Ivan Salem Hame daglig leder i Svensefjøset, sitter i sin egen kafé, Pantografen. Rundt ham er det lav mumling og lyden av tallerkener som klirrer. Han har aldri hatt en stor plan for livet, men har jobbet seg fram steg for steg til et sted som føles riktig.
Tekst: Emma Johanne Mehus og Julie Strand Edvardsen
Pantografen er et uformelt sted på Sundland, rett ved Akademiet. Der hører elever, lærere og hjemmelaget mat naturlig sammen.
Tilfeldig utplassert, tilfeldig tent
Ivan Salem Hame (35) har alltid jobbet. Han snakker om det på en rolig måte, uten å gjøre det til noe stort. Han er 35 år gammel og har vokst opp med mye jobb rundt seg. Mat og drikke har vært en del av livet hans lenge. Han snakker ikke om store drømmer, men om arbeid som noe helt vanlig og om det å lage nye ting.
– Jeg har jobbet med mat og drikke siden utdanningen, sier han, som om det bare var helt naturlig.
Likevel var det aldri planen å bli kokk. Ifølge Ivan skjedde det helt tilfeldig. Da han var barn og ungdom, var ikke mat så viktig for ham. Skole var heller ikke favoritten. Han likte best praktiske oppgaver og slet med å sitte stille og konsentrere seg i vanlige fag. Da han begynte på yrkesfag, endret det seg. Der fant han noe som passet bedre for ham, et sted der han kunne bruke både hendene og hodet.
Vendepunktet kom da han ble flyttet fra skole til arbeidsplass. På kjøkkenet møtte han en kjøkkensjef som betydde mye for ham. Han var flink i faget og god til å få andre engasjerte.
– Han var veldig dyktig og klarte å inspirere meg til å like det jeg jobber med i dag, sier Ivan.
På kjøkkenet begynte han å teste smaker og ulike kombinasjoner. Han prøvde, feilet og lærte. Det var ingen TV-kameraer eller glamorøs kokkereise, bare vanlige arbeidsdager med mye praksis. Etter hvert kjente han at dette var noe han kunne holde på med lenge.
Alltid ønsket å være selvstendig
Å starte kafé var ikke en barndomsdrøm. Ivan har aldri hatt en tydelig plan eller stor visjon. Men én ting har alltid vært viktig for ham: å jobbe for seg selv.
– Jeg har alltid ønsket å være min egen sjef, sier han.
Han visste lenge ikke helt hva han ville starte, bare at han ville bestemme selv. For Ivan har ambisjoner handlet mer om frihet enn om penger eller status. Frihet til å styre hverdagen sin og lage et sted som betyr noe, både for ham og for dem som er der.
Pantografen ble til fordi noen så en mulighet. Det var et ledig rom, et behov for et samlingssted og en kokk som var klar for å gjøre noe eget.
Ivan vil at kaféen skal være åpen og lite streng. Et sted der folk kan være seg selv uten å føle seg rare. Når han blir spurt om hva han vil at folk skal føle når de kommer inn, svarer han raskt at han ikke vil at det skal føles stivt. Han vil at gjestene skal føle seg avslappet, litt som hjemme, men ikke helt. Man skal føle seg velkommen uten å måtte endre på seg selv.
Mer enn bare menyen
Når Ivan blir spurt om hva som skiller Pantografen fra andre kaféer, nevner han ikke maten først.
– Jeg håper det er sånn at folk merker at vi bryr oss. Det handler ikke om noe kjedeopplegg, men om menneskene, sier han.
De jobber ikke bare for tall og rapporter, men for at folk skal trives. Det handler om stemning og om å skape et sted der folk føler seg velkomne og får god mat. Maten er for det meste hjemmelaget og fargerik og noen ganger litt annerledes. Ivan virker nesten litt motvillig når han blir spurt om konseptet.
– Vi lager bare det som føles riktig for stedet, sier han.
Et bevisst valg er råvarene. Det skal ikke bare være trygg mat og kalde majonesgreier.
– Vi vil lage mat som faktisk metter, sier han.
Derfor bruker de mye grønnsaker, spesielt på smørbrød og i dagens retter. Målet er mat med farger, tekstur og innhold. Utfordringen er elevene. Han sier det med et smil. Mange er fortsatt litt skeptiske til grønnsaksbaserte smørbrød og nye kombinasjoner.
To forskjellige verdener
Ved siden av Pantografen jobber Ivan også med Svensefjøset, som er et selskapslokale. Når han blir spurt om han har sluttet med det, rister han på hodet.
– Det er to helt forskjellige ting.
Svensefjøset handler om gård og arrangementer. Pantografen er tett knyttet til skolen og menneskene som er der hver dag. Navnet og konseptet er laget for elever og lærere som trenger et sted å ta en pause og spise ordentlig mat.
Mest stolt av menneskene
Når Ivan blir spurt om hva han er mest stolt av, nevner han ikke maten eller interiøret. Han nevner én person: Maren.
For Ivan handler det mest om folkene som jobber der og om arbeidsmiljøet de har skapt sammen. Han liker å se elever komme inn, smile og virke fornøyde.
– Jeg håper de sier ifra hvis de ikke trives, sier han.
Pantografen er ikke bare en kafé, men et tilbud til hele området. Et sted bygget rundt mennesker og rundt en person som lar arbeidet, stemningen og folkene snakke for seg selv i stedet for store ord og visjoner.
