I FULL GANG: Grunnarbeidene til det som skal bli en prakthage på Fossesholm, er i full gang. Foto: Tore Shetelig

Prakthagen på Fossesholm gjenoppstår

20 års forberedelser, med masse undersøkelser i bakken, er unnagjort – når en prakthage til fem millioner åpnes på Fossesholm på sensommeren i år.

Tekst: Tore Shetelig

Lørdag 30. august er satt som åpningsdato, samtidig med Eiker Matfestival. En storslått hage fra 1700-tallet blir gjenskapt, takket være grundig forarbeid – for å finne ut hvordan det så ut i herregårdens glansdager.

-Jeg har holdt på med dette i nesten 20 år. Det har vært veldig spennende. Vi har gjort seks arkeologiske utgravninger og to georadarundersøkelser. I tillegg kommer arbeid med historisk dokumentasjon. Vi har fått fem millioner kroner av Sparebankstiftelsen – til å gjennomføre prosjektet, forteller Ellen Pauline Steen til BY Drammen.

EN STOR ATTRAKSJON: -Anlegget en stor attraksjon, som kommer til å skape ekstra liv og røre på Fossesholm, sier museumsleder Ellen Pauline Steen.

Har plantet allerede

Hun er leder av muséet på Fossesholm i Vestfossen, en jobb hun har hatt siden 1998.

I høst ble det plantet nærmere tusen stykker av den eviggrønne busken buksbom. Det er også blitt raket ut tonnevis med grus – i sirlige ganger. Arbeidet med hagegjerdet er også godt i gang. Anleggsgartner Bjørn-T. Bjerknes har fått jobben på Fossesholm, og har fortsatt flere gravemaskiner i drift – selv om vi nå er kommet inn i adventstiden.

-En stor attraksjon

-Alle undersøkelsene i bakken ble gjort for å finne spor av det gamle anlegget. I tillegg ville vi se om vi fant noen av plantene fra gamle dager. Vi fant strukturen på det gamle anlegget, men når det gjelder trær og planter, har vi lite å holde oss til. All dokumentasjon forsvant i kjølvannet av at gården gikk konkurs i 1822, sier Ellen Pauline Steen.

Det eneste som ble funnet i bakken, som minnet om planter, var bringebærfrø fra 1750.

En struktur etter en alé – med enten linn eller ask ble funnet igjen etter utgravningene.

-Vi har derfor valgt å plante en alé med linnetrær til våren. Det blir også hasselganger – på tvers av hagen. Springvann skal vi også ha. I det hele tatt blir anlegget en stor attraksjon, som kommer til å skape ekstra liv og røre her, sier Ellen Pauline Steen.

SLIK BLIR DET: Slik vil hagen se ut – når den åpnes siste helgen i august 2025. Tegning: Fossesholm herregård.

En hage med aktivitet

-Det blir jo en veldig heving av stedet – totalt sett?

-Å, ja. Hittil har det jo bare vært «se, men ikke røre» innendørs. Nå blir det helt omvendt i hagen. Der blir det aktivitet – på en helt annen måte. Vi skal holde kurs – i samarbeid med hagelaget i Øvre Eiker. Vi lager også redskap som ble brukt på 1700-tallet, slik at det blir et autentisk preg over jobbinga i hagen.

-Egen gartner har vi også ansatt. Han heter Kjell Anders Lier, og bor i Tønsberg. Vi har hentet ham fra Jarlsberg Hovedgård. Kjell Anders bare klør i fingrene etter å komme i gang med planting til våren, så fort tælen er gått i bakken, sier Ellen Pauline Steen.

Folk kan få jobbe selv i hagen – hvor alt skal dyrkes økologisk.

Besøkstallet vil øke

Mellom 14.000 og 15.000 mennesker besøker Fossesholm herregård i løpet av et år. Det tallet kommer garantert til å øke – når hageanlegget innvies på ettersommeren i 2025.

Hagen vil bli på drøye tre mål. Det skal også lages en ny hovedport, i retning sør. Den skal lede inn til hagen.

Utvelgelsen av plantene er allerede i full gang. En del av dem kommer fra Gamle Hvam på Øvre Romerike. Denne gården i Nes kommune var i sin tid stor og velstående. Nå er det museum der, og de er gode på gamle planteslag.

IDYLLISK: Fossesholm herregård er en perle. Nå blir det enda mer idyllisk – når prakthagen kommer på plass.

FAKTA:

Fossesholm herregård

Fossesholm Herregård er en kulturell perle for hele familien.

I 1541 samlet lensherren i Akershus len, Peder Hansen Litle, det enorme Fossgodset. Godset ga grunnlaget for kanskje landets første storsatsing på sagbruksdrift og trelasthandel med Europa. I 1763 kjøpte handelsmann Jørgen von Cappelen gården og en storstilt utbygging og modernisering ble gjennomført.

I dag er hovedbygningen museum, hvor du kan nyte de vakre interiørene fra gårdens storhetstid på 1700-tallet. Resten av gården byr på skiftende kunstutstillinger og hjemmefrontmuseum. Her er det også en brukskunstbutikk og en liten kafé. Barna kan kle seg ut som godseiere, hoppe i høyet, eller hilse på sauer, høner og påfugl.

Våre siste saker her:

Sindre Bråthen (27) forteller om veien ut av rushelvetet
Mandag 26. mai er det klart for en sterk og gripende historie – når Sindre Bråthen...
Dugnad på Skioldhytta
Mandag 15. mai var det igjen dugnad på Skioldhytta. Været var strålende og denne...
Sander (16), Emil (16) og Hans William (17) snekret ny bru
Tre tømrer-elever var i fokus da ordfører Kjell Arne Hermansen klippet snoren...
Ny 17. mai-marsj skal få Norge ut på tur
I anledning Friluftslivets år 2025 er det laget en ny korpsmarsj – og hele 1600...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *