80 år etter frigjøringen ble sabotasjeaksjonen ved Ryghkollen og tyskernes brutale represalier minnet med kransenedleggelse i Mjøndalen. Ordfører Kjell Arne Hermansen hedret veteranene og trakk linjene til dagens Europa.
Tekst og foto: Tore Shetelig
Høsten 1943 skapte Gestapo frykt og terror i Nedre Eiker – på jakt etter tog-sabotører. 64 tilfeldig utplukkede mennesker ble arrestert. Fem av de arresterte ble skutt – på ordre fra Reichskommisar Josef Terboven.
Årsaken til tyskernes vrede, var at et tysk troppetransport-tog ble sprengt i lufta ved Ryghkollen – av norske motstandsmenn. To tyske soldater omkom.
Hele togsettet ble forvandlet til en skrothaug. Tog 509 lå slengt i, rundt og utover skinnegangen og i skråningen ned mot Drammenselva. Én vogn lå ute i elva.
Sabotasjeaksjonen ved Ryghkollen rystet Mjøndalen
Fullt kaos rådet i høstmørket – sent på kvelden 7. oktober 1943. En dynamittladning under skinnene hadde forvandlet en kurve på Sørlandsbanen, to kilometer øst for Mjøndalen, til en dødsfelle. Noe slikt hadde aldri tidligere skjedd i Norge.
Vognen som havnet ute i elva lå ganske nær bredden. Taket var slått av. Det var årsaken til at de 75 soldatene i vognen greide å redde seg i land. To tyske soldater mistet livet. Fem tyskere ble hardt såret og 30 ble lettere skadet.
Bak aksjonen sto den kommunistiske motstandsgruppen Osvald.
Osvald-gruppen fikk sent anerkjennelse
Det var under krigen mye diskusjon om hvor hardt det skulle gås fram når det gjaldt sabotasje-aksjoner. Milorg sto lenge for den forsiktige linjen – mens de kommunistiske aksjonsgruppene gikk hardere og mer offensivt til verks.
Derfor ble sabotasjen ved Ryghkollen fordømt av Milorg, som kalte den uansvarlig. Ikke minst fordi den tyske hevnen var så sterk – gjennom de omfattende represaliene overfor lokalsamfunnet.
Meningene om kommunistenes for harde sabotasjelinje holdt seg i mange år etter krigen. Det var årsaken til at togsprengerne fra aksjonen i Mjøndalen ikke offisielt hedret før i 2016.
Ordføreren hedret veteraner og historien
Ordfører Kjell Arne Hermansen la ned en krans på bautaen – for å hedre alle veteraner for deres innsats for Norge og deres kamp for de verdiene som har formet oss som nasjon.
– Det er i dag 80 år siden freden brøt løs. Etter fem års mørke og okkupasjon, eksploderte freden med norske flagg og jubel i alle vårens farger. Den allierte seieren over Nazi-Tyskland var demokratiets og folkets triumf over et destruktivt regime. Det var det godes seier over ondskap, sa ordføreren.
– Krigen skapte derfor helter. Mange av disse heltene har vært godt synlige i årene etterpå, på film, TV og i aviser og bøker. Andre av krigens helter har ikke fått den oppmerksomheten de fortjener.
Paralleller til dagens krig i Ukraina
– Siden 2. verdenskrig har Norge bidratt internasjonalt i kampen for demokrati og menneskeverd. Våre soldater har stått i krevende og risikofylte oppdrag. Hvor viktig denne kampen er, fikk vi en brutal påminnelse om da Ukraina ble angrepet gjennom et aggressivt blodbad, som satte til side alle internasjonale lover og avtaler, sa Kjell Arne Hermansen.
– Angrepet på Ukraina utfordret den fredelige sameksistensen i Europa. Dette påvirker hvordan vi må tenke beredskaps og forsvars- og sikkerhetspolitikk på en annen måte enn før. Dette gir et alvorlig signal om at verden er blitt et mer utrygt sted å være. Russlands aggresjon og krigføring gjør vår egen markering av frigjøringsdagen enda mer aktuell, ikke minst for de unge.
– En viktig dag
– Snart skal vi feire 17. mai, hele Norges store gledesdag. Men på en dag som dette skal vi huske på at uten frihet, har vi heller ingen Grunnlov, ingen nasjonal bursdag, å feire. Frigjøringsdagen 8. mai er derfor en forutsetning for nasjonaldagen. Det forteller oss hvor viktig denne dagen er, og hvor mye vi skylder dem som har deltatt i krig og operasjoner og som til og med har ofret sine liv i kampen for fred og frihet. På vegne av oss alle: Takk, avsluttet ordføreren.
Bautaen i Mjøndalen – et viktig minnesmerke
Ordfører Hermansen hadde en travel frigjøringsdag. Han bekranset også et minnesmerke i Krokstadelva, et i Drammen og et i Svelvik.
Ved bautaen i Mjøndalen talte også Ståle Berdal fra Eiker Historielag og kaptein Ronny Steen fra NIVO Eiker. Dette er en organisasjon for veteraner som har gjort tjeneste i internasjonale operasjoner (FN) for Norge etter krigen. Det var musikalsk innslag – på trompet, av Magnus A. Oseth.
FAKTA:
Bautaen på Mjøndalen jernbanestasjon viser sprengte jernbaneskinner som spriker. Relieffet er i bronse, og er festet til bautasteinen.
Kunstverket er utført av bildehoggeren Merete Sejersted Bødtker. Bauten ble satt opp i 2016.
Aksjonen 7. oktober 1943 var en såkalt «nålestikk-aksjon» – for å ødelegge for tysk troppetransport.
Ingen nordmenn som var om bord i toget omkom, fordi de satt i vogner lenger fram i toget.
Sprengningen ble utført av den kommunistiske sabotasjegruppen til Asbjørn «Osvald» Sunde.
Han var norsk motstandsmann og partisan.
Gruppen var oppkalt etter hans dekknavn «Osvald Pettersen».
Osvald-gruppen utførte 39 sabotasjeaksjoner.
Den ble også engasjert av Milorg til å utføre likvideringer av norske nazister.
Sunde ble av Sovetunionen tildelt «medaljen for seieren i den store fedrelandskrigen mot Tyskland 1941-45».
I 1954 ble han avslørt som spion for Sovjetunionen. Dom: Åtte års ubetinget fengsel.
