Å grave i jorda, luke et bed eller plante noe som skal vokse, kan gjøre godt for mer enn hagen. Onsdag inviterer Konnerud Strømsgodset hagelag til gratis foredrag på Drammen kulturhus om sammenhengen mellom hagearbeid og både fysisk og psykisk helse.
Foredraget arrangeres i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse, og gjesten er psykolog og hageentusiast Kristin Maute fra Holmestrand.
Hun er spesielt opptatt av det som skjer i møtet mellom mennesket og hagen.
Vi påvirker hagen når vi planter, luker, beskjærer og steller. Men påvirkningen går også motsatt vei: Hagen kan påvirke hvordan vi har det.
Og dette er ikke bare en hyggelig tanke for dem som trives med jord under neglene.
Forskning finner positive effekter
De siste årene har det kommet stadig mer forskning på hagearbeid og såkalt terapeutisk hagebruk.
En større forskningsgjennomgang publisert i 2024 samlet tidligere systematiske oversikter om hagearbeid, psykisk helse og livskvalitet. Forskerne fant samlet sett en positiv sammenheng mellom hageaktiviteter og blant annet psykisk velvære, livskvalitet og generell helse. Samtidig understreket de at kvaliteten på studiene varierer, og at det fortsatt trengs mer forskning for å slå fast nøyaktig hvilke typer hagearbeid som gir størst effekt.
En nyere gjennomgang av studier på mennesker med kroniske helseproblemer peker også mot en gunstig effekt på psykisk helse, mens dokumentasjonen for direkte fysiske helsegevinster foreløpig er svakere.
Hagearbeidet har imidlertid en ganske åpenbar fysisk side. Det får oss opp av stolen og ut i bevegelse. Vi går, bøyer oss, løfter, graver, bærer og strekker oss – gjerne uten at aktiviteten oppleves som en tradisjonell treningsøkt.
Noe å gjøre – og noe å vente på
Hagen har også en egenskap som er vanskeligere å måle i skritt og kalorier: Den gir konkrete oppgaver og synlige resultater. Et bed kan lukes. En plante kan pottes om. Frø kan sås. Og når arbeidet er gjort, finnes det et håndfast resultat av innsatsen.
Samtidig krever hagen tålmodighet. Den som sår et frø, må vente. Noe spirer, noe gjør det ikke. Noen planter stortrives, andre har åpenbart bestemt seg for å dø uansett hvor omsorgsfullt de blir behandlet.
Forskning på hageaktiviteter blant mennesker med psykiske helseutfordringer trekker blant annet fram meningsfull aktivitet, kontakt med naturen, sosial tilhørighet og mindre isolasjon som mulige forklaringer på hvorfor hagearbeid kan virke positivt.
Hagelaget kan også være helsefremmende
Lokale hagelag kan også i seg selv være helsefremmende. Lokale lag gir møteplasser, fellesskap, frivillig arbeid og muligheten til å gjøre noe sammen med andre.
Også forskning på felleshager har undersøkt nettopp betydningen av sosial kontakt, opplevd støtte, livstilfredshet, stress og psykisk velvære.
Dermed kan hagelaget i seg selv romme flere av faktorene som forbindes med god livskvalitet: aktivitet, fellesskap, tilhørighet og opplevelsen av å bidra.
Helse i hendene
En del av foredraget har fått tittelen «Helse i hendene».
Her skal Maute blant annet ta for seg forskning på hva kontakt med jord og hagearbeid kan bety for psykisk og fysisk helse.
Hun arbeider til daglig som psykolog og er særlig opptatt av helsefremmende og forebyggende arbeid. Foredraget bygger på forskning innen både psykologi og hjerneforskning, kombinert med hennes egen store interesse for hage.
Og kanskje er tidspunktet slett ikke så dumt. Selv om hagesesongen går mot slutten i Drammen, er det fortsatt mye som kan gjøres ute. Dessuten kommer det som kjent en ny vår.
Foredraget «Helse og hage» arrangeres av Konnerud Strømsgodset hagelag på Drammen kulturhus torsdag 8. oktober. Det er gratis inngang.





















