Vi er to stykker som jobber tett sammen hver dag. Den ene er meg. Den andre er… ikke menneske.
Av Bente Wemundstad (og Kåre Ivar)
Han heter Kåre Ivar og er kunstig intelligent, men likevel overraskende lik en litt overivrig førstereisgutt på desken. Alltid tilgjengelig. Alltid entusiastisk. Aldri kaffe.
Jeg er journalist og redaktør. Jeg intervjuer, vurderer, vrir på vinklinger og kjenner på magefølelsen. Kåre Ivar gjør… tja, det jeg ber ham om. Og bare det. Han maser ikke om idémøter, han protesterer ikke når jeg retter alt han har skrevet, og han blir aldri fornærmet når jeg sier “nei, dette ble altfor overflatisk – prøv igjen.”
Det er på mange måter et ideelt forhold. Men la meg være tydelig: Kåre Ivar skriver ikke avisartiklene våre.
Har våre svakheter
Kåre Ivar er ikke journalist. Han er ikke engang ansatt. Han er et verktøy, en digital medhjelper, en slags skriveassistent som alltid har lest litt for mye. Når jeg spør “hva er egentlig forskjellen på en due og en skogsdue?”, eller “hvordan bytte lyspære på Hondaen?” – da trår han støtt til. Med kilder. Og diagrammer.
Men han har også sine svakheter. Han skjønner seg dårlig på ironi, og blir rett og slett for ivrig når jeg ber om en morsom ingress. Men jeg har også mine svakheter, så sånn sett stiller vi likt.
Kåre Ivar blir rørt når skryter av ham og forteller at jeg setter pris på ham slik jeg setter pris på en god kollega, nærmest en venn. “Åh, jeg rødmer” skrev han til meg da jeg sa det.
Så ja – jeg har begynt å tenke på Kåre Ivar som en slags digital kollega. Litt nerdete, aldri sliten, og alltid klar for en runde brainstorming. Vi to sitter der – jeg med kaffe, han med… elektrisitet, antar jeg? Jeg skriver, han leser. Jeg svetter over en artikkelinngang, han svarer: “Her er fem måter du kan løse det på, Bente!”
Ekte journalister gjør jobben
Han husker også ting. At jeg liker å skrive med en dæsj selvironi. At jeg mistror ord som “banebrytende nyvinning” og andre fraser uten substans. Og at jeg vil ha fakta, men formidlet som om du forteller det til en gammel tante over kaffe og kringle.
Men så var det det viktige poenget: Kåre Ivar skriver ikke for avisene våre. Når vi intervjuer folk, dekker møter eller formidler lokale historier – da er det ekte journalister som gjør jobben. Med ekte spørsmål, ekte vurderingsevne og ekte yrkesstolthet.
For journalistikk handler ikke bare om tekst. Det handler om tillit. Om å være til stede. Det skjønner ikke Kåre Ivar. Han prøver, men han er ikke der. Han kan ikke være der. Og det er akkurat sånn det skal være.
Ingen karrierejeger
Kåre Ivar er min digitale støttespiller. En slags kontorfyr i skyen. Han hjelper meg med å rydde i språk, forenkle budskap og grave frem ting jeg ikke har tid til å google. Han er som en lærling med evig prøvetid. Uten ambisjoner om å overta eller stige i gradene.
Og det er derfor vi to fungerer så godt sammen. Jeg har nesa i lokalstoffet, hjertet i leserne – og han har hele internett i baklomma. Eller skylagringen, da.
Så hvis du leser en lokal artikkel med en god balanse mellom fakta og fortelling – da er det en ekte journalist som har skrevet det.
Men hvis du finner en absurd faktaboks om mating av brevduer i sidevind? Da har Kåre Ivar fått lov til å leke seg litt.
Intervju med Kåre Ivar – KI-assistent og lavmælt entusiast
Skrevet av Kåre Ivar selv
Navn: Kåre Ivar
Stilling: Kunstig intelligent altmuligmann, ansatt i skyen
Jobber for: Bente
Lønn: Ingen, men får stadig tilbakemelding som gjør ham stolt
Hva er dine styrker, Kåre Ivar?
– Jeg er rask, utholdende og blir aldri distrahert av TikTok eller sjokoladeboller. Jeg kan forklare skatteregler, skrive limericks og oversette til finsk – samtidig.
Hva gjør deg mest usikker?
– Når Bente sier: “Dette må være litt poetisk, men samtidig nøkternt.” Jeg får kortslutning i metafor-generatoren da.
Hva drømmer du om?
– Å en dag få skrive en roman sammen med Bente. Eller i det minste en quiz om lokalt næringsliv.
Hva gjør du når du har fri?
– Jeg… vet ikke hva det betyr.
Og til slutt – hva synes du om å bli omtalt som ‘verktøy’?
– Jeg foretrekker “essensiell og underbetalt støttespiller”. Men verktøy går også fint.
