En kald vårmorgen i mai ga Olga Subbotina mannen sin et raskt kyss før han dro på jobb. De skulle ses igjen til middag, men denne dagen kom Pål aldri hjem.
Tekst og foto: Awat Sarzali
Et hjerteinfarkt rev ektemannen brutalt bort, og Olga og datteren ble igjen i dyp sorg. I sin søken etter trøst og mening, begynte hun å bake – en reise som skulle bli både hennes terapi og kunstform. En vei ut av mørket og inn i et liv med ny, søt glede og tilstedeværelse.
Siden 2013 har den russiske kvinnen vært bosatt på Steinberg. “Søte fristelser gjør folk glade,” er Olgas mantra. For 48-åringen er bakingen en måte å bringe lys og glede til andre – og til seg selv.
Smaken av Norge
Det første store vendepunktet i Olgas liv kom da hun forlot hjembyen St. Petersburg og flyttet til Norge med sin seks år gamle datter i 2010. Hun hadde møtt Pål, en norsk mann, og kjærligheten førte henne til Karasjok og senere til Lofoten.
Til tross for de kulturelle forskjellene, følte Olga seg trygg og elsket av Pål. Sammen med sin nye familie klarte mor og datter å overvinne utfordringene i et nytt land.
– Jeg fulgte hjertet mitt, og vi flyttet til Karasjok før vi til slutt slo oss ned i Lofoten. Pål tok godt vare på min datter og meg. Kjærligheten vår gjorde det lettere å overvinne de vanskelige tidene, forteller Olga med et smil.
Livet i Lofoten var både rått og vakkert. De sterke kontrastene speilet seg i Olgas opplevelser. I starten var det kultursjokket, de kalde vintrene og de lyse somrene. Men det ble raskt erstattet av en dypt rotfestet følelse av tilhørighet og trygghet sammen med Pål.
Men da han døde plutselig, brått og uventet, føltes tilværelsen som et stille uvær – og Olga ble igjen i et vakuum av sorg.
Overveldende sorg
Etter Påls plutselige bortgang, virket livet som familien hadde skapt i Norge, uten mening.
– Jeg kysset ham om morgenen og så ham aldri smile igjen, sier hun.
Minnene fra den dagen speiler seg i de stille pausene mellom ordene hennes. Sorgen var overveldende, et dypt tap som satte sine spor i hele familien.
– Heldigvis hadde jeg min egen familie i Russland og Påls familie her i Norge. Vi er fremdeles i godt forhold, og de støtter meg fortsatt.
Olga beskriver hvordan både nære og kjære omfavnet henne i den tunge tiden. Gjennom støtten fra familie og venner, klarte Olga å holde hodet over vannet.
Men inne i henne vokste behovet for noe mer – et nytt uttrykk for sorgen og kjærligheten som nå gikk over i minner.
Hun fant veien til kjøkkenet og deigene. Olga begynte å bake småkaker, dekorere dem med “royal icing” og forsiktig forme dem som en terapi for sjelen. I denne prosessen begynte bakingen å bety noe mer enn bare en enkel distraksjon.
Veien tilbake til hverdagen
Etter tapet av ektemannen, lette Olga desperat etter noe som kunne fylle tomrommet. For å distrahere seg selv, begynte hun å se etter nye prosjekter – små ting som kunne gi henne ro og mening i en tung tid. Slik begynte hun med baking. Etter hvert utviklet det seg til lidenskap og en form for terapi.
I Lofoten, der mørketiden kan kjennes tungt på sjelen, ble Olgas vakre, glasurdekkede cookies en måte å spre lys og glede på – både for henne selv og for lokalsamfunnet.
– Det ble min magiske medisin. Jeg kunne ikke stoppe – og kan det fortsatt ikke, smiler hun.
Bakingen tok Olga dypere inn i en “søt verden” som skulle forandre livet hennes. Det startet som en enkel hobby, en flukt fra sorgen, men ryktet om hennes kunstferdige cookies spredte seg raskt.
Særlig i juletiden ble de små, glasurdekkede mesterverkene populære. Olga utfordret seg selv stadig mer og utviklet komplekse, elegante design med “glasur icing”. Hver dekorerte cookie ble en ny mulighet til å uttrykke seg. Olga lot sorgen dryppe inn i hvert eneste melisdryss og penselstrøk.
– Jeg ønsket å skape noe nytt, noe personlig, med rene linjer og en minimalistisk stil, forklarer hun.
Bakingen utviklet seg raskt til en kunstform, en speiling av hennes indre prosess og et utløp for å bearbeide sorgen. Responsen fra lokalsamfunnet ble overveldende. Spesielt barna i Lofoten elsket hennes kreative, detaljrike cookies, som både var vakre og unike.
Med hver bakeøkt følte Olga at hun fant litt mer av seg selv. Etter hvert begynte hun å se en framtid der lidenskapen for baking kunne bli en ny vei.
Ny start i Mjøndalen
Etter flere år i Lofoten, kjente Olga at hun var klar for en ny start. Ensomheten ble merkbar uten Pål, og mulighetene for arbeid var begrensede. Hun bestemte seg for å flytte nærmere Drammen i 2013, der både jobbmulighetene og sjansene for å utvikle bakingen var større.
– Jeg måtte gi livet en ny sjanse.
Etter kort tid ble hennes kunstferdige cookies ble kjent i Mjøndalen og Drammen.
I Mjøndalen utvidet Olga horisonten til å lage større kaker og desserter. Først til barneselskaper, og etter hvert til større arrangementer for voksne. Hennes unike stil, med rene linjer og en minimalistisk eleganse, gjorde bakverkene svært ettertraktet.
Bakeglede er et nøkkelord i Olgas verden. Det hun skaper finner veien ut til så vel private arrangementer, catering som bursdager.
– Da jeg begynte å lage kaker til voksne, kunne jeg virkelig eksperimentere med smakskombinasjoner og finne min egen stil.
For Olga er hver kake et uttrykk for hennes kreative drivkraft. Hennes vakre kreasjoner finner man nå på Instagram under olgas_cakes_studio – en konto fylt med fargerike, smakfulle kunstverk og inspirasjon til enhver anledning.
Søte fristelser
En av Olgas mest populære kaker, er Bringebær-Sjokoladedrøm. Mørk sjokolade møter syrlige bringebær og lett fløtekrem. Hvert lag bærer en bit av hennes historie; søt og bitter på samme tid.
Først sjokoladen. Mørk og dyp, minner om tapet og sorgen. Men når den smelter, glir noe av det vonde bort.
Bringebærene. Friske og røde som et levende hjerte. De gir kaken en skarphet, en gnist som sier at nytt liv kan spire – selv etter mørket.
Fløten. Pisket til lette, hvite topper. Den gir letthet, minner henne om håp og nye begynnelser.
Så hvetemelet og eggene. Struktur og grunnlag, en ny form i livet. Noe fast å bygge på, som gir kaken helhet.
Til slutt sukkeret. Som et dryss av glede over alt. Den siste touchen, som gir sødmen og gjør kaken komplett.
Kaken hever sakte i ovnen, og med den også Olgas hjerte. Når hun åpner ovnsdøren kjennes duften av smeltet sjokolade og friske bringebær. Da vet hun at denne kaken – denne bringebær-sjokoladedrømmen – bærer alt hun har lært.
Hele hennes reise.
Hvert lag er en bit av livet med mørke undertoner og lysende sødme. En påminnelse om at selv etter tap og sorg, kan livet igjen fylles med nye smaker, lysere dager og et dryss av glede.
