Det begynte på torget. Med hestevogner, slaktedyr og bønder som ropte ut prisene sine. I dag handler vi under glasstak, med rulletrapper, parkeringshus og kjedebutikker på rekke og rad.
Historien om Drammens kjøpesentre er egentlig historien om hvordan byen har forandret seg – fra torghandel og familieeide handelsgårder til varemagasinene som samlet alt under ett tak, og videre til de store bilbaserte sentrene som flyttet handelen ut av sentrum. Hvordan gikk vi fra Bragernes torg til Alti, CC og Gulskogen?
Torget og handelsgårdene
Før varehus og kjøpesentre var det Bragernes torg som var Drammens pulserende handelsplass. Tidlig på 1800-tallet var torget beskjedent, bare 17–23 meter bredt, med åpne løkker bak bebyggelsen mot Bragernesåsen. Her ble det solgt landbruksprodukter, slakt og husflid, og de årlige markedene samlet hundrevis av bønder fra hele distriktet.
I 1853–1854 fikk torget sitt første store løft og ble utvidet til over 60 meters bredde, noe som ga området en tydeligere bymessig karakter. Da bybrannen 12.–13. juli 1866 la nesten hele trehusbebyggelsen rundt torget i ruiner, åpnet det for en ny og mer storslått reguleringsplan. Torget ble utvidet maksimalt og utformet som en rett akse fra Bragernes kirke ned Kirkegata mot bybrua. Med oppføringen av Børsbygningen i 1871 og nye murforretningsgårder fikk plassen sitt monumentale preg – et uttrykk som sto nærmest uendret i hundre år. Sommer som vinter var torget handelssentrum, kontrollplass for slakt, stevneplass og sosial møtearena – byens naturlige «kjøpesenter» lenge før begrepet fantes.
Varemagasinene tar over
På 1900-tallet flyttet handelen for alvor innendørs. Varemagasinene samlet stadig flere varegrupper under ett tak – og sentrumshandelen fikk en ny storhetstid.
Lyche Varemagasin
Da Lyche åpnet sitt varemagasin i 1923, markerte det starten på en ny epoke. Med 612 kvadratmeter, store utstillingsvinduer og avdelinger for alt fra bøker og papir til leketøy og parfyme, ble det raskt en institusjon. Spesielt kjent var den enorme leketøysavdelingen, som i førjulstiden ble forvandlet til en eventyrhall med det legendariske «julebordet» for barna. På 1970-tallet hadde varemagasinet 12 avdelinger – inkludert kafeteria – før det i 1992 ble en del av det nye Magasinet kjøpesenter. I løpet av 1990-årene ble avdelingene gradvis solgt videre til kjeder.
Drammens Glasmagasin
Etablert før bybrannen i 1866 og regnet som byens eldste butikk, flyttet Drammens Glasmagasin i 1913 inn i egen bygård i Nedre Storgate 6, der virksomheten holdt til i 100 år. Her ble det solgt alt fra glass og porselen til kjøkkenutstyr, lamper og radioer – fordelt fra kjeller til femte etasje. I 2013 flyttet butikken ut av sentrum og inn i kjøpesenterstrukturen, etter mer enn et århundre i bykjernen.
Emil Jensen & Co.
Allerede i 1867 åpnet Emil Jensen sitt magasin på Bragernes torg. Det som startet som «Lerretsutsalget» utviklet seg til et av landets mest moderne varemagasin. Nybygget fra 1962 rommet fem etasjer og underetasje med tekstil, dagligvare, kosmetikk, sport og kafeteria. Magasinet var blant de første i byen med rulletrapp, oppvarmet inngangsparti og selvbetjent kolonialavdeling. Da varemagasinet ble nedlagt i 2001, var det det siste tradisjonelle varemagasinet i Drammen. I dag huser bygget blant annet en av regionens største Hennes & Mauritz.
Kjøpesentrene endrer byen
På 1980- og 90-tallet kom neste revolusjon: kjøpesentrene.
CC Drammen
C.C. Senteret åpnet i 1968 på Brakerøya og regnes som regionens første bilbaserte kjøpesenter. Med 800 parkeringsplasser og beliggenhet utenfor sentrum trakk det kunder fra et stort omland. I dag fremstår CC Drammen som et modernisert bydelssenter etter omfattende oppgradering i 2015–2017.
Gulskogen Senter
Planene ble godkjent i 1983, og første byggetrinn åpnet i 1984 i tidligere industribygg. Senteret er bygget i flere etapper og kraftig utvidet siden. Med rundt 120 butikker og over 1 100 parkeringsplasser er det i dag et av regionens største – og mest omdiskuterte – kjøpesentre.
Buskerud Storsenter (i dag Alti Buskerud)
Historien startet med Spareland i 1985. I 1994 åpnet Buskerud Storsenter i kraftig utvidet form på et jorde i Krokstadelva. Publikum fikk rulletrapper, store kjedebutikker og romslige parkeringsplasser – for mange det første møtet med det moderne kjøpesenteret. I dag heter det Alti Buskerud og har rundt 60 butikker.
Magasinet Drammen
Magasinet åpnet i 1992 og samlet flere tradisjonsrike handelssteder under ett tak, blant annet Lyche og Christiania Glasmagasin. Et glasstak over Nygata bandt bygningene sammen, og et nytt parkeringshus ga direkte adgang. I dag rommer senteret rundt 50 butikker midt i sentrum.
Fra torghandel til senterstruktur
Historien om Drammens kjøpesentre er egentlig historien om hvordan handel flytter seg:
fra torget, til handelsgårdene, til varemagasinene – og videre til de bilbaserte sentrene utenfor sentrum.
