Det har ikke vært noen aktivitet i stiftelsen Konnerudverket på flere år. Området er preget av forfall og masse jernskrot.
Tekst og foto: Tore Shetelig
Det er ikke noe pent syn som møter oss – når vi tar turen inn til Konnerudgruvene, rett vest for Hallermoen. Inne i skogen ligger masse skinner og annet stålskrot og ruster. Ute på tomta står mange vogner og lokomotiver og forfaller. Hele området vitner om et salig rot.
– Hva skjer, Hans Norman Hansen, styremedlem i stiftelsen Konnerudverket?
– Ikke så mye, bortsett fra at vi er på utkikk etter noen yngre mennesker som har lyst – og mot nok – til å ta over driften og ansvaret. Vi som har holdt på med gruvene lenge, begynner å dra på åra, sier 81-åringen fra Hallermoen til BY Drammen.
Gjort en kjempejobb
Området med de gamle gruvene inneholder mye kulturhistorie. Stiftelsen Konnerudverket har siden 1991 gjort en kjempejobb med å restaurere gruveanlegget.
– Vi bygget lokstallen med lokal murstein, som stammer fra Aaserud teglverk i Solbergelva. Mursteinen fikk vi fra haugene som lå der etter at teglverket ble revet, forteller Hans Norman Hansen.
Det ble også restaurert en 600 meter lang skinnegang inne i fjellet, slik at det gikk an å kjøre tog med vogner – til stor glede for besøkende. Mange husker de populære nissetogene inne i de stemningsfylte gruvene i romjula.
Vil reparere passasjervognene
– Hva er de mest umiddelbare planene deres?
– I sommer har vi planlagt å få reparert passasjervognene som står ute på tomta. Dessuten må vi få tak i noen containere, så vi kan få kjørt bort en del av stålskrotet. Noe materiell som andre kan bruke, har vi allerede blitt kvitt. Norsk Fjellsprengningsmuseum ved Hunderfossen har fått lokomotiver, vogner og skinner av oss, sier Hans Norman Hansen.
– Klinkende klart at vi ikke gir opp
Nils Otto Larsen (81) er styreleder for stiftelsen Konnerudverket.
– Det er helt klinkende klart at vi ikke har gitt opp å finne noen nye samarbeidspartnere. Men betingelsen er at det må være seriøse folk, sier Larsen.
I 48 år har han vært opptatt av Konnerudgruvene, hvor det er registrert 126 forskjellige mineraler.
– Jeg meldte meg inn i daværende Skoger Historielag i 1977. Og historie var jeg bitt av lenge før det også. Allerede på realskolen var jeg veldig fascinert av historie, forteller den pensjonerte maskiningeniøren, som er bosatt på Stubberud.
I Konnerudgruvene ble det utvunnet sølv, bly og kobber. Det ble også funnet noe vismut, arsen og kobolt.
Desperate tyskere lette etter molybden
Ettersom krigen gikk stadig dårligere for nazi-Tyskland, ble det lett frenetisk etter molybden i gamle norske gruver. Konnerud-gruvene ble også endevendt, uten at tyskerne fant noe der.
Mineralet molybden er et grunnstoff som brukes i våpenproduksjon. Tyskerne trengte desperat dette grunnstoffet til å produsere flere kanoner, som skulle settes inn på Østfronten.
Fakta Konnerud-gruvene
Gruvedriften ved Konnerudverket ble satt i gang i 1731 – av brødrene Ulrich Friderich og Johan Friedrich Cicignon, som var barnebarn av Johan Caspar de Cicignon.
I 1736 overtok grev Frederik Christian Wedel Jarlsberg rettighetene til områdene. Han bygget malmknuseri, smelteovn og vaskeri på stedet.
Gruvedriften opphørte i 1770. I 1851 ble gruvedriften gjenopptatt – etter 80 års stillstand. Denne gangen var det et engelsk selskap, Pinto Peres & Co som startet opp. Eventyret ble imidlertid svært kortvarig, og opphørte allerede i 1852.
I 1866 ble driften tatt opp igjen av det engelske selskapet Dillwyn & Co. Driften opphørte i 1975.I den perioden jobbet 80 arbeidere der.
I 1905 leide et belgisk firma, «Mines de Jarlsberg» gruvene. Anlegg og drift medførte store tap, og verket ble på nytt nedlagt.
Etter at tyskerne lette etter molybden, ga de opp i 1942. Gruvene lå deretter urørt fram til 1991. Da begynte stiftelsen Konnerudverket gjenoppbyggingen av anlegget.
