Da døtrene ville begynne med fotball, måtte pappa Stian Gusfre trå til som trener. Senere har han bare fortsatt.
Tekst og foto: Olivia Louise Svendsen
På Gulskogen i Drammen bor Stian Gusfre – en engasjert pappa, ivrig mosjonist og dedikert fotballtrener med et stort hjerte for barn og unge. Han har akkurat fylt 46 år, er gift og har fire barn i alderen 12 til 18 år. Til daglig jobber han med helseteknologi i firmaet Sykehuspartner, men på fritiden er det idretten -og spesielt jentefotballen – som opptar ham.
Stians egne idrettsrøtter strekker seg tilbake til barndommen, da han selv spilte både håndball og fotball. Han husker spesielt godt da laget hans vant Elverumscup i fotball og da de nådde finalen i Peter Wessel Cup i håndball – minner som fortsatt gir gjenklang i ham.
– Idretten var mer uorganisert før. Vi spilte masse på egen hånd etter skoletid – det var det vi gjorde, forteller han. I dag opplever han at idretten ofte blir tidlig organisert og litt mer alvorlig for mange, og det gjør han seg noen tanker om.
Fra pappa til trener
Trenerrollen kom naturlig da døtrene Alma og Erle fikk lyst til å begynne med fotball. I starten spilte de med gutter, men da flere jenter ville være med, manglet det en trener. Siden Stian allerede var håndballtrener, ble han spurt -og sa ja. – Så har jeg bare fortsatt, sier han med et stort smil.
Nå leder han et lag med 17 jenter – en gjeng han beskriver som kule, snille og ivrige.
– Det viktigste for meg er at de spiller så lenge som mulig og at de har det gøy. Mange av mine beste venner i dag er folk jeg spilte med som barn, og det håper jeg jentene også får oppleve.
Fellesskap, mestring og moro
Stian brenner for breddeidretten, og mener den spiller en viktig rolle både for enkeltpersoner og samfunnet som helhet.
– Det handler om fellesskap, mestring og å ha det gøy. Det er viktigere enn å bli best – selv om det også er plass for dem som vil satse, sier han. Han legger til at organisert idrett gir barn og unge et trygt og sunt alternativ til mindre konstruktive aktiviteter.
I år deltar laget på Birkebeinercup i juni før sommerferien setter inn. Det er ikke planlagt noen store overnattingscuper enda, men i fjor var de på Bø Cup og de ser frem til nye opplevelser etterhvert.
Frivillighet og utfordringer
Som frivillig trener kjenner Stian godt til tidsklemma.
– Jeg jobber i Oslo, og treningene er ofte tidlig på ettermiddagen, så det er ikke alltid lett å rekke hjem i tide. Men heldigvis er vi flere trenere og foreldre som hjelper hverandre, og det gjør det mulig å få alt til å gå rundt.
Han peker også på banekapasitet som en stor utfordring for breddeidretten i området.
– Vi skulle gjerne hatt flere kunstgressbaner og flere trenere. Det er mange barn som vil spille, og da trenger vi både plass og folk til å stille opp.
Et hjerte for jentene og laget
Stian Gusfre er et forbilde på hva engasjement og frivillighet betyr i lokalsamfunnet. Med varme og tydelig verdiforankring viser han hva idretten virkelig handler om: å skape tilhørighet, glede og minner for livet. For ham handler det ikke bare om å vinne kamper, men om å bygge lag – og vennskap – som varer.
