Da Tanya Ann Syla mistet begge foreldrene som 12-åring, satt hun igjen med spørsmål hun aldri fikk svar på. Nå håper hun å finne en form for ro.
Fra arkivet: Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i april 2010.
Tekst og foto: Bente Wemundstad
– Jeg vet ikke helt om det ble den store kontakten, jeg føler det i alle fall som før, selv om Gro-Helen fortalte meg at pappa har gått sammen med meg hele livet, sier Tanya Ann.
Moren syk
Tanya Ann mistet mor og far med tre måneders mellomrom da hun var 12 år. Da bodde hun i Tyskland på grunn av farens stilling som offiser i det amerikanske luftforsvaret. Moren ble syk av kreft, og ville hjem til Norge for behandling. Men Radiumhospitalet kunne ikke gjøre mer for henne, og det led mot slutten da faren skulle fly til Norge for å besøke sin elskede kone. Flyet styrtet og faren døde.
– På slutten av livet gjentok mamma hele tiden at ”pappa roper på meg!” Mine foreldres kjærlighetshistorie var ganske rørende, de var veldig flinke til å ta vare på hverandre. Blant annet sendte de meg og broren min til besteforeldrene mine rett som det var for at de skulle få reist bort og pleid kjærligheten, forteller Tanya Ann.
Vilter unge
– Jeg var en mildt sagt vilter unge, smiler Tanya Ann. – Mens resten av familien var av det rolige slaget, var jeg umuliusen. Ungdomstiden ble også ganske vill, og jeg roet meg vel egentlig ikke før jeg fikk en datter da jeg var 18.
Tanya Ann har tatt noen valg opp gjennom årene som hun føler foreldrene ikke ville ha bifalt. Derfor søkte hun å få kontakt med faren, slik at hun kunne få en slags tilgivelse.
– Jeg er ikke sikker på om det ble slik. Gro-Helen forsikret meg om at pappa hele tiden har vært sammen med meg, også da jeg tok valgene. Det føles ulikt ham, fordi han var en meget striks mann som syntes det var vanskelig å holde styr på meg, sier hun. – Men det var godt å være sammen med Gro-Helen og føle at det kanskje kunne være noe fra pappa i det hun sa. Jeg håper det.
Programmet vises i morgen kveld på Kanal FEM.
