I samarbeid har Skoger og Konnerud Historielag og Hof Historielag merket opp den gamle Malmveien – en ferdselsåre som for mer enn 300 år siden fraktet tung jernmalm over åsene fra Nikkerudgruvene til Eidsfoss ved Eikeren.
Tekst og foto: Tom Helgesen
– Jeg hadde både lest og hørt om denne ruta som ble merka for to-tre år siden. Nå var det på tide å få testa den, sier Lars Wang, skautraver og tidligere styreleder i DNT Drammen og Omegn (DNTD).
Ildsjeler fra Historielaget
Wang og turfølget startet marsjen mot Eidsfoss fra bilveien inn mot SIF-hytta, og deretter ble kursen lagt mot den gamle husmannsplassen Nikkerud og Nikkerudgruvene.
– Her har dugnadsånden fra ildsjelene i Skoger og Konnerud Historielag vært imponerende, så det var enkelt å følge den gulmerkede traseen videre sørover fra gruveåpningene ved Nikkerud mot Heiaveien via utløpet av Sagdammen og langs Bremsa, forteller den tidligere DNTD-lederen.
Etablert allerede i 1697
Brigader Hausmann på Eidsfos Værk anla jernverk der allerede i 1697. En god del av jernmalmen kom fra gruvene ved Nikkerud på grensa mellom Skoger og Eiker. Utfordringen var å få frakta malmen til smelteovnen ved sørenden av Eikeren. Helt i begynnelsen valgte man andre ruter å transportere de tunge lassene, men i en 20-årsperiode fram ca. 1720 fulgte hestekjørerne traseen som i dag har fått navnet Malmveien.
– Fra Heiaveien gikk vi et kort stykke langs Krokvoldsveien før merkinga tok inn på en trivelig sti opp åsen. Etter et par kilometer kom vi til de godt vedlikeholdte, men for lengst fraflytta boplassene på Plassane og Skulkerud. For øvrig ypperlige steder for en pust i bakken og ei velfortjent matpause, mener Wang.
Omgangsskole
På Skulkerud ble det i mange år holdt omgangsskole som varte fram til 1891, for da var det kun fire elever igjen. Navnet Skulkerud er for øvrig et nokså pussig skolenavn. Den siste fastboende skal ha flytta herfra på 1930-tallet, men stedet har i flere perioder vært benyttet som sommersted. I dag er dette en av Vestskauens perler med velholdte, gamle bygninger og åpen beitemark rundt. Stedet er omtrent på vannskillet, og for syklister betyr det sammenhengende nedoverbakker helt ned til Eikeren.
Bytter farge på merkinga
For fotvandrere på Malmveien er det slett ikke bare nedoverbakker fra Skulkerud mot Eikeren. Ruta går så på sti over Svarvaråsen og kommer ned mot de frodige vollene ved Store Gravdal. Deretter sørover forbi Briskemyr, og nå må man ikke bli overraska. Her skifter nemlig merkinga snart farge fra gult til blått. Nå krysser du kommunegrensa mellom Drammen og Holmestrand og fylkesgrensa mellom Buskerud og Vestfold.
Hof Historielag står for Malmveien videre, blant annet forbi slipp-plassen fra 2. verdenskrig ved Ormetjern.
– Nå starter nedoverbakkene, og du kommer inn i et nesten helt urørt skogområde med flere enorme grantrær. Det gamle skogshusværet Håkonshallen dukker plutselig opp i gammelskogen nedover mot Torrud. Dette er en del av det snaue 7000 mål store Presteseter naturreservat, forklarer Wang.
Ned mot Torrud
I urene under Falkenåsen er traseen etter hestetransportens tid synlig i terrenget. Etter hvert kommer du ned til bebyggelsen ved Torrud, og her må du følge godt med igjen. Opprinnelig har nok mye av malmtransporten deretter gått på isen langs Eikeren, men Malmveien er merket videre på den landfaste traseen via Hovet og Vassbånn fram til Eidsfoss. Lars Wang mener Malmveien fortjener flere turgåere framover.
– Dette var absolutt en spennende trasé med historisk sus. Mesteparten gikk langs stier og breie turveier i frodig og vakker natur, så vi gikk svært lite på skogsbilveier. Hele veien er nok rundt 22-23 km, så da kan det passe med å avrunde med en middag på Eidsfoss. Kanskje med en historisk runde i jernverkssamfunnet her inkludert hovedgården. Ja, enten som ”forrett” eller ”dessert”, mener Wang.
Det eneste den tidligere DNTD-lederen kunne ønske seg er litt mer info om de forskjellige stedene man passerer langs Malmveien.
– På alle oppslagstavlene vi passerte, kunne vi lese den samme teksten om Malmveiem. Ved for eksempel en QR-kode på oppslagstavla kunne man i tillegg fått ekstra påfyll av kunnskap om akkurat det stedet man var, sier han.
Kjøpte 5000 mål
Skogsbilveiene her inne er stengt for bilkjøring for allmennheten, men er ypperlige å sykle på. Nå er det et sammenhengende veisystem over til Eikeren. Årsaken er at det i 2005 ble vernet et barskogreservat like ved Prestesetra i grensetraktene mellom de gamle kommunene Hof og Sande (nå Holmestrand kommune). På grunn av fredningen kunne ikke A/S Selvik Bruk hogge tømmer der lenger. Derfor kjøpte selskapet opp Gravdal skog, også kjent som ”Barre-skogen”, på rundt 5000 mål. Nå eier A/S Selvik Bruk til sammen 64.000 mål av Vestskauen. Med Gravdal skog og Skulkerud på eiendomslista var det derfor naturlig å få veisystemet til å henge helt sammen.
Kilder: Bjørløw-Larsen, Erik, Hayden, Tom og Thoresen, Per Runar: ”På Vestskauen – Blant skogsfolk og kulturminner”, Skoger og Konnerud Historielag, 2024.
