Når mediene glemmer mennesket
Hver dag våkner jeg til en ny krise – ikke nødvendigvis min, men pakket inn som om den burde være det.
Tekst: Bente Wemundstad
Er det ikke krig, klima eller kollaps i økonomien, så er det PMS som visstnok øker faren for hjerteproblemer med ti prosent. Takk for den, VG. Jeg hadde jo nesten begynt å puste rolig.
Overmettet på frykt
Hver dag mates vi med frykt, kjendiseri og sensasjon. Det er som om nyhetsmediene har glemt at de også kan være en kilde til håp, fellesskap og omsorg. For selv om verden er i konstant endring, er vi mennesker bygget av de samme byggeklossene.
I går var det en ny advarsel om klima. Dagen før var det krig, rentehevinger og markedskrefter som styrer oss i det skjulte. Nyhetene er blitt en daglig cocktail av bekymring – tilsatt en raus porsjon tomt kjendissladder.
Vi leser stadig om “kjendiser” som først og fremst er kjent for å ha vært med på reality-TV, eller selvutnevnte influensere som har flyttet, giftet seg eller fått barn. Vi trenger ikke vite alt. Vi trenger i hvert fall ikke late som om dette er viktig for oss alle. Dette er mennesker vi aldri har møtt – men vi får likevel servert livene deres som om de var våre nærmeste. Jeg venter bare på dagen jeg får pushvarsel om hva de hadde til frokost – med bildebevis.
Et alternativ
Jeg ønsker en annen kurs. Jeg ønsker at vi som mediehus skal være mer nysgjerrige på folk vi faktisk møter i hverdagen. Ekte nysgjerrighet fører til omsorg. Omsorg fører til fellesskap. Fellesskap fører til trygghet.
Det handler om å løfte frem de små, menneskelige historiene. Ikke bare krig og klima, men også humor, varme, håp og ekte kjærlighet. Om å fortelle om hun som stiller opp på fritiden, om han som lager kunst i låven, om ungdommene som tør å drømme stort.
Tilbake til verdiene
Vi som driver med journalistikk, har et ansvar for å speile mer enn bare kriser og kjendiser. Vi skal også speile håp, latter og kjærlighet. Vi skal minne folk på hvorfor vi hører sammen – ikke bare på alt som truer oss.
Det er på tide å gi folk nyheter som gjør at de puster litt friere, smiler litt mer og kanskje ringer en venn etterpå.
Mer varme, mindre varsel
Så hender det, en sjelden gang, at jeg får se en annen type sak. Det gjør meg så glad. Jeg leser dem om og om igjen, beundrer håndverket, skrivestilen, temaet, samspillet mellom journalist og intervjuobjekt. Noen ganger er det magisk. Og jeg blir stolt over å tilhøre denne yrkesgruppen – mest fordi jeg vet hvor krevende det er å lage gode menneskesaker. Du må stille med medmenneskelighet, respekt, empati – og en smule nestekjærlighet.
Jeg sier ikke at vi skal gjemme bort problemene. Men vi må huske at vi også trenger håp. For ingen bygger gode fellesskap på frykt.
Vi i BY Drammen ønsker å være modige nok til å velge noe annet enn den enkleste, mest fryktbaserte overskriften. Vi ønsker å gi leserne historier som gjør at de smiler litt mer, puster litt roligere – og kanskje sender en melding til en gammel venn.
Hva etterlater vi?
Jeg tenker ofte på hva slags tidsbilde vi etterlater oss. Om noen åpner arkivene og blar gjennom dagens aviser om hundre år – hva vil de tro om oss? At vi var et folk som levde i konstant frykt, var mer opptatt av realitykjendiser enn naboene våre, og som fikk viktigere nyheter servert i pushvarsler om PMS og rentehopp?
Avisene våre er ikke bare ferskvare. De er historiebøker i sanntid. Og det er vårt ansvar å sørge for at de forteller mer enn skremsler og støy.
