kommunen mange spørsmål om brøyting og vinterdrift. Her finner du svar på de vanligste spørsmålene. Denne artikkelen gir oversikt over hvordan brøyting, fresing, salting og strøing foregår – og hva som gjelder for både offentlige og private arealer.
Hvorfor er nabogata brøytet, men ikke vår?
Brøytemannskapene følger faste roder, som er geografisk inndelte områder. Nabogater kan tilhøre ulike roder og ha forskjellig prioritet. Selv om én gate er brøytet, kan en annen stå for tur senere.
En rode kan bestå av flere gater eller kvartaler og brukes for oppgaver som brøyting, feiing og renovasjon.
Kan manglende brøyting meldes inn?
Ja. Manglende eller mangelfull brøyting kan meldes inn via kommunens tjeneste «Meld inn feil», tilgjengelig både på nett og i app.
Hvorfor legges snøen på min side av veien?
Snøen legges alltid til høyre i kjøreretningen. Dette kan føre til at enkelte innkjørsler får mer snø enn andre, men metoden er nødvendig for sikker og effektiv brøyting.
Fortau på skolevei er ikke brøytet – hvorfor?
Fortau langs skoleveier har høy prioritet. Dersom disse ikke er brøytet, anbefales det å melde dette inn slik at det kan følges opp raskt.
Hvorfor freses snø inn på privat eiendom?
Det er tillatt å legge snø inntil tre meter innenfor asfaltkanten, også på privat grunn. I skrånende terreng kan snøen sige noe lenger. Fresing brukes når brøytekantene blir for høye til at snøen kan legges til siden.
Hvorfor brukes fres i stedet for plog?
Plog brukes der det er plass til snøen. Når dette ikke lenger er mulig, må fres benyttes. Hekker, gjerder og murer bør stå minst 1,5 meter fra regulert veikant og være robuste nok til å tåle brøyting.
Kan de brøyte private innkjørsler når de først er ute?
Nei. Brøytemannskapene har kontrakt som forbyr private oppdrag under kommunal brøyting.
Kan snø fra gårdsplassen legges i veien?
Nei. Snø fra privat eiendom skal ikke legges i vei eller fortau. Dette kan skape farlige situasjoner for både fotgjengere og bilister.
Hvorfor saltes det ikke overalt?
Salting skjer kun på roder med kollektivtrafikk, etter politisk vedtak. Hovedårsaken er hensyn til miljøet.
Når saltes det?
Salting brukes når det er nødvendig for trafikksikkerheten, for eksempel ved underkjølt regn eller ekstremt glatte forhold.
Når strøs det?
Strøing skjer etter faglige vurderinger og innmeldte behov. Innbyggere kan melde behov via kommunens nettsider eller app.
Prioritering og rekkefølge
Brøyting skjer etter fastsatte vinterdriftsstandarder i denne rekkefølgen:
- Kollektivtraseer og hovedveier
- Gang- og sykkelveier samt fortau
- Samleveier
- Boliggater
Når alt mannskap er ute, er om lag 65 enheter i arbeid samtidig.
Når starter brøytingen ved snøfall?
Utkalling skjer én time etter at terskelen er nådd:
- Kollektiv- og hovedveier: 1 cm
- Gang- og sykkelveier / fortau: 2 cm
- Samleveier: 3 cm
- Boliggater: 5 cm
Ved langvarig snøfall kjøres rodene fortløpende, og det ryddes grundigere når snøværet er over.
Hvem har ansvar for hvilke veier?
Drammen kommune har ansvar for kommunale veier.
Fylkeskommunen har ansvar for fylkesveier, mens Statens vegvesen har ansvar for europa- og riksveier.
Når brøytes hva?
| Veitype | Igangsettes | Gjennomkjøringstid |
| Busstrasé (saltes) | 1 cm | 2 timer |
| Hovedveier | 3 cm | 3 timer |
| Boligveier | 5 cm | 5 timer |
| Gang- og sykkelveier | 2 cm | 3 timer |
| Fortau – sentrum | Gårdeiers ansvar | Gårdeiers ansvar |
| Fortau – øvrige | Som gang- og sykkelvei | Som gang- og sykkelvei |
Ved store snømengder eller kraftig snøfokk kan det ta lengre tid.
Snø på privat eiendom – hvorfor og hva gjelder?
I tettbygde områder som Drammen er det ofte begrenset plass. Av hensyn til trafikksikkerhet og fremkommelighet må snø noen ganger brøytes eller freses inn på privat eiendom. Bortkjøring av snø er kostbart og prioriteres hovedsakelig i sentrumsområder.
Alternativet – redusert fremkommelighet og færre parkeringsplasser – er ikke gunstig for verken trafikanter eller grunneiere.
Grunneiere bes om å flytte slik snø kun innen egen eiendom, og ikke tilbake i vei eller fortau.
Snødeponi og tipping
Det er ikke tillatt å tippe snø i Drammenselva, Drammensfjorden eller i park- og friområder via kommunale veier. Kommunen har egne deponier for snø fra kommunale veier. Andre aktører må inngå avtaler med private grunneiere.
