I FULL GANG: Grunnarbeidene til det som skal bli en prakthage på Fossesholm, er i full gang. Foto: Tore Shetelig

Prakthagen på Fossesholm gjenoppstår

20 års forberedelser, med masse undersøkelser i bakken, er unnagjort – når en prakthage til fem millioner åpnes på Fossesholm på sensommeren i år.

Tekst: Tore Shetelig

Lørdag 30. august er satt som åpningsdato, samtidig med Eiker Matfestival. En storslått hage fra 1700-tallet blir gjenskapt, takket være grundig forarbeid – for å finne ut hvordan det så ut i herregårdens glansdager.

-Jeg har holdt på med dette i nesten 20 år. Det har vært veldig spennende. Vi har gjort seks arkeologiske utgravninger og to georadarundersøkelser. I tillegg kommer arbeid med historisk dokumentasjon. Vi har fått fem millioner kroner av Sparebankstiftelsen – til å gjennomføre prosjektet, forteller Ellen Pauline Steen til BY Drammen.

EN STOR ATTRAKSJON: -Anlegget en stor attraksjon, som kommer til å skape ekstra liv og røre på Fossesholm, sier museumsleder Ellen Pauline Steen.

Har plantet allerede

Hun er leder av muséet på Fossesholm i Vestfossen, en jobb hun har hatt siden 1998.

I høst ble det plantet nærmere tusen stykker av den eviggrønne busken buksbom. Det er også blitt raket ut tonnevis med grus – i sirlige ganger. Arbeidet med hagegjerdet er også godt i gang. Anleggsgartner Bjørn-T. Bjerknes har fått jobben på Fossesholm, og har fortsatt flere gravemaskiner i drift – selv om vi nå er kommet inn i adventstiden.

-En stor attraksjon

-Alle undersøkelsene i bakken ble gjort for å finne spor av det gamle anlegget. I tillegg ville vi se om vi fant noen av plantene fra gamle dager. Vi fant strukturen på det gamle anlegget, men når det gjelder trær og planter, har vi lite å holde oss til. All dokumentasjon forsvant i kjølvannet av at gården gikk konkurs i 1822, sier Ellen Pauline Steen.

Det eneste som ble funnet i bakken, som minnet om planter, var bringebærfrø fra 1750.

En struktur etter en alé – med enten linn eller ask ble funnet igjen etter utgravningene.

-Vi har derfor valgt å plante en alé med linnetrær til våren. Det blir også hasselganger – på tvers av hagen. Springvann skal vi også ha. I det hele tatt blir anlegget en stor attraksjon, som kommer til å skape ekstra liv og røre her, sier Ellen Pauline Steen.

SLIK BLIR DET: Slik vil hagen se ut – når den åpnes siste helgen i august 2025. Tegning: Fossesholm herregård.

En hage med aktivitet

-Det blir jo en veldig heving av stedet – totalt sett?

-Å, ja. Hittil har det jo bare vært «se, men ikke røre» innendørs. Nå blir det helt omvendt i hagen. Der blir det aktivitet – på en helt annen måte. Vi skal holde kurs – i samarbeid med hagelaget i Øvre Eiker. Vi lager også redskap som ble brukt på 1700-tallet, slik at det blir et autentisk preg over jobbinga i hagen.

-Egen gartner har vi også ansatt. Han heter Kjell Anders Lier, og bor i Tønsberg. Vi har hentet ham fra Jarlsberg Hovedgård. Kjell Anders bare klør i fingrene etter å komme i gang med planting til våren, så fort tælen er gått i bakken, sier Ellen Pauline Steen.

Folk kan få jobbe selv i hagen – hvor alt skal dyrkes økologisk.

Besøkstallet vil øke

Mellom 14.000 og 15.000 mennesker besøker Fossesholm herregård i løpet av et år. Det tallet kommer garantert til å øke – når hageanlegget innvies på ettersommeren i 2025.

Hagen vil bli på drøye tre mål. Det skal også lages en ny hovedport, i retning sør. Den skal lede inn til hagen.

Utvelgelsen av plantene er allerede i full gang. En del av dem kommer fra Gamle Hvam på Øvre Romerike. Denne gården i Nes kommune var i sin tid stor og velstående. Nå er det museum der, og de er gode på gamle planteslag.

IDYLLISK: Fossesholm herregård er en perle. Nå blir det enda mer idyllisk – når prakthagen kommer på plass.

FAKTA:

Fossesholm herregård

Fossesholm Herregård er en kulturell perle for hele familien.

I 1541 samlet lensherren i Akershus len, Peder Hansen Litle, det enorme Fossgodset. Godset ga grunnlaget for kanskje landets første storsatsing på sagbruksdrift og trelasthandel med Europa. I 1763 kjøpte handelsmann Jørgen von Cappelen gården og en storstilt utbygging og modernisering ble gjennomført.

I dag er hovedbygningen museum, hvor du kan nyte de vakre interiørene fra gårdens storhetstid på 1700-tallet. Resten av gården byr på skiftende kunstutstillinger og hjemmefrontmuseum. Her er det også en brukskunstbutikk og en liten kafé. Barna kan kle seg ut som godseiere, hoppe i høyet, eller hilse på sauer, høner og påfugl.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *