En stilriktig kledd Ellen Pauline Steen kan i slutten av august ønske velkommen til åpning av en storslått hage fra 1700-tallet.
Tekst og foto: Tore Shetelig
Stedet er Fossesholm herregård – i god og varm sommersol. Antrekket hennes er en empirekjole fra begynnelsen av 1800-tallet. Slik som du ser museumsleder Ellen Pauline ute blant blomsterradene i den store hagen, gikk damene kledd den gangen herregården var på toppen av sin velstand og makt.
20 års forberedelser, med masse undersøkelser i bakken, er unnagjort når anlegget, som har kostet fem millioner kroner, kan åpnes lørdag 30. august. Det er samtidig med Eiker Matfestival. En storslått hage fra 1700-tallet er blitt gjenskapt, takket være grundig forarbeid – for å finne ut hvordan det så ut i herregårdens glansdager.
– 20 års forberedelser
– Jeg har holdt på med dette i nesten 20 år. Det har vært veldig spennende. Vi har gjort seks arkeologiske utgravninger og to georadarundersøkelser. I tillegg kommer arbeid med historisk dokumentasjon. Takket en raus gave fra Sparebankstiftelsen DNB har prosjektet latt seg finansiere, forteller Ellen Pauline Steen til BY Drammen.
Slutt på å bare se og ikke røre
– Anlegget blir stor attraksjon, som kommer til å skape ekstra liv og røre på Fossesholm. Omvisningene i hovedhuset er jo lagt opp etter prinsippet «Bare se, men ikke røre». Nå får vi et mye mer aktivt museum hvor folk kan kose seg ute i hagen. Det skal være gratis å komme inn, så alle får nyte godt av hagen, sier museumslederen.
I fjor høst ble det plantet nærmere tusen stykker av den eviggrønne busken buksbom. Mange andre blomstersorter fra gamle dager er også på plass. Det er også sjeldne gule bringebær, som var i skuddet for lenge siden. De ble funnet på Fiskum i Øvre Eiker.
Det er blitt raket ut tonnevis med grus i sirlige ganger. Arbeidet med hagegjerdet er også fullført.
– En stor attraksjon
– Alle undersøkelsene i bakken ble gjort for å finne spor av det gamle anlegget. I tillegg ville vi se om vi fant noen av plantene fra gamle dager. Vi fant strukturen på det gamle anlegget, men når det gjelder trær og planter, har vi lite å holde oss til. All dokumentasjon forsvant i kjølvannet av at gården gikk konkurs i 1822, sier Ellen Pauline Steen.
Det eneste som ble funnet i bakken, som minnet om planter, var bringebærfrø fra 1750. Så man har måttet bla i bøker og tidsskifter for å finne fram til sannsynlige blomster og planter fra den gang da.
En struktur etter en allé med enten linn eller ask ble riktignok funnet igjen etter utgravningene.
Springvann kommer
– Vi har derfor valgt å plante en allé med linnetrær. Det blir også hasselganger på tvers av hagen. Springvann skal vi også ha. I det hele tatt blir anlegget en stor attraksjon, som kommer til å skape ekstra liv og røre her, sier Ellen Pauline Steen.
Det eneste som vil mangle til åpningen, er trekonstruksjonene.
–De kommer etter hvert. Vi skal ha både hønehus og redskapshus i hagen. Vi har funnet fundamentene til det gamle redskapshuset, og setter opp et nytt på samme sted. Det blir også satt opp en utedo, slik det var i gamle dager, forteller museumslederen.
På 1800-tallet ble herregårdshagen omgjort til eplehage, og til slutt forsvant den nesten, men ikke helt. I fjor begynte anleggsgartnere å rekonstruere hagen, og snart kan folk oppleve Fossesholm, slik anlegget i sin tid var ment å oppleves – som et komplett herregårdsanlegg, hvor hus og hage dannet en helhet.
Vil åpne søndre port
Det foreligger også andre planer for å gjøre Fossesholm enda mer lik slik gården var i gamle dager.
– Alt er jo vernet her, men får vi lov av Riksantikvaren, vil vi åpne porten mot sør. Det ble bygget igjen for mange år siden, men hvis vi får lov til å åpne den, blir det en direkte akse ut til hageanlegget den veien, opplyser Ellen Pauline Steen.
En ivrig dugnadsgjeng hjelper jevnlig til ute i hagen. Fossesholm har også samarbeid med Norges grønne fagskole, som har en historisk gartnerlinje. Det er også et samarbeid med anleggsgartnerlinjen på Buskerud landbruksskole.
I hagen blir det både frukt, grønnsaker og bær. Muligens blir det organisert selvplukk, men detaljene på dette er ikke klargjort ennå.
