Hva skjer når det verste en mor kan oppleve blir til bok? Kristine Storli Henningsen skriver mørkt, ærlig og brutalt om frykt, kjærlighet og det å ikke være perfekt.
Fra arkivet: I 2013 var Kristine Storli Henningsen aktuell med romanen «Innlandshete» – en mørk og intens historie om frykt, relasjoner og det å være mamma.
Tekst og foto: Bente Wemundstad
Boken er en grøsser med mørke undertoner. Handlingen foregår på idylliske Bornholm under noen sommerferieuker.
En mørk historie fra Bornholm
– Drømmeferien er bestilt. Det unge samboerparet ser for seg noen uker med sjøidyll på Bornholm sammen med sin lille datter Mina på to og et halvt år, forteller Kristine, som innrømmer at hun hadde klamme hender og dundrende hjerte mens hun skrev boka. For den er skummel. En grøsser med enda mørkere undertoner.
– Alt blir helt annerledes enn det de tror. De kommer ikke til kysten på Bornholm, men til hus inneklemt av kornåkre og merkelige naboer. Litt David Lynch-stemning, sier leserne som har prøvelest boka. Og så forsvinner Mina.
Skrev med hele seg
Kristine forteller at boken levde sitt eget liv, og krevde at hun skrev med et voldsomt driv.
–Det var en bok jeg skrev med hele meg, og jeg brukte mye av egne erfaringer på veien.
Som mamma har hun kjent på frykten når et barn blir borte. Om enn bare en av de tre små sønnene hennes blir borte et øyeblikk på handletur, så kommer katastrofetankene tvert.
– Jeg måtte bruke mine tidligere kjærlighetsforhold som bakgrunn når jeg beskrev den voldsomme kranglespiralen, der hvor man prøver å unngå å krangle men ikke klarer å la være, sier forfatteren, og sier at boken er ferielektyre – og absolutt motsatsen til Startourkatalogen.
– Her blir det lite ferieidyll!
Livserfaring som drivkraft
Kristine Storli Henningsen har jobbet som journalist i en årrekke. Det gjør hun for så vidt ennå, men ikke fast. I tillegg er hun gestaltterapeut, og har et felles kontor med en kollega i Drammen. I det siste har hun også begynt å ta vakter ved begravelsesbyrå.
– I alt jeg gjør, kommer jeg nærmere mennesker i alle livssituasjoner. Det er veldig nyttig, og gir meg unike erfaringer, sier hun.
-
Antisupermamma
Som mor til tre viltre gutter har hun for lengst gitt opp å bli en supermamma, noe bloggen hennes, antisupermamma.no, forteller alt om.
– Jeg innrømmer det glatt: Her blir det lite eventyrlige matpakker og perfekte kaker. Det ligger ikke for meg. Ikke er det bakteriefritt i hjemmet heller, og vi har slett ikke alltid perfekte ferier. Ære være dem som klarer alt dette, men jeg gjør ikke det. Derimot klarer jeg, eller vi, å vise barna våre at vi er mennesker. At vi er slappe noen ganger, at vi krangler litt noen ganger, og at vi ikke er perfekte, sier Kristine.
– Og tilbakemeldingene jeg får forteller meg at det er mange som meg der ute… Jeg får mange mailer med takk for at jeg setter ord på det de føler. Det tok meg litt tid før jeg fant ut av alle burde, skal og må.
At hun er slapp noen ganger, i følge seg selv, tviler vi på. Hun er i full gang med to nye bøker, så hun ligger ikke på den slappe siden.
Den ene boken handler om krigsseilerne, en gruppe mennesker som samfunnet omtrent glemte etter at krigen var over. Den andre er en skjønnlitterær bok som handler om en kvinne i grenseland.
