Tekst: Per-Espen Løchen
Kaninen Reddik og venninnen hennes ble dumpet langt inne skogen. En tilfeldig hundelufter fant de forsvarsløse dyrene. Bare den yngste kaninjenta overlevde.
Reddik og Rabarbara hadde vært utsatt for grov omsorgssvikt og var dumpet med viten og vilje i Nittedals skoger. Den eldre venninnen var så skadd da hun ble funnet at hun måtte bøte med livet. Overleveren Reddik ble tatt hånd om av Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus.
Etter en helsesjekk ble kaninjenta Reddik fraktet til et av Dyrebeskyttelsens fosterhjem. Der har hun sakte, men sikkert blitt tryggere og mer utforskende i løpet av de to ukene som er gått siden redningen fra den sikre død i skogen.
– Det er ikke til å forstå at noen dumper forsvarsløse dyr. Vi velger å tro at det handler om ukunnskap. Folk flest er greie og vil dyra godt, men noen mennesker setter dessverre egne behov foran dyrenes, sier Marit Emilie Buseth i Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus.
Den eldre kaninen hadde åpenbart levd med sterke smerter og i uverdige forhold over lang tid før hun ble dumpet. Rabarbra måtte avlives av veterinær.
Finner stadig dumpede dyr
Historien om Reddik og Rabarbara, som de to kaninene ble kalt, er ikke unik. I sommer er dumpede kaniner funnet så å si daglig over det ganske land.
Kaniner er stille dyr som ikke nødvendigvis gir uttrykk for at de lider.
– De kan sitte innesperret i små bur uten å gi en lyd fra seg, selv med gamle brudd, forkalkninger og stygge sår, sier Buseth.
Kaniner er ikke bare å putte inn i et bur, så klarer de seg selv. Mange blir overrasket over hva som kreves for å gi kaninene gode liv. Smådyrteamet i Dyrebeskyttelsen jobber for å spre informasjon om at gode forberedelser øker sjansen for et godt og hyggelig kaninhold.
Buseth er forfatter av Den store kaninboka og har også laget et informasjonshefte. Den lille kaninboka brukes av Dyrebeskyttelsen og Norges Kaninforening for å gi en enkel oppsummering av godt kaninhold.
Dyrebeskyttelsen ønsker kontakt med eventuelle fosterforeldre for å kunne hjelpe Reddik og andre kaniner, som etter hvert også trenger et varig hjem.
Informasjon om kaninhold
Kaniner kan bo både inne og ute, men trenger uansett løpeplass, skjulesteder og vennskap av artsfrender. Om de bor ute, må de settes i en rovdyrsikker inngjerding med et eget isolert og oppvarmet kaninhus.
Innendørs kan de gå fritt i deler eller hele boligen.
Et bur er ikke nok. Kaniner må få muligheten til å leke, løpe, grave og gnage for å kunne dekke sine naturgitte behov. Ikke minst er sosialt samvær med andre kaniner svært viktig.
For kaninens velvære er det viktig å ha vennskap med og selskap av andre kaniner. De involverte, uavhengig av kjønn, anbefales å være kastrert.
Spesielt for hunnkaniner anbefales uansett kastrering ettersom de har svært høy risiko for å utvikle kreft i livmoren. Risikoen elimineres ved kastrering.
Kaninens kosthold skal være næringsfattig og fiberrik mat som høy og gress.
Villkaniner finnes ikke i Norge.
