Det er lett å ta dagens Drammen for gitt. Elva glitrer, Spiralen lokker turister, og byen har fått en helt annen selvtillit enn før. Men bak det moderne bybildet skjuler det seg historier som både overrasker og imponerer.
To bydeler – én elv og mye rivalisering
Før broene kom, var Drammen i praksis delt i to: Bragernes på den ene siden av Drammenselva og Strømsø på den andre. De to ladestedene hadde ulike interesser, tydelige klasseskiller og sterk rivalisering. Bragernes-borgerne fryktet at en bro ville gi Strømsø et handelsmessig overtak, og derfor ble planene lenge utsatt.
Elva fungerte som en reell barriere, og ferdselen foregikk med båt. Først etter at Bragernes og Strømsø ble slått sammen til én kjøpstad i 1811, ble behovet for en permanent forbindelse prioritert. Med broene – og senere Bybrua – ble byen endelig bundet sammen.
En av Norges mest forurensede byer
På 1960- og 70-tallet var Drammenselva så forurenset at fisk døde og elva luktet kloakk. Utslipp fra tung industri, skipsverft, havnevirksomhet, husholdninger og landbruk gikk i mange tiår rett ut i elva og fjorden. Papirindustrien i Drammen, impregneringsverk, asfalt- og kabelproduksjon langs Lierstranda slapp industrivann urenset ut i naturen. Enkelte virksomheter gravde også ned tønner med avfall på egne eiendommer – som senere lekket ut i grunnen og fjorden.
Avløpsvann fra husholdninger gikk lenge urenset rett i elv og sjø. Først på 1990-tallet, da kloakkrammeplanen ble gjennomført og avløpet samlet til sentrale renseanlegg, begynte vannkvaliteten å bli merkbart bedre. Resultatet er et av Norges største miljø-comebacks: I dag er elva ren nok til både bading, fiske og padling, og elveparken kunne trygt anlegges midt i byen.
Spiralen ble bygget for stein – ikke for utsikten
Drammens mest kjente landemerke, Spiralen, ble aldri planlagt som turistattraksjon. Da Drammen på 1950-tallet skulle bygge Rosenkrantzgata og Bjørnstjerne Bjørnsons gate, trengte byen enorme mengder stein. Byingeniør Eivind Olsen foreslo en genial løsning: å sprenge en spiraltunnel i Bragernesåsen, slik at steinbruddet kunne utnyttes uten å gjøre dagbruddet større – og samtidig skape noe unikt.
Resultatet ble en 1 650 meter lang tunnel som slynger seg seks ganger innover fjellet, fra 50 meter over havet til 213 meter på toppen. Spiralen ble åpnet av Kong Olav i 1961, og det som egentlig var et praktisk prosjekt, ble et ikon for byen.
Drammen hadde sin egen «amerikafeber»
Allerede i 1838 startet den organiserte utvandringen fra Drammen til USA. Byen ble en viktig utskipningshavn for emigranter fra Østlandet, og tusenvis av drammenserne forlot hjemlandet på jakt etter et bedre liv. Dårlige økonomiske kår, løfter om arbeid og organiserte reiser gjorde det lettere å dra.
Skip som Preciosa, Drafn og senere Helvetia fraktet emigranter over Atlanteren. Noen reiste helt til Hawaii på 1880-tallet under vanskelige kontrakter, før de enten dro videre til USA eller vendte hjem igjen. Mange som kom tilbake, tok med seg nye ideer, penger og byggestil – noe som fortsatt kan ses i enkelte eldre villaer i byen.
En helt ny selvtillit
I dag snakkes det annerledes om Drammen. Der byen tidligere ble omtalt som Norges største rundkjøring, forsvarer folk den nå – og anbefaler den videre. Mange som før flyttet videre til Oslo, velger i dag å bli, eller flytte hit, lokket av byliv, prisnivå og nærheten til naturen.
Uttrykket «bedre med en dram i timen enn en time i Drammen» har mistet kraften sin. Elva er blitt byens stolthet, ikke et problem – og kanskje er nettopp det den største forandringen av alle.
Foto: Knut Arne Gjertsen / Wikimedia Commons
