Er honning bare honning? Langt ifra. Til helgen skal Buskeruds beste honning kåres – og da skal både fagfolk og publikum smake seg fram til favoritten.
Buskerudmesterskapet i honning arrangeres på Portåsen, og produsenter fra hele Buskerud har hatt mulighet til å sende inn årets honning til bedømming.
Og her holder det neppe å konstatere at honningen er «søt og god».
Juryen består nemlig av honningsensorikere, birøktere, kokker, kokkeelever og skoleelever som har fått opplæring i honningsensorikk.
Honning har terroir – nesten som vin
Smaken på honningen bestemmes i stor grad av hva biene har hentet nektar fra. Dermed kan både årstid, vegetasjon og hvor bikubene står, sette sitt preg på det ferdige glasset.
Vanlig sommerhonning kan være en blanding av nektar fra mange forskjellige blomster, mens birøktere også kan høste honning fra bestemte trekk og få spesialiteter som løvetannhonning, lindehonning og lønnehonning.
Lynghonningen er kanskje blant de mest kjente norske variantene. Den har kraftigere smak og en helt spesiell konsistens: Den kan bli geléaktig når den står i ro, men blir mer flytende igjen når den røres.
Klokkelynghonning kan på sin side ha en karamellaktig smak og holder seg naturlig blank og flytende.
Og så finnes skogshonningen – som faktisk ikke nødvendigvis kommer fra blomster i det hele tatt. Biene kan hente såkalt honningdugg, små søte dråper som bladlus og andre plantesugere etterlater på blader og barnåler. Resultatet kan bli en mørkere og kraftigere honning.
Publikum får være dommere
Dørene åpner klokken 11, og da blir det prøvesmaking i honningbaren, salg av lokal honning og åpen kafé.
Alle honningene som deltar i mesterskapet stilles ut, og publikum kan smake seg gjennom bidragene og stemme på sin egen favoritt.
Dermed blir det ikke bare fagjuryen som får si sitt. Publikums favoritt skal også kåres og belønnes med diplom.
Den offisielle åpningen er planlagt rundt klokken 11.30, før det blir finale og kåring av årets vinnere. Arrangementet avsluttes rundt klokken 14.
Fra blomst til glass
Veien fra blomsterenga til frokostbordet er for øvrig ganske fascinerende.
Biene samler nektar fra blomster og bearbeider den ved hjelp av blant annet enzymer før den lagres i vokstavlene i kuben. Vanninnholdet reduseres, og etter hvert har nektaren blitt til honning.
Når birøkteren høster, tas tavlene ut av kuben og plasseres i en honningslynge. Den fungerer omtrent som en sentrifuge og slynger honningen ut av tavlene.
Og all honning er faktisk flytende når den kommer fra kuben. Hvor raskt den senere krystalliserer, avhenger blant annet av hvilken type honning det er.
Så når Buskeruds beste honning skal kåres til helgen, er det med andre ord langt mer enn graden av sødme som står på spill.
Det handler om blomster, skog, vær, bier – og smaken av stedet honningen kommer fra.
