Han skrev om arbeideropprøret i Drammen, hisset på seg makta, trodde han hadde funnet en gullgruve og kjempet for et fritt Norge. Samtidig levde Per Sivle med fattigdom, voldsomme smerter og et mørke han til slutt ikke kom ut av. Til helgen hentes «den revolusjonære Per Sivle» fram igjen i byen som satte dype spor i livet og forfatterskapet hans.
Per Sivle er mannen bak «Den fyrste songen», «Vesle lerka», «Tord Foleson» og «Vi vil oss et land». Nasjonalskalden. Dikteren. Journalisten.
Men han var også mannen som kastet en smørskål i veggen hjemme i Gropa fordi familien var så fattig at kona mente han ikke hadde råd til smør på brødet. Mannen som gikk ut på torget i Drammen og samlet inn penger til en familie som hadde det enda verre – og som svarte «det fikk så være» da politimesteren varslet bot fordi han manglet tillatelse. Og mannen som en vinterdag kom stormende inn til vennene sine i Kristiania og kunngjorde at han var blitt millionær.
Historien om Per Sivle er langt villere enn de gamle dikterportrettene skulle tilsi. Og en overraskende stor del av den utspiller seg i Drammen.
Bare én av seks vokste opp
Peder Eriksen Sivle ble født i Flåm 6. april 1857. Moren Susanna fødte tre tvillingpar – Per var den eneste av de seks barna som vokste opp. Da han var to og et halvt år, døde også moren, og han vokste opp i fosterhjem, for det meste på Brekke ved Stalheim. Tapet fulgte ham resten av livet, og mange tiår senere sang Norge ordene hans: «Den fyrste song eg høyra fekk, var mor sin song ved vogga.»
Hodepinen som forandret livet
Som ung dro Sivle til Kristiania for å studere, med tanke om å bli prest. Så ble han syk og utviklet voldsomme, tilbakevendende smerter i hode og nakke – så alvorlige at videre studier ble frarådet. Smertene fulgte ham resten av livet. Morfin ble brukt som behandling, senere fikk alkoholen en stadig større plass. Bare noen måneder før sin død skrev han til sin nærmeste venn, Anders Hovden: «Og så er det dette at hovudet mitt er reint ut av lage.»
Så ble han millionær
Det er lett å tegne et bilde av Sivle som gjennomført mørk og tungsindig. Det var han slett ikke. Hovden, som kjente ham bedre enn de fleste, beskriver også en mann med voldsom sans for humor og spillopper. Vinteren 1880 dukket Sivle opp hos fattige studentvenner i Kristiania og fortalte at han hadde funnet en gullgruve vestpå – rikere enn forekomstene på Bømlo – og at et engelsk selskap hadde kjøpt driftsretten for en halv million. Han var blitt rik, sa han, og ga vennene én fin avskjedsmiddag før han «ikke lenger kunne omgås dem som før». Det kom aldri noen halv million. Hva som egentlig lå bak, vet vi ikke – Hovden forteller den som ett av mange eksempler på vennens grenseløse evne til å finne på sprell.
Drammen forandrer livet hans
På begynnelsen av 1880-tallet kjøpte faren, hestehandler Eirik Hansen Sivle, hovedbølet Langum i Strømsgodset. Sønnen havnet midt i en by der det politiske temperaturen var langt høyere enn gamle fotografier skulle tilsi. «Der sat Høgre trygt som katten på fleskeskinka; Venstre som musa gøymd i holet,» skriver Hovden. Sivle valgte musa.
I 1881 eksploderte konflikten mellom sagbruksarbeidere og arbeidsgivere i det som ble kjent som Torvslaget – myndighetene satte inn soldater. Ti år senere kom romanen Streik, som gjerne regnes som Norges første arbeiderroman. Den regnes ikke blant Sivles litterært beste, men temaet sier mye om mannen: han stilte seg på den lille manns side, også med pennen som redaktør i Buskeruds Amtstidende, med tekster som «Arbeideren i Drammen» og den nesten uslåelige tittelen «Aanden i Drammen og Drammensadressen til Hs. Ex. Statsminister Selmer».
«Sviker»
Sivle gjorde ikke nødvendigvis det som var politisk klokest for Sivle. Da Venstre ble splittet i striden om Johan Sverdrup, holdt han fast ved Sverdrup – og visste det ville koste. Gamle venner vendte seg mot ham; mannen som hadde vært en slagkraftig Venstre-penn, ble av mange oppfattet som sviker. Hovden beskriver ham som usedvanlig dårlig egnet til politisk hestehandel. Hodeverken fikk det Hovden kalte «hjarterverk» som selskap.
Fra Langum til Gropa
I 1887 giftet Sivle seg med Wenche von der Lippe Nilsen, og året etter kom datteren Susanna – Sussi. Men helse, alkohol, økonomi og en omflakkende tilværelse gjorde familielivet vanskelig, og i perioder levde Wenche og Sussi atskilt fra ham.
Da faren døde i 1898, overtok Per Langum og forsøkte seg som bonde – det varte to år. I 1900 solgte han gården (som fikk navnet «Sivle-Langum») og flyttet med familien til Gropa, til Øvre Storgate 92, der huset fortsatt står.
Økonomien forble elendig. En dag irettesatte Wenche ham: en mann som ikke greide å brødfø familien, burde ikke bruke penger på smør til brødet. Per svarte ikke. Han ble blek, tok smørskålen og kastet den i gulvet så smøret sprutet oppover veggen – og forsvant ut resten av kvelden. Datteren Sussi beskrev senere foreldrene som to upraktiske, verdensfjerne mennesker hun nesten måtte passe på.
Han kjempet for et Norge han aldri fikk se
Selv etter redaktørårene fortsatte Drammen å dukke opp i det han skrev – prolog til arbeiderforeningens basar, kantate til byutstillingen, tekst til kvinnesaksforeningens pinsefest. Arbeiderkamp, nasjonalt selvstyre og kvinnesak. Ikke tilfeldig at årets seminar heter «Den revolusjonære Per Sivle».
«Vi vil oss et land» gjorde ham til nasjonalskald, men mannen som kjempet for et selvstendig Norge fikk aldri oppleve det. Per Sivle døde 6. september 1904. Ni måneder senere, 7. juni 1905, vedtok Stortinget at unionen med Sverige var oppløst.
«Avisa – denne middagspølsa i vår tid»
Midt i alt det mørke finnes også humoren – ikke minst hos Hovden selv. De to var så nære at Hovden senere beskrev dem som brødre, og de hadde gjort en avtale om at den som levde lengst, skulle reise den andres ettermæle. Om avisen – mediet som ga Sivle både levebrød og problemer – skrev Hovden en formulering som har tålt 120 år ganske godt: «avisa – denne middagspølsa i vår tid».
De siste dagene
Sommeren 1904 gikk det svært dårlig med Sivle, da 47 år gammel. 12. juni møtte Hovden ham i Drammen, der han var på vei for å lese korrektur på «Ja, no skal Noreg ha takk for meg». Hovden ble alvorlig bekymret og begynte å samle inn penger blant venner, slik at Sivle kunne reise sørover og komme seg bort. Få dager før døden sa Sivle at han ikke holdt det ut lenger. Vennene forsto faren, men var, skrev Hovden senere, for nervøse til å si rett ut hva de fryktet. Bernt Støylen skulle oppsøke ham neste morgen. Det var for sent.
Bare 18 dager før sin død hadde Sivle likevel skrevet: «Jeg er en syk mann og en skuffet mann i mange måter. Kun ikke i én. En utmerket kone har jeg fått, derfor god for mig.» 6. september tok Per Sivle sitt eget liv i Kristiania.
Hovden nekter å la døden få siste ord. Den eldre Sivle kunne se ut som en bjørn, skriver han – en kraftig rugg med bustete skjegg. Men kom man nærmere, møtte man et par blå, usedvanlig godlynte barneøyne. Barn likte ham. Og som redaktør i Drammen, da han fikk høre om en fattig familie i nød, skrev han straks en innsamlingsliste. Da politimesteren varslet bot fordi han manglet tillatelse, var svaret enkelt: «Ja, ja, lat meg få pengane i dag, mulkta skal eg betala i morgon!»
Drammen har ikke glemt ham
Per Sivle ble gravlagt i Strømsgodset. I 1911 fikk en kort tverrgate mellom Rosenkrantzgata og Hotvetveien navnet Per Sivles gate, like ved huset i Øvre Storgate 92. Langum ble Sivle-Langum. Og i Drammen rådhus troner i dag et relieff av dikteren over Odd Hilts framstilling av Torvslaget, med hans egne ord over bildet: «Vi vil oss et land».
Gratis Sivle-seminar i helgen
Lørdag 19. og søndag 20. september arrangerer Sivle-laget et gratis seminar i Drammen under tittelen «Den revolusjonære Per Sivle». Lørdag klokken 14, hos Drammen Historielag/Strømsfjerdingen Kulturhus i Nedre Eikervei 13: Leif Svalov (universitetslektor emeritus, USN) om hvordan Sivle gravde fram historien om Torvslaget til romanen Streik, senioringeniør Tor Knutsen om Sivles diktning og landets beredskap – et tema arrangørene mener har fått ny aktualitet i 2026 – Sivle-laget om Per Sivle som feminist, og musikalske innslag ved komponist og fiolinist Ole Henrik Moe. Søndag klokken 12 inviterer Odd Myklebust til omvisning i Drammen rådhus og historien om Odd Hilts veggbilde av Torvslaget og relieffet av Per Sivle.
