Det høres litt ut som en fiolin fra verdensrommet. Det har to antenner, ingen tangenter – og musikeren skal for all del ikke ta på det. Lørdag kommer Drammensmusiker Lilli-Eline Skomsøy til Union med et av musikkhistoriens aller merkeligste instrumenter.
– Det er hendene mine som lager lyden. Jeg rører aldri instrumentet, sier Lilli-Eline Skomsøy.
Instrumentet heter theremin.
Og dersom navnet ikke sier deg stort, er det godt mulig du likevel kjenner igjen lyden. Den svevende, litt uhyggelige tonen ble særlig kjent gjennom science fiction-filmer på 1950-tallet.
Men hvordan beskriver man egentlig lyden?
– Det er vanskelig. Litt fiolin, litt utenomjordisk, sier Skomsøy.
Lørdag 3. oktober tar hun med seg thereminen til Union Scene i Drammen. Sammen med Erlend Willmann på synth skal hun ikke bare spille, men også fortelle den mildt sagt spesielle historien bak instrumentet.
For her finnes både musikk, teknologi, Hollywood, Sovjetunionen og spionasje.
Spilles i løse lufta
En theremin ser ikke nødvendigvis ut som et instrument.
– Det er rett og slett en litt flat sak på lengde med et brød. Så stikker det ut en lang antenne på venstre side, horisontalt, og en vertikal antenne på høyre side, forklarer Skomsøy.
Musikeren beveger hendene i elektromagnetiske felt rundt antennene. Den ene hånden styrer tonehøyden, den andre volumet.
Ingen strenger skal trykkes ned. Ingen tangenter skal treffes. Det finnes ingen bue og ingenting å blåse i.
Faktisk blir det feil dersom musikeren kommer borti instrumentet.
– Måten jeg holder hendene på, skaper de forskjellige tonene, sier hun.
– Kan du spille «Bæ, bæ, lille lam»?
– Ja!
Men enkelt er det ikke. Uten tangenter, gripebrett eller andre fysiske holdepunkter må musikeren finne tonene i lufta.
Forgjengeren til synthesizeren
Thereminen ble utviklet av den russiske fysikeren og musikeren Lev Sergejevitsj Termen, bedre kjent i Vesten som Leon Theremin, rundt 1920.
Instrumentet regnes som et av de første elektroniske musikkinstrumentene og ble i 1929 det første slike instrumentet som ble satt i serieproduksjon.
– Thereminen var på en måte forgjengeren til synthesizeren. Først ble den brukt i klassisk musikk, forteller Skomsøy.
Etter hvert oppdaget Hollywood at den underlige lyden egnet seg svært godt når noe mystisk, uhyggelig eller utenomjordisk skulle skje.
Særlig filmen The Day the Earth Stood Still fra 1951 bidro til å gjøre thereminlyden nærmest synonym med science fiction.
Senere fant instrumentet – og slektningene det inspirerte – veien inn i rock og pop.
Nei, det var ikke theremin på «Good Vibrations»
The Beach Boys’ «Good Vibrations» trekkes ofte fram som et av de mest kjente eksemplene på theremin i popmusikken.
Men det stemmer ikke helt.
– Det ble påstått at Beach Boys brukte theremin, men jeg tror det var en nær slektning av thereminen, sier Skomsøy.
Og hun har helt rett.
Den karakteristiske lyden på «Good Vibrations» kom fra en såkalt electro-theremin. Instrumentet var inspirert av thereminen, men ble spilt på en annen måte.
Led Zeppelins Jimmy Page, derimot, har brukt en virkelig theremin.
Oppfinneren drev også med spionasje
Historien blir ikke mindre underlig når man ser nærmere på mannen som fant opp instrumentet i 1919.
Leon Theremin var fysiker, musiker og oppfinner. Etter flere år i USA vendte han tilbake til Sovjetunionen i 1938 og ble sendt til en av Stalins arbeidsleirer.
Senere arbeidet han med overvåkingsteknologi.
Blant oppfinnelsene hans var et avansert avlyttingsapparat som sovjetiske myndigheter klarte å plassere hos den amerikanske ambassadøren i Moskva.
Fant én annen norsk thereminspiller
Hvor vanlig er så dette instrumentet i Norge? Det lurte Skomsøy også på.
Hun opprettet derfor en Facebook-gruppe for norske thereminspillere for å se hvor mange likesinnede hun kunne finne.
Responsen var ikke akkurat overveldende. Det kom ett medlem.
Tidligere landslagsmålvakt i håndball, Cecilie Leganger. Så da er de to, da.
Til vanlig spiller Skomsøy elbass og studerer musikk ved Universitetet i Agder. Der har hun også fått undervisning i theremin.
Instrumentet hun selv bruker, er produsert av Moog og kostet rundt 10.000 kroner.
– Det er en standardmodell. Det finnes enklere modeller, og det finnes mer avanserte. Det finnes også digitale modeller, sier hun.
Thereminen kan dessuten kobles til effekter på samme måte som andre elektriske instrumenter.
Selv bruker hun blant annet en effektpedal kalt «Talking Machine», som kan få instrumentet til å minne om en mannsstemme.
Kanskje får publikum prøve
Lørdagens forestilling på Union Scene kombinerer levende musikk med historiefortelling, bilder og tegnefilm.
Skomsøy spiller theremin og forteller, mens Erlend Willmann spiller synth.
De to møttes da de gikk i samme klasse under bachelorstudiet i rytmisk musikk ved Universitetet i Agder.
Og for dem som fortsatt ikke helt klarer å forestille seg hvordan det er mulig å spille et instrument uten å røre det, kan løsningen være enkel:
Publikum kan kanskje få prøve selv.
– Det er et veldig snålt instrument, og det er veldig vakker musikk, sier Lilli-Eline Skomsøy.
«Thereminen våkner til liv!» spilles under Drammen Støyscene SPESSIAL på Union Scene Multisal lørdag 3. oktober klokken 20.
Under får du en smakebit.
