Drammen er blant landets beste på gjenvinning – men én ting havner fortsatt for ofte i restavfallet.
I dag har verden brukt opp naturressursene jorda klarer å fornye i løpet av ett år. Likevel er det ikke bare mørke tall å finne i Drammen. Tvert imot viser ferske tall at drammenserne er blant de flinkeste i landet til å gi avfallet nytt liv.
30. juli markeres Earth Overshoot Day – verdens overforbruksdag. Fra denne dagen lever menneskeheten på naturens kreditt, fordi vi bruker ressurser raskere enn jorda klarer å fornye dem.
Hvis alle mennesker hadde hatt samme forbruk som nordmenn, ville vi trengt hele 3,6 jordkloder.
Men lokalt finnes det også gode nyheter.
Blant de beste i landet
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 62,9 prosent av husholdningsavfallet i Drammen materialgjenvinnes. På landsbasis er gjennomsnittet 48,9 prosent.
Det betyr at langt mer av avfallet fra Drammen blir til nye råvarer i stedet for å gå tapt.
– En av de mest overraskende og gledelige utviklingene ser vi på ombruksstasjonene våre, sier kommunikasjonsrådgiver Håvard Vestnes Arntsen i Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD).
I 2024 ble det levert inn 829 tonn brukbare gjenstander til ombruksstasjonene. Året etter hadde tallet steget til hele 1.452 tonn.
– Nå er vi veldig spente på hvordan tallene blir for 2026, sier han.
På ombruksstasjonene kan innbyggerne levere fra seg ting de ikke lenger trenger, slik at andre kan ta dem med seg – helt gratis.
Kan bli enda flinkere
Selv om Drammen gjør det godt på gjenvinning, er det fortsatt forbedringspotensial.
Hver innbygger kaster i gjennomsnitt 96,9 kilo restavfall i året.
– Omtrent halvparten av dette kunne egentlig vært sortert ut, sier Arntsen.
Den vanligste synderen er plastemballasje som havner i restavfallet.
– Mange er usikre på hvor rent plasten må være før den kan sorteres.
Trenger ikke være skinnende ren
Svaret er enklere enn mange tror.
– Når emballasjen er tom for rester, kan du kildesortere den. Sitter noe igjen, kan du skylle med kaldt vann og ta en rask sveip med oppvaskbørsten om nødvendig., forklarer Arntsen.
Er man usikker på hvor noe skal kastes, finnes svaret i Sortere-appen, som er innebygd i RfDs app.
Der kan innbyggerne også bestille de nye plastbeholderne som rulles ut til høsten.
– De er faktisk ikke nye. Vi bygger om de gamle beholderne, som tidligere hadde ett kammer til restavfall og ett til matavfall, forteller Arntsen.
Matsvinn som kunne blitt middag
En annen utfordring er maten vi kaster.
Hver innbygger leverer rundt 83,8 kilo matavfall i året.
Av dette er hele 31,6 kilo fullt spiselig mat. Det betyr at en stor del av matavfallet kunne vært spist i stedet for å havne i den grønne posen.
Samtidig kommer matavfallet til nytte.
Alt matavfall fra Drammensregionen sendes til Den Magiske Fabrikken i Tønsberg, hvor det omdannes til biogass.
Denne biogassen brukes blant annet som drivstoff i renovasjonsbilene som henter avfallet.
Små valg betyr noe
Verdens naturfond (WWF) peker på at verdens ressursforbruk nå tilsvarer 1,73 jordkloder. Fossile utslipp står for den største delen av overforbruket, men organisasjonen mener også at mer ombruk, reparasjon og mindre bruk-og-kast er en viktig del av løsningen.
Tallene fra Drammen viser at mange allerede er på god vei.
Og kanskje er den enkleste måten å flytte verdens overforbruksdag litt frem i tid å starte hjemme – med plastemballasjen på kjøkkenbenken, maten i kjøleskapet eller den gamle lampen som kan få et nytt liv hos noen andre.
