Tekst og foto: Merete Sillesen
Da hun ikke lenger kunne kjøre elbil i kollektivfeltet, valgte Katrine å si opp jobben. Nå kjenner 46-åringen at det var et riktig verdivalg.
– Da jeg fikk mulighet til å jobbe som avdelingsleder ved Tanum skole i Bærum, vurderte jeg reiseveien nøye, sier lærer Katrine Folkvang Tostrup.
– Google sa 33 minutter, noe jeg fant akseptabelt. Jeg kjøpte meg elbil, og det er kollektivfelt nesten hele veien, så det gikk greit. Jeg stortrivdes både med arbeidsoppgavene og kollegene. Og hjemme fikk jeg nok tid til familien.
Hadde drømmejobben
BY Drammens journalist besøker Katrine i et hus med flere påbygg, lune farger og mye sjel. Stedet er Åssiden i Drammen.
Katrine er gift og har tre sønner på henholdsvis 21, 17 og 12 år. De to yngste bor hjemme og er aktive fotballspillere. Så i tillegg til skolen, er det mye som skal følges opp.
– Den dagen jeg prøvde å lære minstemann brøk mens jeg selv satt i en lang bilkø på vei hjem fra jobb, innså jeg virkelig at sånn kunne vi ikke ha det. Mannen min jobber i Oslo, men har fleksibel arbeidstid og mulighet til mye hjemmekontor, sier Katrine.
– Verken han eller gutta klagde, men jeg innså at jeg gikk glipp av verdifull tid sammen med dem som betyr mest for meg. Vi mistet mye av det som skulle ha vært kvalitetstid. Alt hjemme falt på mannen min, mens jeg satt i bilkø cirka to og en halv time hver dag – fem dager i uka.
Katrine brenner for læreryrket og er svært opptatt av pedagogisk arbeid. Stillingen i skoleledelsen ved Tanum skole var derfor midt i blinken. Her kunne hun være med på å påvirke det pedagogiske utviklingsarbeidet ved skolen. Kolleger og miljø var topp, og Katrine hadde ingen planer om å slutte etter drøyt et år.
Alltid dårlig samvittighet
Men det var inntil kollektivfeltene fra Asker mot Oslo stengte for elbiler i begynnelsen av mai. Tanum skole ligger ved Billingstad nær Sandvika.
– Jeg hadde ikke fått med meg endringen som skulle skje fra 6. mai i år, før rektor nevnte at nå kunne det bli kø, sier læreren.
– De første dagene merket jeg egentlig ikke så mye til det. Kanskje mange brukte offentlig transport.
Katrine forteller at endringen ble merkbar etter få dager. Køene virket uendelige, spesielt da togene ikke gikk. Hun hadde ikke annet valg enn å stå der å stampe til sammen 10-12 timer i uka. Den tiden skulle hun gjerne ha brukt på andre måter.
Katrine undersøkte mulighetene for å reise kollektivt, men fant ut at det ville føre til enda mer stress og tidsbruk. Hun ville da måtte gå eller sykle til Gulskogen, ta tog til Sandvika og buss videre til Tanum.
– Jeg er samvittighetsfull av natur og kjente på dårlig samvittighet enten jeg var på jobb eller hjemme. Ikke minst i bilen. Jeg stresset med å planlegge hvordan jeg kunne rekke alt.
Katrine prøvde å spare inn tid der hun kunne, blant annet ved å slutte på treningsstudio. Samtidig visste den 46-årige kvinnen at hun måtte være fysisk aktiv for ikke å kollapse. Det ble i stedet mange sene joggeturer med hodelykt og refleks.
Stresset satte seg også i kroppen
Noe av det vanskeligste for avdelingslederen, var ansvaret for vikartelefonen tre dager i uka. Hvordan skulle hun skaffe vikarer når noen meldte seg syke og hun selv satt i bilkø helt til skolen begynte?
Trebarnsmoren sov etter hvert stadig dårligere. Katrine stresset og visste at hun måtte kjøre hjemmefra klokka 06.30 for å rekke jobben. Hun var sjelden hjemme før 17.30.
– Psykisk og fysisk helse henger sammen. Jeg følte en indre uro, hadde mer smerter enn vanlig og fikk to omganger med anfall av krystallsyken, sier drammenseren, som opprinnelig er fra Sarpsborg.
– 26. juni valgte jeg å si opp stillingen min. Beslutningen ble tatt i samråd med mann og barn. Det var en vanskelig, men helt nødvendig avgjørelse. Jeg fortalte rektor at jeg trengte balanse i livet og ble møtt med varme og forståelse, sier Kathrine.
Hun hadde tre måneders oppsigelse og sluttet 30. september.
– Ekstra tungt var det fordi jeg hadde fått videreutdanning i ledelse av Bærum kommune. Det måtte jeg si fra meg.
Nå er livet i balanse
Katrine fastslår hvor heldig hun er som har fått jobb på Kjøsterud ungdomsskole. Dit går hun på knapt 15 minutter. Bonus er frisk luft og bevegelse både før og etter arbeidsdagen. Selv om hun har gått betydelig ned i lønn, lever Katrine et rikere liv.
Som lærer følger hun skolens ferier og har nettopp hatt høstferie sammen med barna. Slike ferier hadde hun ikke med jobb i skoleledelsen.
– Jeg har fått tilbake god søvn og indre ro, føler meg opplagt og glad. Nå kan mannen min og jeg dele på å lage middag, leksehjelp, kjøring, henting og annen oppfølging. Jeg setter enormt stor pris på tiden vi som familie deler, sier Katrine.
– Arbeidsoppgavene er annerledes, men jeg får brukt kunnskapen min på en god måte også i min nye jobb. Arbeidsmiljøet er supert, og jeg trives kjempegodt. Kø og stress ødela livskvaliteten for meg, og jeg har ikke angret et øyeblikk på valget jeg tok.
