– Vi var bare damer som sydde, og det var et godt arbeidsmiljø på systua. En mann, som jeg mener het Arne Hansen, skar opp stoffet, mens vi andre sydde. Arbeidstida var fra 07.00 til 16.00, og vi likte oss godt alle sammen på fabrikken med Hoven som sjef, forteller Reidun Finsrud (81).
Tekst og foto: Tom Helgesen
Hun jobbet på Skoger Konfeksjon i flere år på 1960-tallet, og husker godt både fellesskapet og hverdagen.
– Jeg vokste opp ved Krøderen, men flyttet til hybelhuset i Bjørnerudkroken da jeg var rundt 18 år. Praktisk nok lå hybelhuset rett over gata for fabrikken. Vi hadde felles kjøkken, men eget soverom. Tre stykker delte kjøkkenet. Miljøet var bra, og vi ble godt kjent med hverandre siden vi både jobbet og bodde på samme sted, sier hun.
Det eneste hun ikke trivdes med, var kjellervasken:
– Vaskerommet var skummelt, med mus som pilte over gulvet. Jeg var raskt ferdig der nede, men vi satte opp musefeller for å holde dem unna hyblene. Heldigvis fungerte det bra, smiler hun.
Reidun sydde den kjente Skogerbuksa i tre–fire år. For henne er minnene levende – og de gir en menneskelig innfallsvinkel til historien om Drammens Uldvarefabrik og Skoger Konfeksjon.
Drammens Uldvarefabrik og Skoger Konfeksjon
Hvis du kjører ned Unelsrudlina og tar brått til høyre ned Klevjerveien, passerer du snart brua der elva Bremsa går under veien. Elva har sin videre ferd mot Sandebukta, men noen gamle industribygninger kommer til syne. Dette er industrihistorie som stammer fra Drammens Uldvarefabrik og Skoger Konfeksjon.
Riktignok ligger anlegget i dagens Holmestrand kommune (tidligere Sande), men det bar opprinnelig navnet Drammens Uldvarefabrik. Før 1964 var Skoger og store deler av Drammen en del av Vestfold fylke. Postadressen til fabrikken var Skoger med Skoger stasjon som nabo, og gründeren kom fra Drammen.
Willem Stibolt satte i gang
Bak etableringen stod den svært engasjerte og energirike Willem Stibolt (1859–1939). Han bodde på Øren gård i Drammen og etablerte blant annet Tronstad Brug i Lier, Foss Mølle og A/S Selvik Brug (Sande Paper Mill). På 1880-tallet kjøpte han også opp store skogeiendommer i Lier, Modum, Skoger og Sande.
Stibolts mange prosjekter varte ikke alltid så lenge. I 1910 overdro han derfor konfeksjonsfabrikken ved Bremsa til A/S Drammens Plysch- og Uldvarefabrik. Bedriften produserte garn, tøyer og tepper, og her var det både spinneri, veveri, beredningsanstalt og farveri.
Sørlendingen som skapte stabilitet
Det var først i 1924 at fabrikken fikk varig stabilitet, da Emanuel Tobias Hoven fra Mandal dukket opp. Han hadde tekstilutdannelse fra Norrköping – Nordens tekstilhovedstad – og tok med seg fire arbeidsomme sønner: Olav, Harald, Leiv og Reidar. Alle fikk utdannelsen sin i Sverige og ble en del av driften fra 1928. Bygningene eies fortsatt av familien Hoven.
En hjørnesteinsbedrift
Bedriften vokste raskt. Like før 2. verdenskrig sysselsatte den rundt 90 ansatte – et stort antall i ei lita bygd i grensetraktene mellom Sande og Skoger. Kundene fantes over hele landet, og en av de store var Den Norske Marine i Horten.
En bukse kostet i starten 15 øre. Det høres lite ut i dag, men var en betydelig sum for 120 år siden.
Skogerbuksa ble et begrep i distriktet i mange tiår. I storhetstiden ble det produsert 1000 bukser i uka.
Oldebarnet fører historien videre
Dagens eier av bygningsmassen er Anders Hoven Dahlman, oldebarnet til Emanuel Tobias Hoven.
– Etter hvert ble Skoger Konfeksjon utskilt som eget selskap. Da var det rundt 30 ansatte, men produksjonen stanset i 1975, forteller han.
Bedriften hadde sitt eget kraftverk fra 1902, utvidet i 1924. Sande elektrisitetsverk kjøpte overskuddskraften fra 1960-tallet, men i 1997 ble det lagt ned.
– Jeg har lyst til å starte opp igjen kraftverket, men det viser seg å være en langdryg prosess. Selv med eksisterende demning og intakt kraftverk må jeg søke konsesjon og gjøre en full miljøteknisk undersøkelse, sier Dahlman.
Fra industri til boliger og lager
Da bukseproduksjonen stoppet i 1975, ble lokalene gradvis tømt. Noen maskiner ble solgt til Skreia, og fra 1977 ble lokalene leid ut. I dag er hyblene bygget om til leiligheter, mens fabrikken blant annet huser lager for J.A. Magnussen Engros AS og firmaet Anesi Klima AS.
Anders Hoven Dahlman kjøpte bygget i 2017. Han drev Holland Boring AS på stedet frem til 2023, og driver nå Dahlman Anlegg og Boring AS.
Et stykke industrihistorie
Drammens Uldvarefabrik og Skoger Konfeksjon er et stykke industrihistorie fra vårt nærområde. Beliggenheten var ikke tilfeldig – vannkraften fra Bremsa var grunnlaget for etableringen, slik det var for mange industribedrifter på slutten av 1800-tallet.
Og for mange unge arbeidere, som Reidun Finsrud, ble fabrikken både arbeidsplass, fellesskap og minner for livet.
