Kaniner, gamle traktorer, treskjæring, slektsforskning og lokalhistorie. På Tangenkaia søndag kunne drammensere oppdage hvor mye som faktisk foregår i lag og foreninger rundt om i byen – og kanskje finne en ny interesse på veien.
Kulturverndagene på Tangenkaia ble søndag et stort utstillingsvindu for frivilligheten og kulturarven i Drammen.
Hele 45 lag og foreninger hadde meldt seg på arrangementet i regi av Kulturarvforum i Drammen. Bare et par måtte melde avbud.
Bror Meyer, leder i Drammen Historielag, var strålende fornøyd med både publikumsoppmøtet og bredden blant utstillerne.
Og bredden var stor.
Populære firbeinte
For de yngste var det kanskje ikke lokalhistorien som lokket aller mest.
Skoger Bondelag hadde tatt med seg både kaniner, sauer og lam, og tidvis sto barna i lang kø for å få hilse på dyrene.
Gamle traktorer og bilder fra Norsk Motorhistorisk Senter på Burud vakte også interesse.
For de voksne var det minst like mye å utforske. Her kunne man gå fra stand til stand, få vite mer om tilbudene som finnes i byen – eller kanskje oppdage en hobby man ikke visste at man hadde lyst til å begynne med.
Historieinteresserte kunne blant annet møte flere av kommunens historiske foreninger, Buskerud bygningsvernsenter, Fortidsminneforeningen og Drammen Guideforening.
Vil gjøre Per Sivle aktuell igjen
Sivlelaget var også på plass. Laget arbeider for å løfte fram dikteren og forfatteren Per Sivle for nye generasjoner, og holder nå på med å lage klassesett med Sivles diktning til bruk i skolen.
– Per Sivles diktning blir aldri utdatert, mener styreleder Fredrik Galtung og styremedlem Wenche Margrethe Galtung.
Allerede 19. september inviterer laget til seminar på Strømsfjerdingen. Temaet er «Den revolusjonære Sivle».
– Da kommer universitetslektor ved USN, Leif Sletvold, for å fortelle om det berømte «Torvslaget», som var mye av bakgrunnen for Sivles eneste roman «Streik», forteller Wenche Margrethe Galtung.
Fra 40 treskjærere til ti
Noen av foreningene på Tangenkaia håpet også å lokke nye medlemmer til gamle håndverk.
Quilteforeningen viste fram arbeidene sine, mens Treskjærerklubben ved Åssiden Seniorsenter demonstrerte hva som kan skapes med tre og gode hender.
Men akkurat denne tradisjonen kunne gjerne trengt noen flere hender.
– For noen år siden fylte vi kjelleren på seniorsenteret med 40 treskjærere på klubbkveldene. Nå er vi bare ti igjen. Og de fleste er damer, forteller Turid Joval.
Muligheten til å prøve finnes fortsatt. Allerede mandag 7. september starter et nytt kurs i treskjæring på Åssiden Seniorsenter. Det er bare å møte opp mandag formiddag. Klubben samles også torsdag kveld.
– Det er så mye fint man kan lage, sier Joval.
Kan finne oldeforeldrene på nettet
En interesse som derimot har fått helt nye muligheter i den digitale tidsalderen, er slektsforskning.
Bertil Swerin, nestleder i Buskerud Slektshistorielag og Kulturarvforum, hjelper gjerne drammensere som ønsker å finne ut mer om hvor de kommer fra.
Onsdag 9. september arrangeres første kveld i et grunnkurs i slektsgranskning på Strømsfjerdingen i Nedre Eiker vei.
Ivan Kristensen skal vise deltakerne hvordan de kan lete etter de rette forfedrene gjennom digitale kilder, og gå gjennom grunnleggende metodikk og de viktigste kildene for slektsforskere.
Vurdering av antikviteter
Antikvitetseksperten Ellen Ørsnes, kjent fra Antikviteter og snurrepiperier på NRK, hjalp publikum med å verdivurdere det de måtte av av malerier eller gjenstander. Hun har også skrevet syv bøker, og hadde med seg noen for salg. Det var stort sett folk foran hennes stand hele tiden.
De blå skiltene har fått QR-koder
Også Drammen Historielag hadde en liten nyhet å slippe på Tangenkaia.
De velkjente blå skiltene som forteller historier om bygninger og steder rundt omkring i Drammen, har nå fått en digital inngang.
Historielaget har laget en brosjyre der skiltene er utstyrt med QR-koder. Dermed kan drammensere og besøkende skanne seg videre til mer informasjon om stedene og historiene bak dem.
På en dag viet kulturarven var kanskje akkurat det ganske passende: Historien er gammel – men måtene vi finner den på behøver ikke å være det.
