Når Dang Van Ty åpner sin nye utstilling på Galleri Athene lørdag 8. august, blir publikum møtt av et fyrverkeri av farger.
Tekst: Bente Wemundstad
Nakne grener er erstattet av blomstrende trær, mørke minner av glade barn med fantasifulle hatter, og krigens gråtoner av varme, sterke farger.
Slik er også kunstneren selv.
– Jeg kan ikke huske at det noen gang har vært et ork å dra på jobb, sier 72-åringen med et smil.
Det er vanskelig å forestille seg at mannen som i dag sprer glede gjennom kunsten, vokste opp med bomber, ruiner og død som hverdagskulisser.
En barndom i krig
Dang Van Ty var bare tre år gammel da Vietnamkrigen brøt ut. Han kan knapt huske et liv uten krig.
– Til sammen fikk jeg noen få måneder med skolegang. Skolene ble stadig bombet, forteller han.
Barndommen handlet i stedet om å skaffe mat.
Han plukket ris og grønnsaker, fisket og tok småjobber der det var mulig. Alt som kunne gi noen få mynter eller et måltid mat.
En dag satt han på lasteplanet på en bil som fraktet murstein til Saigon. Etter leveringen gikk de for å fiske.
Da smalt det.
– Jeg ble truffet av en kule i ryggen. Livet ble aldri det samme.
14 år gammel var han lam fra livet og ned.
Ville ikke til utlandet
Etter sykehusoppholdet hjemme i Vietnam fikk familien beskjed om at hjelpeorganisasjonen Terre des Hommes ønsket å hente krigsskadde barn til behandling i utlandet.
Det fristet ikke.
– Jeg ville jo ikke. Jeg var redd for utlandet. Det eneste utlandet jeg kjente til var USA, Russland, Kina og Korea.
Likevel reiste han.
Norge hadde han aldri hørt om.
– Hadde noen fortalt meg at jeg skulle til Norge, ville jeg trodd det var en del av USA, sier han og ler.
I 1968 kom 13 vietnamesiske barn til Norge. Alle hadde ulike krigsskader og trengte omfattende behandling.
Fire reiste senere hjem igjen.
Dang Van Ty ble værende.

Viethjem
Først fikk han behandling og opptrening ved Sunnaas sykehus. Etterpå flyttet han til Statens attføringssenter på Nesodden, hvor de vietnamesiske ungdommene bodde sammen.
De kalte huset Viethjem.
Målet var å lære språk, få utdanning og bli en del av det norske samfunnet.
Hver av ungdommene fikk dessuten sin egen besøksfamilie.
Ty var heldig. Mannen i familien jobbet som illustratør for Aschehoug.
– Dermed kunne vi kommunisere gjennom tegninger. Jeg kunne jo verken norsk eller engelsk.
Det skulle vise seg å forandre livet hans.
Da kunstneren ble født
I Vietnam var papir en luksus.
– Det eneste papiret vi hadde hjemme, var sigarettpapiret til far.
Likevel oppdaget han hvor mye han likte å tegne og male.
Kunstfrøet var sådd.
Han kom senere inn på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, før han fortsatte ved Statens Kunstakademi.
Han debuterte på Høstutstillingen allerede som student i 1981. Siden har han hatt utstillinger over hele Norge og i utlandet, og verkene hans er kjøpt inn av blant andre Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk kulturråd, Norges Bank og Oslo kommunes kunstsamling.
Siden har han stilt ut over hele Norge, i Sverige, Frankrike og Vietnam. Verkene hans er kjøpt inn av blant andre Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk kulturråd og Oslo kommunes kunstsamling.

Barn forstår
Før kunsten ble levebrød, jobbet Ty en periode i barnehage. Det ble en opplevelse han aldri har glemt.
– Barn aksepterer jo.
De lurte på hvorfor han satt i rullestol.
Han fortalte at han var blitt skutt under Vietnamkrigen.
Så ville de vite hvor.
– Da dro jeg opp genseren og viste dem arret på ryggen.
Etter det var temaet ute av verden.
– Når det kom nye barn, slapp jeg å forklare. De andre barna dro bare opp genseren min og viste fram arret.
Han ler godt av minnet.
– Barn er glede.
Kanskje er det derfor barn går igjen i bildene hans.
Mange av dem bærer store hatter.
– I hodet mitt er det magiske hatter. Med dem kan barna være hvem de vil, gjøre hva de vil og reise hvor de vil.

Kjærligheten
I 1993 var han på fest. Der møtte han kvinnen som skulle bli kona hans.
– Jeg hadde aldri tidligere tenkt om noen: «Henne vil jeg ha.»
Det gjorde han denne gangen. Selv om hun allerede hadde kjæreste i Paris.
De har vært sammen siden.
I dag bor de på Skøyen og har en datter på 25 år, adoptert fra Kina.
– Hun holder på med mastergraden sin nå, sier han stolt.
Takker kula
Det kan høres underlig ut.
Men Dang Van Ty sier han er takknemlig. Ikke for krigen. Men for det livet som fulgte.
For mange år siden ble han intervjuet i NRKs Migrapolis. Da sa han noe som fortsatt oppsummerer livet hans.
– Jeg takker kula i ryggen.
Han lar ordene henge litt i luften.
– Den førte meg til Norge og et godt liv. Samtidig gjorde den at jeg kunne hjelpe familien min hjemme i Vietnam.
Gjennom årene har han finansiert utdanning for yngre familiemedlemmer.
Familien som en gang levde med jordgulv og stråtak, har fått helt andre levekår.
Mosebekkskolen
De siste 20 årene har Dang Van Ty også vært med på å føre den klassiske tegnetradisjonen videre gjennom Mosebekkskolen, tegneskolen som ble startet av billedkunstnerne Olav Mosebekk og Hans Normann Dahl. Skolen har gjennom flere tiår hatt høy anseelse blant norske kunstnere og illustratører, og har utdannet en lang rekke elever innen klassisk tegning.
– Det var en fin tid. Vi hadde et stort atelier kombinert med skole på Ensjø, men da området skulle utvikles, måtte vi flytte, forteller Ty.
I dag har han atelier på Kampen, hvor han fortsatt underviser elever.
– Jeg kan ikke huske at det noen gang har vært et ork å dra på jobb.
Han smiler.
– Bortsett fra de dagene det har snødd så mye at rullestolen ikke kommer opp bakken.
Og når man ser de varme fargene, de smilende barna og optimismen som strømmer ut av bildene hans, er det nesten umulig å forestille seg at de er skapt av en mann som vokste opp i krigens mørke.
Men kanskje er det nettopp derfor kunsten hans er blitt slik.

Den handler ikke om krigen han flyktet fra. Den handler om gleden han fant.
Utstillingen åpner kl. 14 lørdag 8. august. Det serveres bobler og kaker, og Signe Bødtker vil opptre som syngende fe med sommerfuglvinger akkompagnert av Petter Richter på lutt. Kunstneren vil være til stede.
En kunstner med nasjonal anerkjennelse
Dang Van Ty debuterte på Høstutstillingen allerede i 1981 og har siden hatt en lang rekke separat- og kollektivutstillinger i Norge og internasjonalt, blant annet i Vietnam, Frankrike, Sverige og Litauen. Han har stilt ut ved blant annet Haugar Kunstmuseum, Kunstmuseet i Ho Chi Minh-byen og en rekke anerkjente gallerier over hele landet. Gjennom nærmere fire tiår har verkene hans blitt vist på Høstutstillingen flere ganger, Østlandsutstillingen og Internasjonal Grafikkbiennale i Fredrikstad.
Verkene hans er kjøpt inn av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk kulturråd, Norges Bank og Oslo kommunes kunstsamling, i tillegg til en rekke kunstforeninger. Han har også skrevet og illustrert bøkene Min barndom i Vietnam og Hjemreisen.





















