De siste fargerike fjærene er ryddet bort fra stuebordene i Drammen, men kampen de finansierer har akkurat begynt. For mens fastelavn er over for i år, fortsetter Sanitetskvinnene sitt viktigste arbeid: Å tette de medisinske hullene i et samfunn som fortsatt er designet for menn.
Tekst og foto: Bente Wemundstad
Vi har møtt Bente Bostrøm i Drammen Sanitetsforening til en samtale om feminisme i sin reneste form, og om hvorfor de “stille krigerne” i Villa Nora er byens viktigste beredskap.
En gang i året blomstrer de. Vi vet alle at det er fastelavn når de fargerike bjørkerisene inntar Drammen. Bak hver eneste fjær som festes av flittige hender av sanitetskvinnene, ligger en økonomisk motor som har endret norsk medisin.
– Hvert år i 80 år har vi holdt på med dette, sier Bente Bostrøm, daglig leder i Drammen Sanitetsforening.
Tallene er svimlende. På landsbasis omsettes det bjørkeris for mellom 10 og 12 millioner kroner årlig. Siden Kvinnehelseforskingsfondet ble opprettet i 1996, har sanitetskvinnene delt ut over 250 millioner kroner til forskning. Fastelavnsriset er hovedmotoren.
En verden bygget for menn
Det er lett å la seg lulle inn i nostalgien rundt bjørkeris og boller, men Bente Bostrøm minner oss om det politiske alvoret som ligger i bunn.
– Det er feminisme i sin reneste form. I en verden der alt er bygget opp rundt menn, må altså frivillighetens største kvinnefellesskap selv bidra til at det avsettes penger til forskning på kvinners helse, sier hun.
Hun peker på at medisinsk forskning historisk har ignorert at kvinner er hormonstyrte hele livet. Resultatet er at 50 prosent av befolkningen ikke har fått tilstrekkelig tilpasset behandling. Det stopper ikke ved medisinskapet: Selv sikkerhetsbeltet i bilen din er designet for en mannekropp, ikke en kvinnes.
“Hvert ris som kjøpes i Drammen er et bidrag til at døtrene våre skal få bedre helsetilbud enn våre mødre hadde.”
Klinikken i nabolaget
I Villa Nora på Bragernes har foreningen gjort visjon til handling. Her driver de en egen liten kvinnehelseklinikk hvor en jordmor kommer på besøk ukentlig.
– Det er ulike grunner til at noen gravide ikke knytter seg til det offentlige tilbudet. Det kan være religion eller andre forhold. Men hit kan de komme uansett, forklarer Bostrøm.
Tilbudet er bredt: Her tas det livmorhalsprøver og gis prevensjon. Den 12. mars rigger de seg til for en ekstra innsats: Da tilbys gratis livmorhalsprøve til alle kvinner mellom 25 og 69 år, et samarbeid med kommunen for å nå de som ellers faller utenfor systemet.
Kampen mot skammen
Under årets markering av den internasjonale kvinnedagen er temaet rettigheter og handling for alle kvinner. I Drammen har Sanitetsforeningen valgt å sette et ekstra søkelys på vold – både i hjemmet, på arbeidsplassen og på institusjoner.
Gjennom et ferskt samarbeid med Krisesenteret tilbyr de nå drop-in-samtaler en dag i uken.
– Det er veldig mye skam forbundet med vold, og ofte vanskelig for pårørende å hjelpe. Jeg tror det er lett å tenke at «mange har det verre enn meg», og terskelen for å søke hjelp blir for høy, sier Bostrøm.
Den samme skammen møter de hos brukerne av Spisfo – en organisasjon for de som er berørt av spiseforstyrrelser eller har et anstrengt forhold til kropp og mat.
– Det er altfor mange som har et problematisk forhold til kropp og mat, påpeker hun.
Fra tuberkulose til Sisterhood
Drammen Sanitetsforening er ikke bare en institusjon; det er en historisk bærebjelke i byen. Foreningen ble startet 30. oktober 1896 av pionerene Betzy Kjeldsberg og Fredrikke Marie Quam. Siden den gang har de drevet alt fra landets beste tuberkulosehjem i Hamborgstrømskogen som etter hvert ble gjort om til fødestue og barselavdeling.
I dag handler det like mye om å bygge nettverk for de som mangler det. Gjennom stolyoga, turgrupper, barseltreff og jenteprosjektet Sisterhood, skaper de møteplasser som forebygger ensomhet og utenforskap.
– Vi har eksempler på mennesker som har kommet til oss helt uten nettverk og jobb. Etter en stund ser vi dem mindre – for da har de skaffet seg et større nettverk, og til og med jobb, forteller en stolt daglig leder.
I oktober fyller foreningen 130 år. Men før den tid skal tusenvis av fargerike fjær finne veien til drammenske hjem – som et synlig bevis på at kvinnekampen i Drammen fortsatt bæres frem av flittige hender og en urokkelig vilje til omsorg.
Dette skjer i Drammen 8. mars i år:
Drammen Sanitetsforeningen arrangerer 8. mars-lunsj kl. 13-15, og får besøk av den nye generalsekretæren Kari Helene Partapuoli.
130 år med omsorg og kampvilje: Slik har Sanitetskvinnene preget Drammen
Rabalderkvinne fra Svelvik med dobbelt støtte fra forsvarsministeren
