Hvordan var det å være ung kvinne i Drammen for 175 år siden? Det spørsmålet har Wenche Sand Selstø måttet stille seg igjen og igjen. I sin nye romanserie lar hun unge Phillipa begynne livet i Drammen i 1851 – før hun blir revet ut av den trygge tilværelsen og sendt mot en helt annen verden. Onsdag møter forfatteren leserne på Drammensbiblioteket.
Drammen i 1851 var en ganske annen by enn den vi kjenner i dag.
Bybrua som i dag binder Bragernes og Strømsø sammen, fantes ennå ikke i sin nåværende form. Den store bybrannen som skulle forandre Bragernes dramatisk, lå fortsatt fem år fram i tid. Jernbanen til Christiania var heller ikke åpnet.
Men Drammen var allerede en travel handelsby, der elva, sagbrukene og trelasthandelen satte sitt tydelige preg på livet.
Det er inn i denne byen forfatter Wenche Sand Selstø fra Krokstadelva sender hovedpersonen i sin nye historiske romanserie Mellom øst og vest.
Fra byfrøken til et helt annet liv
Serien starter i Drammen i 1851.
Her møter vi Phillipa, en ung kvinne som lever et trygt og beskyttet byliv. Men tilværelsen skal endre seg dramatisk. Reisen fører henne fra Drammen til Vest-Telemark – og fra pene kjoler og bymarkeder til et liv der hun må ta egne valg og kjempe for sin egen frihet.
Selstø beskriver selv heltinnen som en «litt håpløs, men godhjertet byfrøken» som må starte livet på nytt.
Og selvfølgelig kommer kjærligheten og kompliserer det hele.
Phillipa forelsker seg hodestups i en mann hun vet at moren aldri ville ha godkjent.
Helten måtte bli hestehandler
Ideen til serien kom ikke ferdigpakket.
Selstø forteller at den vokste fram litt etter litt, gjennom ting hun hadde lest, steder hun kjente og ideer som etter hvert begynte å passe sammen.
Lårdal i Vest-Telemark hadde lenge ligget i bakhodet hennes som et mulig sted for en romanserie. Faren hennes kommer derfra, og familien overtok barndomshjemmet hans etter at besteforeldrene døde.
Så leste hun om hestehandlere på 1800-tallet.
Da falt en viktig brikke på plass.
Helten skulle være hestehandler.
Hestehandlere hadde et noe frynsete rykte, og nettopp derfor likte Selstø tanken på å gjøre sin hestehandler sympatisk og stødig. Yrket ga henne dessuten en annen fordel: Han kunne reise.
Dermed kunne historien bevege seg mellom øst og vest – og mellom livet i byen og livet i de mer isolerte bygdene i Telemark.
En lang reise fra Drammen
For Phillipa blir møtet med Vest-Telemark også et møte med en verden svært forskjellig fra den hun kjenner.
På midten av 1800-tallet var deler av Vest-Telemark vanskelig tilgjengelige. Folk levde i stor grad av det jorda kunne gi, mens tømmer, skifer, skinn og smør var viktige handelsvarer.
Tømmeret kunne få en dramatisk ferd mot markedet. Det ble fløtet over innsjøer og videre gjennom fosser, stryk og elver mot Skien.
Om vinteren kunne bygdene bli isolert i lange perioder.
Samtidig var det slett ikke stille overalt. Lårdal var et lokalt handelssentrum, og ved brygga kunne det være stor aktivitet med mennesker, varer, hester og vogner.
Det er kontrasten mellom dette livet og Phillipas utgangspunkt i Drammen Selstø bruker i fortellingen.
Fant historier i bygdeboka
Selv om Mellom øst og vest er fiksjon, har Selstø lett etter små historiske detaljer som kan gi romanuniverset liv.
En viktig kilde har vært Lårdalssoga, som inneholder opplysninger om mennesker og gårder fra slutten av 1600-tallet og fram mot vår tid.
Der fant hun blant annet historien om presten, landhandleren og doktoren som skal ha hatt en vennskapelig konkurranse om hvem som hadde den flotteste og best opparbeidede gården.
Slike små historier er gull for en forfatter som forsøker å skape følelsen av et samfunn som eksisterte for nesten to hundre år siden.
Og Selstø har et faglig utgangspunkt for interessen. Hun har bachelor i vesteuropeisk middelalderhistorie med fordypning i norrøn historie og litteratur.
Men hvordan skriver man 1851?
Historisk kunnskap løser likevel ikke alle problemene. For hvordan får man en moderne leser til å tro på en ung kvinne som lever i Drammen i 1851?
Hva kunne hun bestemme selv? Hva forventet familien av henne? Hvordan beveget hun seg rundt i byen? Hva så, hørte og luktet hun når hun gikk ut døra?
Det historiske Drammen er derfor ikke bare bakgrunn for romanen. Byen blir en del av selve fortellingen.
Og nettopp arbeidet med å gjøre historien levende blir ett av temaene når Selstø møter redaktøren sin, Gry Wastvedt fra Norske Serier, til bokbad på Drammensbiblioteket.
De skal snakke om hvor ideen til Mellom øst og vest kom fra, hvordan lokalhistorien er brukt i romanene – og om veien fra mange års skriving til forfatterdebut.
For Selstø har hatt skrivelysten siden ungdommen. Nå får historiene hennes bokrygger.
Bokbad på Drammensbiblioteket
Hva: Wenche Sand Selstø i samtale med redaktør Gry Wastvedt
Hvor: Drammensbiblioteket
Når: Onsdag 23. september kl. 13.00–14.00
Tema: Den nye historiske romanserien Mellom øst og vest og arbeidet med å gjenskape Drammen og Vest-Telemark på 1800-tallet.
Drammen i 1851
To bydeler – én by: Bragernes og Strømsø hadde vært egne kjøpsteder, men ble slått sammen til Drammen i 1811. Forskjellen mellom de to sidene av elva var fortsatt tydelig.
Bybrua var allerede der: Den første Bybrua mellom Bragernes og Strømsø sto ferdig i 1813. Den var hele 303 meter lang, men bare 6,6 meter bred. Midt på brua var det en vindebro som kunne åpnes for skipstrafikken på elva. Fortau fikk brua først i 1862.
Bragernes torg var mye smalere: Torget hadde lenge vært bare 17–23 meter bredt. Rundt denne tiden var det riktignok planer og reguleringer for å gjøre det bredere, men det store, åpne torget vi forbinder med Bragernes i dag kom først senere.
Byen var full av trehus: Phillipa ville møtt et Bragernes dominert av trehus og langt trangere gateløp enn i dag. Mye av dette gamle bymiljøet forsvant i den katastrofale bybrannen i 1866. Bybildet vi kjenner rundt Bragernes torg, ble i stor grad formet etter brannen.
Ingen Bragernes kirke slik vi kjenner den: Den nåværende Bragernes kirke tilhører byen som vokste fram etter brannen i 1866.
Ingen jernbane: Drammensbanen kom først i 1872. Området ved dagens Drammen stasjon så helt annerledes ut. Der lå blant annet store kjøpmannsgårder og bordtomter – åpne lagerplasser der planker og annen trelast ble stablet før den ble solgt eller skipet ut – ned mot elva.
Tømmer og trelast preget byen: Drammen var skapt av elva og tømmeret. Tømmerfløting, sagbruk, trelasthandel, skipsfart og utskiping hadde gjort byen til et viktig handelssentrum lenge før den senere treforedlingsindustrien vokste fram.
En by med rike kjøpmenn og redere: Trelasten og skipsfarten hadde skapt store formuer. Drammensmannen Erik Børresen var på 1840-tallet blitt en av landets største redere og hadde også etablert eget verft på Bragernes.
Industrien var så smått på vei: Drammens Jernstøberi var allerede etablert. Anlegget brukte engelsk råjern og hadde blant annet kuppelovner, smie, snekkerverksted og dampmaskin. Det industrielle Drammen var med andre ord begynt å vokse fram.
Og akkurat i 1851 fikk byen en ny avis: Første nummer av Drammens Blad kom ut 1. januar 1851. Den konkurrerte med Drammens Tidende, og byen hadde dermed allerede en ganske livlig lokal presse.
