Kommende fredag er det skolebrødets dag, og i Drammen feirer både Bakermester Klausen og Baker Hansen dagen. Sosiale medier flommer over av fristende boller i nye former, med mye fyll og fargerik glasur, noe som tiltrekker spesielt ungdom.
Fredag 20. juni er det siste skoledag for mange av landets skoleelever. Hva passer vel bedre enn å feire med den norskeste bollen, skolebrødet?
Skolebrød dukket trolig opp på 1950-tallet i Norge, og har med tiden blitt en av folkets favoritter. Skolebrød er en av de mest spiste hvetebollene, kanskje spesielt populær hos skoleelever.
– Selv om vi skal spise sunt og riktig er det lov å kose seg også, sier Torunn Nordbø, daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn, som tok initiativ til å feire skolebrødets dag siste fredag før ferien i 2017.
Hva kan kalles skolebrød?
Det finnes noen regler for hva et skolebrød er; søte hveteboller med eggekrem med eller uten vaniljesmak toppet med melisglasur og kokos. Men det finnes også flere lokale varianter.
Kjært barn har mange navn og skolebrødet blir også kalt skolebolle, purke, 12-øres, ola-bolle med mer. Hvor du bor og hvor gammel du er har betydning for hva du kaller bakverket.
Hvordan man spiser bollen er individuelt, noen sparer det gule til slutt, andre gomler i seg kokosen på toppen først. De aller fleste har et eget forhold til skolebrødet.
– Skolebrød passer bra både til skoleavslutning og fredagskaffen på jobben. Bli med på bollebølgen med et nybakt skolebrød, oppfordrer Nordbø.
Over 50 bakerier og butikker i hele landet bruker denne dagen til å markere det kjente og kjære bakverket.
