Hva gjorde egentlig Hans Nielsen Hauge så farlig at myndighetene fengslet ham i nærmere ti år uten dom? Og hvilken betydning fikk han for folkeliv, næringsliv og kultur på Eiker?
Det er blant spørsmålene tidligere stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen tar opp når han onsdag 20. mai holder kåseri på Temte Gård og Bygdesamling.
Temaet for kvelden er Hans Nielsen Hauge generelt – og hans virksomhet på Eiker spesielt.
– En opprører
Lundteigen omtaler Hauge som en opprører og peker på hvordan myndighetene behandlet ham på begynnelsen av 1800-tallet.
– Opprøreren Hans Nielsen Hauge blei fengsla siste gang på Eker Papirmølle i Vestfossen i 1804. Det var starten på 10 år mer eller mindre i fengsel – når han ikke var nyttig som gründer for kongen i København, sier Lundteigen i introduksjonen til foredraget.
Han beskriver rettsoppgjøret mot Hauge som en rettsskandale sett med dagens demokratiske øyne.
– Hvorfor skulle kongen ellers behandle ham slik? spør Lundteigen.
En av Norges viktigste personer
Hans Nielsen Hauge regnes som en av de mest betydningsfulle personene i norsk historie etter reformasjonen. Den religiøse vekkelsesbevegelsen han startet på slutten av 1700-tallet, fikk enorm innflytelse både på kirkeliv, samfunnsliv og demokratiutvikling i Norge.
Da VG kåret de 100 viktigste nordmennene siden 1814, havnet Hauge på 11. plass.
Han var bondegutt fra Østfold, men reiste over store deler av landet som lekpredikant og gründer. Samtidig startet han en rekke virksomheter og industriforetak – også på Eiker.
Satte spor i Eikerbygdene
Hauge hadde sterk tilknytning til Eiker gjennom flere industriprosjekter. Blant virksomhetene han satte i gang eller bidro til var:
- Ekers Papirfabrik i Vestfossen
- Braatens garveri i Hokksund
- Mjøndalens sagbruk
- Solberg Spinderi i Solbergelva
Han ble arrestert på Eiker i 1804 etter flere år med forkynnervirksomhet og reiser rundt i landet. På denne tiden var det forbudt for lekfolk å holde religiøse møter uten prestens tillatelse.
Pionér for demokrati og ytringsfrihet
Hauge regnes i dag også som en pionér for ytringsfrihet og demokratiske verdier. Han utfordret både embetsstanden og kirkens makt, og lot kvinner forkynne og ha lederroller – noe som var svært uvanlig på den tiden.
I årene som predikant skrev han 33 bøker og bygget opp et omfattende nettverk av haugianere over hele landet.
Tre av bøndene på Eidsvoll i 1814 var haugianere, blant dem Christopher Borgersen Hoen fra Eiker.
Aktuell igjen
Interessen for Hans Nielsen Hauge har fått et nytt oppsving de siste årene. I 2025 kom dokumentarfilmen Hans Nielsen Hauge – Mannen som endret Norge, og arven etter ham diskuteres fortsatt både i kirkeliv, politikk og næringsliv.
På Temte gård blir det nå et historisk dypdykk i hvordan mannen fra Østfold satte spor også i Drammensregionen og på Eiker.
