Et kort steinkast unna suser bilene i Rosenkrantzgata forbi. Et evig sus. Når Sofias eventyrlige hage i Karjolveien åpner seg, forsvinner fokuset fra støyen. Oppdagelsesreisen er i gang.
Tekst og foto: Bente Wemundstad
Det er 14 år siden Lars Holst-Larsen plantet et lite tre i hagen utenfor den blå tomannsboligen. Det var da datteren Sofia kom til verden.
Brunsneglene flyttet inn
Treet er av den typen som danner en tett løvvegg med et hulrom inni, og ser ut som en globeformet stor busk.
-Drømmen var at Sofia etter hvert skulle få sin egen hemmelige hule inni treet, sier Lars.
-Nå er det lenge siden hun har vært der inne i treet, for brunsneglene har gjort det til sitt tilholdssted.
Brunsneglene, alle hobbygartneres mareritt, er ikke det vi skal fokusere på nå. Vi skal på oppdagelsesferd i Sofia eventyrlige hage.
Timene forvinner i hagen
Lars Holst-Larsen, til daglig gallerist i Galleri Athene, har hagen som sitt fristed. Sitt zen-sted, om man vil.
-Jeg går ut i hagen så fort jeg kommer hjem fra galleriet, og timene går. Det er bed som skal lages, andre bed som skal spas helt opp, det skal plantes og fuglekasser skal snekres og males, forteller han.
-Og selvsagt skal det dekoreres.
-Om du kommer hit med en forventning om en nøye planlagt hage, blir du skuffet, smiler han.
-Her foregår mye etter innfallsmetoden. Hovedsaken med hagen er å skape glede for oss når vi kommer ut her.
Fisk og marihøner
Huset er det eneste blå i det konforme nabolaget. Det er også det eneste som har fisker og marihøner på veggen på forsiden av huset. Og en liten ghetto av fuglekasser. Opp gjennom metalltrappa stikker det vekster som Lars lurer på hva er.
-Dette kan være en ripsbusk, sier han, -men disse blomstene har nok krabbet seg ut av bedet ved siden av. Det er alltid spennende å se hva som kommer hvor.
På veggen som deler de to boenhetene i huset, henger keramiske fisker lagd av en kunstner han har kjent i mange år. Under kjøkkenvinduet er det festet marihøner av ulik størrelse og utforming. Over inngangsdøra vokter en drage av sement, og på hushjørnet har Lars satt opp en samling fuglekasser.
Sommerfugler fra hele verden
Hele kortsiden av huset er dekket av sommerfugler. Mange av dem er kjøpt på de ulike stedene i verden Lars og Sofia har vært. Og mange av dem er rett og slett perlet. Du vet – sånn som jenter begynner med i 5-6 årsalderen.
-Sofia har perlet noen av dem, men det er faktisk jeg som har lagd de fleste, sier Lars, og røper at han er en stor forbruker av Hama-perler.
-Under pandemien ble det perlet ganske så mange. Det er faktisk en herlig form for meditasjon. Litt som japanerne som tegner bilder i sand som viskes vekk. Det er ikke resultatet som teller, det er prosessen. Og prosessen stenger ute verden noen øyeblikk.
På enden av terrassen har han et tre han kaller sommerfugltreet. Inni treet er det remser på remser med Hama-sommerfugler.
Blomster for biene
-Jeg har omtrent nettopp klippet plenen, sier han. -Den har fått vokse vilt til begynnelsen av juli med tanke på insektene.
Det betyr at man nå kan skille gress og ville blomster fra plantede blomster.
-Jeg planter blomster biene og andre insekter liker, sier han.
Og han har satt opp flere insektshoteller i hagen, så her er det ingen tvil om gjestfriheten. Nylig malte han et fancy fleretasjes insektshotell, men det er få som har falt for fristelsen.
-Det ser ut som at de foretrekker de eldre og enkle hotellene, sier verten.
Ekte jord
For at plantene skal trives og dermed bli nyttige for insektene – som igjen er nyttige for miljøet, og dermed oss, er Lars veldig bestemt på hva slags jord han putter i hagen sin.
-Det skal være moldjord. Jeg faller ikke for fristelsen med å kjøpe jord pakket i hendige sekker på tilbud. Det er elendig kvalitet, og fører til at man må gjødsle ustanselig, sier han. – Jeg gjødsler ikke. Moldjorda jeg kjøper, har sin egen syklus, ser det ut til. Plantene trives.
Han og Sofia henter jord i søppelsekker.
-Jeg har ikke hengerfeste på bilen, så vi kjøper en halv kubikk som vi spar opp i søppelsekker og lemper inn i bilen. Sofia er en racer på å spa mens jeg holder sekken åpen, smiler far.
Drømmer om portal
Til høyre for inngangen til hagen står en trampoline. Den fikk Sofia for noen år siden, men den er ikke i flittig bruk. Klatrevekster har begynt å krype seg oppover langs stengene, og det er nok et tidsspørsmål om når den skal tas ned.
-Det er opp til Sofia. Det er hennes trampoline, og hun bestemmer når vi skal ta den ned, sier Lars.
Når det er tatt ned, vil Lars kjøpe en metallportal der klatrevekster skal lage en innbydende portal til herligheten.
En annen drøm Lars har, er en hengekøye.
-Men jeg har bare ett tre. Så jeg må kanskje snekre et stativ eller noe som den kan henge i.
Hagen han og Sofia har skapt, er far og datters prosjekt sammen. Begge to føler glede i hagen, og begge to deltar i både planting og dekorering.
-Da Sofia ble født, lovet jeg meg selv og henne at jeg ikke skulle bli en fraværende far, sier Lars.
Og det ser ut til å holde stikk – Sofias eventyrlige hage er et bevis på det. Og Sofia er også med på reiser rundt i verden – der andre eventyr oppleves og venter på å oppleves.
