Med vannkanner, koster og små trepinner kjemper arkeologene mot mose, lav og tidens tann rundt en av Norges mest kjente helleristninger.
Tekst og foto: Bente Wemundstad
Elgen på Åskollen ble risset inn for rundt 7000 år siden – den gang havet slo inn bare meter unna.
Et steinalderdyr som havnet på frimerke
Utstyrt med vannkanner, koster og små pinner går Sølvi løs på kanskje Norges mest berømte elg. Den ble risset inn i svaberget på Åskollen for rundt 7000 år siden – og ble senere så kjent at den havnet på frimerke og bokstavelig talt gikk landet rundt.
I dag ligger helleristningen et godt stykke fra fjorden. Men da elgen ble hugget inn i berget i eldre steinalder, slo bølgene inn bare meter unna. Da ristningene på Åskollen ble laget i eldre steinalder, sto havet rundt 60 meter høyere enn i dag.
Elgen skjuler fortsatt hemmeligheter
– Hvorfor de risset inn elgen, kan vi bare gjette oss til. Menneskene i eldre steinalder var jegere, og elgen var et viktig bytte. Samtidig kan det ha vært noe rituelt ved det hele, sier feltarkeolog Sølvi Helene Fossøy i Buskerud fylkeskommune.
Hun peker på detaljene inne i den store elgfiguren.
– Vi tror vi kan se både et hjerte og en livslinje. Linjene i dyre er tolket som organer og som en livslinje som kan ha med dyrets livskraft å gjøre. Men vi kan aldri vite sikkert hva steinaldermenneskene faktisk tenkte.
I dag er hun ute på sin årlige skjøtselsrunde for å ta vare på bergkunsten rundt om i fylket. I dag har hun med seg kollega Emilie Ruud, som til daglig jobber som rådgiver i avdelingen for bygningsvern i Buskerud Fylkeskommune.
– Vi er med hverandre for å lære om hverandres jobbhverdag. Sølvi skal også være med meg ut på befaring av bygninger, sier Emilie, og legger til at dette er litt eldre saker enn det hun jobber med.
Denne dagen er det Åskollen-elgen som skal få omsorg.
Oppdaget, glemt og oppdaget igjen
Elgfiguren ble først oppdaget på slutten av 1850-årene, men ble senere glemt. I 1916 ble den gjenfunnet av daværende eier av Åskollen gård, Georg Ellingsen.
Og det er mer enn bare den store elgen i berget.
Under elgen finnes en liten figur som tolkes som en vadefugl. Over den er det et innriss som kan ligne et klovspor. Litt lenger oppe mot høyre for geviret skimtes også noe som kan være en mindre elg.
Forsiktig pirking i 7000 år gamle linjer
Det er neppe sannsynlig at steinalderkunstneren forestilte seg at mennesker tusenvis av år senere skulle sitte på kne med vannkanner og pirke forsiktig i kunstverket med små trepinner.
– Mose og lav er bergkunstens største fiende, sier Sølvi.
Forsiktig løsner hun små partikler nede i furene som er hugget inn i fjellet.
Skjøtselen starter med løvblåser for å få bort løst materiale. Deretter helles vann over berget før ristningene vaskes med myk kost. Til slutt begynner det mest tidkrevende arbeidet: detaljert skrubbing og forsiktig pirking nede i linjene.
Den røde malingen skapte problemer
Enkelte steder finnes fortsatt rester av rød maling etter tidligere forsøk på å gjøre elgen mer synlig.
– Problemet er at når malingen flasser av, tar den med seg små partier av berget. Derfor gjør vi ikke det lenger.
Vil gjøre bergkunsten mer synlig
Selv med trente øyne må man fokusere godt for å se alle linjene i berget. Fylkeskommunen ønsker at kulturminnene skal være både synlige og tilgjengelige, men samtidig må de beskyttes for fremtidige generasjoner.
– På bergkunsten i Skogerveien har vi satt opp tak og ulike typer lys for å beskytte ristningene mot vær og vind. Uansett hvilke tiltak man gjør, kan skader være vanskelig å unngå, sier Fossøy.
På Åskollen er beskyttelsen langt enklere.
– Her har vi egentlig bare et gjerde og en plakett som forteller at det finnes noe her. Nå har vi søkt midler til et forprosjekt for å se hvordan vi kan øke synligheten uten å øke risikoen for skade. Vi har et godt samarbeid med Drammen kommune, som dekker til feltet om vinteren.
Folk risser fortsatt inn navn i bergkunsten
For skader skjer.
– Jeg tror mye skyldes uvitenhet. Noen synes tydeligvis det er en god idé å risse inn navnet sitt ved siden av noe som ble laget for flere tusen år siden, sier hun oppgitt.
I løpet av det siste året er det oppdaget nye skader både ved Katfoss og Sundvollen.
– Det er trist. Bergkunsten er jo helt uerstattelig.
Hun nevner også hvordan den kjente «Rødøymannen», som ble brukt som symbol under OL både i Oslo i 1952 og på Lillehammer i 1994, ble utsatt for hærverk i 2016.
Bergkunsten forteller historien om de første menneskene
– Bergkunsten forteller oss utrolig mye om menneskene som levde her lenge før historiebøkene begynner. Den sier noe om bosetting, jakt, tro og hvordan folk forholdt seg til landskapet rundt seg. Antakelig bodde det mennesker i nærheten av denne bergkunsten her på Åskollen også.
Og kanskje finnes det mer under bakken.
Feltarkeologene blir jevnlig tilkalt når nye områder skal bygges ut, nettopp for å undersøke om spor fra fortiden skjuler seg under jordlagene.
Helleristningene er automatisk fredet etter kulturminneloven.
Bergkunst i Buskerud
Hvittingfoss
Ved fossen i Hvittingfoss finnes flere grupper med helleristninger fra bronsealderen, blant annet skip, hånd- og fotfigurer. En av steinblokkene med tre par fotsåler ble flyttet da fabrikkutbygging startet i 1907, og befinner seg i dag på Vittingen kulturhus.
Katfoss
Mellom Gravfoss og Katfoss er det funnet rundt 30 elgristninger fra eldre steinalder. Flere ligger i dag under vann på grunn av oppdemming, men ved lav vannstand kan man fortsatt få øye på de såkalte «amorøse elgene».
Sundvollen skole
Her ligger bronsealderristninger hugget inn i en stor flyttblokk av rød sandstein. Skip, sirkelfigurer, skålgroper og en skjoldmann er blant motivene.
Skogerveien
I Skogerveien finnes et unikt helleristningsfelt fra eldre steinalder med både elger, fisk og hval på samme bergflate. Feltet ligger ved et naturlig hulrom i berget som en gang inneholdt krystaller av røykkvarts.
Åskollen
En av Norges mest kjente elgfigurer ligger på Åskollen. Elgen er kjent for sine detaljerte innriss med blant annet hjerte, livslinje og spiralformer. Da den ble laget lå stedet helt nede ved strandkanten.
Lier bygdetun
Her finnes både skålgroper og linjer som kan tolkes som en påbegynt skipsfigur fra bronsealderen eller førromersk jernalder.
Lierelgene
Over en bratt veiskjæring i Lierdalen vandrer en hel elgfamilie over berget. Elgoksen måler hele fire meter fra gevir til klov og er Norges største elgfigur.
