May-Liss Moeller
May-Liss Møller følte seg konstant stresset, og ok et kurs i selvledelse. Nå hjelper hun andre.

Når livet stopper litt opp – og du trenger å finne veien videre

May-Lis Møller jobber i dag som coach. Men reisen dit har ikke vært rett frem. I mange år gikk hun med høyt stressnivå, mye indre uro og et hode fullt av tanker som aldri slo seg til ro.

-Jeg forsøkte å holde fasaden oppe og håpet det ville gå over «bare jeg fikk litt mer kontroll». Det gjorde det ikke, sier hun.

-Det var først da jeg tok et kurs i selvledelse at det begynte å løsne. Jeg lærte å stoppe opp, lytte innover – og ta tak i livet mitt på en ny måte. Det ble et vendepunkt. Nå hjelper jeg andre med å gjøre det samme.

-Og jeg vet at jeg ikke er alene.

Når fasaden sprekker – og vi våger å være ærlige

I 2021 stod næringslivslederen Lars Erik Lund frem og fortalte åpent om sin depresjon og ensomhet. For mange var han bildet på suksess, men bak fasaden slet han. Han ble tildelt Åpenhetsprisen av Mental Helse det året – en pris også personer som Petter Nyquist og Abid Raja har fått tidligere.

Felles for dem alle er at de har valgt å være åpne om det mange av oss bærer i stillhet. Det gir håp. Det gjør det lettere for andre å erkjenne at de trenger hjelp – og å faktisk be om den.

Mental Helse skriver i en pressemelding:
“Det er så viktig at noen går foran og åpner dører. Det gjør det lettere å ta kontakt og søke hjelp.”

May-Liss Moeller sitter ved en fontene.
-Å se egne behov og ta dem på alvor er starten på noe nytt, sier May-Liss Møller.

Når livet kjennes ut som et tog i full fart

May-Lis vet det er mange som kjenner seg igjen i dette. Dagene er tunge, Vi har uro i kroppen, høye skuldre, og kanskje en trykkende følelse i brystet. Tankene kjører i loop, og vi føler oss fastlåst – som om alt raser av gårde, og vi ikke finner nødbremsen.

Mange tenker: “Det går nok over snart, bare jeg skjerper meg litt.” 

-Og det er fint å ville ta ansvar. Men noen ganger vet vi ikke hvordan vi skal begynne. Vi prøver å stå i det alene, men kjenner at vi står stille – eller går tom, sier May-Lis. 

Og det kan gjøre vondt, både fysisk og psykisk.

– For mange er det krevende å be om hjelp. Vi er kanskje oppdratt til å klare oss selv. Vi forbinder det å trenge støtte med svakhet, og kjenner på skam når vi ikke får det til.

Men å be om hjelp er ikke et nederlag. Det er faktisk en styrke. Å se egne behov og ta dem på alvor er starten på noe nytt.

En ny retning er mulig

Noen ganger trenger vi å se livet vårt fra en ny vinkel. Få støtte til å sortere tanker, forstå følelsene og hente fram kraften igjen. Det handler ikke om å “fikse” alt på en gang – men om å ta det første lille steget.

– Jeg vet hvordan det kan føles, og jeg vet at det er mulig å få det bedre, sier May-Liss.

Våre siste saker her:

Brenner for å videreformidle hjembrent-kulturen
Lærer Gjermund Glittfjell (63) brenner for å videreformidle himkok-kulturen...
Walthers siste maleriutstilling. –Det er ikke vemodig
Her bærer Walther Welo (71) ut et maleri fra den siste utstillingen han har....
Hundeeiere: Pass på dette i sommer
Sommeren er i gang for både to- og firebente. Denne herlige tiden kan by på...
Tone får 400.000 til å kjempe mot utenforskap
Tone Aas Skålevik får 400.000 kroner av fylkeskommunen – til å bekjempe utenforskap....

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *