Han er lydmann på Consto Arena. Men den tidligere langrennssprinteren Trond Iversen får ikke lov til å spille favorittmusikken sin.
Tekst og foto: Tore Shetelig
Når musikken gjaller ut over høyttalerne på hjemmebanen til Mjøndalens fotballgutter, er det stort sett tungrock som gjelder.
– Det er slett ikke min favorittmusikk. Men årsaken til at den musikken blir spilt, er at det er etter ønsker fra spillerne på A-laget. De setter opp spillelister som vi i speaker-bua må følge. Vi legger inn noen litt roligere låter i pausen. Kall det gjerne P4-musikk, forteller Trond Iversen til BY Drammen.
Mange av leserne våre kjenner ham mye bedre som langrennssprinter enn lydmann. 49-åringen har to OL-deltakelser bak seg, og deltok i over 50 verdenscuprenn i karrieren.
I bortimot 12 år har han styrt lyden på Consto Arena, i speaker-bua sammen med pappa Svein og Ole Kristian Stoltenberg fra NRK. De to veksler på å være speaker, mens Trond styrer teknikken – med stø hånd,
Det er et rent dugnadsoppdrag for klubben i hans hjerte, Mjøndalen IF.
Liker soul og R & B
– Da passer det å spørre om hva din favorittmusikk er?
– Det går mest i soul og R &B. I Norge er Jarle Bernhoft favorittartisten min – mens internasjonalt er det Prince. Trist at han gikk så tidlig bort.
– Hvor stor patriot er du for stedet Mjøndalen?
– Bortsett fra mine fem første leveår, da vi bodde på Hønefoss mens pappa jobbet i militæret på Hvalsmoen, har jeg alltid bodd i Mjøndalen. Det er her så å si hele oppveksten min har vært, og absolutt hele voksenlivet. Herfra flytter jeg aldri. Min familie har gjennom mange generasjoner hatt veldig sterke røtter her i bygda, og det har jeg også. Beliggenheten, med naturen rett utenfor stuedøra, er helt topp. Dessuten ligger Mjøndalen heller ikke langt unna Oslo.
Trond understreker at alt ligger til rette for å bli en god skiløper nettopp i Mjøndalen – uten å reise langt av gårde for å trene.
– Perfekte treningsforhold
– Vi har den fineste lysløypa i mils omkrets. Dessuten er det flott å trene på rulleski over bygda – på landeveien mellom Mjøndalen og Vestfossen. Der er det et passe antall bakker og lite trafikk. Og det er helt gratis å dra på lange løpeturer på Mjøndalsskauen.
Trond Iversen er i dag trener for utøverne som er eldre enn 12 år i langrennsgruppa til MIF. Han trener også løperne i samme årsklasse fra Birkebeineren IF, ettersom de to klubbene samarbeider om felles treninger.
I langrennsgruppa til MIF er det i alt 15 utøvere.
Men langt flere kommer når det er onsdagsrenn, med start og mål på MIF-hytta.
250 unger på onsdagsrenn
– Da kommer det 250 unger for å delta. Håpet er at noen av dem skal bli interessert i å begynne å trene sammen med oss i langrennsgruppa. Men det er ikke det viktigste. Det som teller aller mest er å skape en skiglede hos ungene.
Trond Iversen sier at det fine med langrenn, er at det er lite press.
– Det er ikke noe uttak, slik som det er i alle lagidrettene. Her blir ingen sittende på reservebenken. Alle får like mye oppmerksomhet. Følelsen av mestring for hver enkelt er viktigst. At barna kan se forbedring – sett i forhold til sitt eget potensiale, er det viktigste for oss trenere, sier Trond Iversen.
Han var i perioden fra år 2000 til 2009 blant verdens beste langrennsprintere. I 2001-2002-sesongen var han helt på topp, og Trond verdenscupen sammenlagt.
Kom til OL i Salt Lake
Samme sesong ble mjøndølingen tatt ut til OL i Salt Lake City. Der ble han sjettemann, etter å ha røket ut i semifinalen.
Fire år etter, ble det en ny OL-tur. Denne gangen til OL i Torino – hvor langrennsøvelsene gikk i Val di Fiemme, samme sted som OL i langrenn skal gå til vinteren.
– Det gikk ikke så bra. Jeg røyk ut i kvartfinalen, forteller Trond.
Trond har to døtre, Mina (22) og Tiril (20). Begge har vært aktive i langrenn, men Mina fikk etter hvert større interesse for turn.
En god kombinasjon
– Tiril er fortsatt aktiv, og er kommende vinter førsteårssenior. Det passer meg godt at jeg er trener og kan følge henne på forskjellige renn. Det passer også godt med min sivile jobb, som er hos sportsklær-leverandøren Trimtex. Jeg har fortsatt mange gode venner og kontaktet ute i langrennsmiljøet, og derfor passer det perfekt å kombinere min jobb med å reise rundt på skirenn, sier Trond.
– Hvordan kom du inn i den jobben?
– Det var en bekjent av meg fra skimiljøet, svensken Mathias Danielsson, som en dag ringte meg og spurte om jeg kunne anbefale en nordmann som kunne jobbe på det norske markedet for det svenskbaserte firmaet. Jeg kvitterte raskt med å lansere meg selv som kandidat, og jammen fikk jeg ikke jobben, smiler Trond.
På halv tid først
Den gangen var det på 50 prosent, fordi han fortsatt var hardtsatsende langrennsløper, men etter at Trond la opp i 2010, har han vært heltidsansatt, som salgsansvarlig for kundene innen ski og friidrett. Det er klubber over hele Norge som er kundene – pluss bedrifter som bestiller profilert tøy. Til sammen betjener Trond 400 kunder.
Livet smiler også til Trond – når det gjelder privatlivet.
– Jeg er blitt samboer igjen, smiler han.
– Med hvem da?
– Hun heter Marthe Sørvang, og kommer fra Hokksund. Vi passer godt sammen, også fordi Marthe er glad i å trene. Så vi er ute på mange løpeturer sammen.
Trond forteller at da han sluttet å konkurrere, gikk det mange år før han tok på seg et startnummer igjen.
– Fått tilbake gleden
– Men nå har jeg gjort et unntak – ved å begynne å delta i en del løp på beina. Både gateløp og terrengløp. Jeg trener nå mellom fire og seks ganger i uka. Jeg har fått tilbake gleden ved å holde meg i fysisk aktivitet. Å være i form, er godt for dem mentale tilstanden. Det henger sammen.
Bortsett fra å delta i to OL og at han vært ute på flere flotte reiser verden rundt i verdenscupen, trekker Trond Iversen fram sprinten i Drammen som noe helt spesielt i hans minnebok.
– Selv Godset-supportere heiet
– Det var alltid veldig gøy å gå i Drammen. Selv om Drammen ikke er Mjøndalen, var det hjemmebane for meg i den sammenhengen. Veldig mye kjentfolk var på plass blant tribunene. Selv beinharde Strømsgodset-supportere greide å heie på meg der. Jeg blir varm om hjertet når jeg tenker på det. Det var et voldsomt kok før rennene, og jeg hørte veldig godt publikum rope Trond, Trond, Trond under oppvarmingen.
– Under selve rennet hørte jeg ingen ting. Da var jeg inne i min egen konkurranseboble, men jeg visste at et vennligsinnet publikum var der – for å støtte meg. Akkurat der og da telte den evige rivaliseringen i fotball mellom Strømsgodset og Mjøndalen plutselig ikke, smiler Trond.
Var med på opptakten
Han er stolt av å ha vært med på å danne opptakten til Drammenssprinten, som første gang ble arrangert i 2003.
– Et rulleskirenn over gamle bybrua var opptakten. Der var jeg og flere andre lokale løpere med, og det satte Konnerud IL på tanken om å lage en bysprint på snø.
–Hva har langrennssporten betydd for deg?
– Gleden av å være toppidrettsutøver var én ting. Men jeg fikk veldig mange kompiser i miljøet. Jeg sitter igjen med et godt nettverk. Dessuten ble satsingen en livsstil. Langrennslivet har gitt meg en positiv og målbevisst innstilling til sentrale ting i livet:
– Skal du få til noe, er det hardt arbeid som gjelder. En annen ting som er viktig, er at så lenge du har gjort det beste du kan få til, er det bare å applaudere hvis andre er andre er bedre. Da er det bare å brette opp ermene og jobbe enda hardere, sier Trond Iversen.
FAKTA:
Trond Iversen
Født: 22. mars 1976 på Drammen sykehus.
Klubb: Mjøndalen IF.
Bor: På Solløsjordet i Mjøndalen.
Meritter: Vant verdenscupen i sprint sammenlagt i sesongen 2001/2002.
Ble nummer tre sammenlagt i verdenscupen i sesongen 2004/2005.
Har to individuelle seire i verdenscupen: 6. januar 2002 i Val di Fiemme og 16. mars 2005 i Gøteborg.
OL-deltakelser: Var med både i Salt Lake City i 2002 og i Torino 2006.
NM-gull: I sprint i 2007 på Grova skistadion.
La opp: som 34-åring, i 2010.
