Hvordan var det egentlig å vokse opp i Solåsblokka på Åssiden?
I denne arkivsaken fra 2010 deler barndomsvenner minner fra det mange omtaler som «Lofotveggen».
Tekst og foto: Bente Wemundstad
Allerede den gang inviterte tre av «ungene» til gjenforeningsfest. Siden har minnene levd videre – og i 2023 markerte beboere og tidligere beboere 50-årsjubileet for blokka, som sto ferdig i 1973 med sine 139 leiligheter fordelt på 15 etasjer.
– Utrolig følelse å stå her igjen! Minnene bare strømmer på, sa Roger Andersen (44), en av initiativtakerne til gjenforeningsfesten. Med seg hadde han Hanne Engen Book, datteren til vaktmester Engen, og Nina Nilsen – som het Berntsen da hun bodde i blokka.
God barndom
De tre barndomsvennene hadde fortsatt kontakt, og mimrer mye om oppveksten i blokka.
– Jeg kom fra en leilighet med et rom og kjøkken, fortalte Nina.
– Det var rene himmelriket å få fire rom og kjøkken, badekar og veranda. Jeg fikk eget rom, og det var stort!
30.000 kroner betalte foreldrene hennes i innskudd på leiligheten da blokka var ganske ny.
– Jeg var allerede erfaren blokkbeboer da jeg flytta inn her som sju-åring, sa Roger.
– Vi kom fra Sørensvingen der vi bodde i 10. etasje, og nå flyttet vi inn i tredje etasje.
Roger bodde i en hjørneleilighet og hadde således tilgang til ytterveggen. Der satte han sitt eget varemerke, et merke som ble værende i mange år før blokka ble pusset opp igjen.
– Jeg klinte ei brødskive med sjokopålegg rett på veggen, flirte han.
– Det merket var veldig synlig lenge.
Rampestreker
Videre fortalte de tre vennene om brentball, kaste på stikka, huskeapparater som de veltet og mye trygghet og moro. Og særlig vannballongkriger.
– Klart det var fristende å kaste vannballonger ut fra verandaene! Vi klarte jo ikke helt å motstå det da.
Men det ble forbudt etter at en guttunge hadde kastet en vannballong ned og traff en eldre frue så hun nesten døde av skrekk.
– Jeg traff et blomsterbed, noe som gjorde at jord sprutet opp på den hvite veggen. Da kom vaktmester Engen og beordret meg til å vaske veggen, husket Nina.
– Men pappa var aldri en streng og ekkel vaktmester? Hanne spurte barndomsvennene.
– Nei, han var både snill og streng. Og han brydde seg, sier de to andre.
Eget samfunn
Solåsblokka var et samfunn i seg selv. Det var barnehage der, og et festlokale som ble brukt til bingo og andre felles aktiviteter. Det ble også leid ut til private fester, som til Rogers konfirmasjon.
– Det jeg husker best ved å vokse opp her, er at det var trygt og at det alltid var noen å leike med. Vi trengte ikke gå langt, dette var vår verden, sa Nina.
– Ja, det var godt å bo her. Selv bodde jeg her så lenge mutteren syntes det var greit. Ble pent geleidet ut da jeg var en 18-19 år, sa Roger.
Hanne ble etter hvert annenhver helg-barn i blokka. Men hun var definitivt en av gjengen.
– Hadde jeg måttet velge mellom Solåsblokka eller andre blokker her i byen når min sønn vokste opp, ville Solåsblokka vært førstevalget. Men det har blitt så dyrt her! Leilighetene koster opp mot to millioner nå, sa Hanne.
Det var en god barndom, det er de tre enige om.
Stor fest
De håpet å få samlet rundt 90 “unger” 25. september i santitetshuset i Åslyveien, og vennegjengen var forventningsfull. Spekemat og DJ var planlagt, og moro og mimring.
Festen ble en suksess – og ble gjentatt da Solåsblokka markerte sitt 50-årsjubileum i 2023.
