Annonse

Bademoten gjennom historien har ikke alltid vært verken praktisk eller sexy. KI-generert collage.

Fra korsett til bikini – slik badet drammenserne gjennom 150 år

  • Annonse for julefotografering fra Fotograf Anna NovaLova
  • Annonse for julefotografering fra Fotograf Anna NovaLova
  • Annonse for julefotografering fra Fotograf Anna NovaLova

Fra tunge ullkjoler og badesko til bikini og badeshorts. Historien om bademoten er også historien om hvordan drammenserne lærte å nyte sommeren. Og den handler om et badeparadis som de fleste i dag aldri har hørt om.

På varme sommerdager fylles elvebredden og strendene langs Drammensfjorden av badelystne mennesker. Noen foretrekker bikini, andre badedrakt eller badeshorts. Nakne føtter i sanda er en selvfølge, og ingen løfter et øyenbryn over hva folk har på seg.

Slik har det ikke alltid vært.

For 150 år siden handlet badeliv langt mer om moral enn om soling. Kvinner skulle dekke kroppen nesten fra hals til ankler, mens mennene badet i heldekkende badedrakter. Og i Drammen hadde byen sine egne badehus, badeferger og et lite badeparadis ute i fjorden.

Nakne knær var utenkelige

På slutten av 1800-tallet var badedraktene laget av ull eller kraftig bomull. Kvinnene badet i kjolelignende drakter med lange skjørt, strømper, badesko og ofte badehette. Stoffet var laget for ikke å klistre seg til kroppen når det ble vått. Nakne knær eller skuldre var rett og slett ikke anstendig. Mennenes badedrakter dekket også store deler av kroppen, men ga bedre bevegelsesfrihet.

Det var heller ikke vanlig at kvinner og menn badet sammen. Mange steder hadde de egne badehus eller egne badetider.

Badehus var den moralske måten å bade på. Dette er fra Holmestrand. Foto fra Digitalt museum

Badebyen Drammen

Drammen var tidlig ute med offentlige badeanlegg.

Allerede på 1800-tallet fantes både offentlige og private badeanstalter i byen. Etter hvert kom Sommerfryd Bad, og i 1902 åpnet Sentralbadet ved Grev Wedels plass – et moderne badeanlegg som i mange tiår var en viktig møteplass for byens innbyggere.

Men om sommeren var det sjøen som lokket.

Drammens badeanstalt fra 1901 – 1. klasse-avdelingen. Foto fra Digitalt museum

Hele byen dro til Risgarn

Da industrien vokste langs Drammenselva, ble vannet stadig mer forurenset. Derfor søkte drammenserne mot renere badevann ute i fjorden.

Løsningen ble Risgarn, en liten holme mellom Holmen og Tangen, der elva møter fjorden.

Her lå Drammens kommunale friluftsbad – med sandbunn, stupetårn, garderober, kiosk og grønne områder hvor familier kunne spise medbrakt niste.

På varme sommerdager var stedet fullt av liv.

Noen rodde ut i egne båter. Andre tok badebåtene fra Honnørbrygga eller Gyldenløve brygge. Båtene kunne ta rundt 70 passasjerer, men på de fineste sommerdagene var pågangen så stor at politiet måtte hjelpe til med ombordstigningen. En gang falt til og med en politimann i vannet under kaoset.

Etter krigen ble mange badegjester fraktet over i en stor pram. Billetten kostet 25 øre for voksne og 15 øre for barn. Fergemannen var kjent som en streng kar som krevde at alle satt helt stille under overfarten.

Badeliv fra 1928. Foto fra Digitalt museum

Solbrun hud ble moderne

På 1920-tallet begynte holdningene å endre seg.

Tidligere hadde blek hud vært et statussymbol. Nå ble solbrun hud et tegn på ferie, fritid og et aktivt liv. Badedraktene ble kortere, lettere og mer praktiske, og svømming utviklet seg fra helseaktivitet til folkelig fritidssyssel.

Den franske moteskaperen Coco Chanel bidro til å gjøre soling moderne, og på strendene begynte kvinner gradvis å legge bort de tunge badekjolene.

Bikinien skapte skandale

I 1946 lanserte den franske designeren Louis Réard verdens første bikini.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Flere land forbød plagget, og enkelte strender nektet kvinner adgang dersom de møtte opp i bikini. Mange mente den var altfor avslørende.

I dag er bikinien blitt et av verdens mest brukte badetøy – men den gangen ble den oppfattet som en liten revolusjon.

I 1953 kunne man se bikini på stranda. Foto fra Digitalt museum

Badeparadiset forsvant

Samtidig som bademoten ble friere, fikk Drammen et annet problem.

Industrien og kloakken gjorde vannet i Drammenselva stadig mer forurenset. Sommeren 1947 ble friluftsbadet på Risgarn stengt på grunn av dårlig vannkvalitet. Senere tok Lahellholmen over som badeplass for mange av byens innbyggere.

Etter hvert ble Risgarn fylt igjen i forbindelse med utbyggingen av havna. I dag finnes ikke badeøya lenger, men minnene lever videre hos dem som opplevde den.

Friluftsbadet på Marienlyst ble innviet i 1965. Foto Drammen kommune, Byarkivet

Tilbake til rent vann

Historien har nesten gått i sirkel.

Etter flere tiår med omfattende rensing av kloakk og industriutslipp har vannkvaliteten i Drammenselva blitt dramatisk bedre. I dag bader folk igjen både i elva og langs fjorden, og nye badeplasser har kommet til.

Bademoten har også forandret seg.

Der kvinnene en gang kjempet seg gjennom vannet i flere kilo våt ull, kan dagens badegjester velge mellom bikini, badedrakt, badeshorts, UV-klær og vintage-inspirerte modeller. Det viktigste er ikke lenger hvor mye hud som vises – men at alle kan føle seg hjemme på stranden.

Fakta: Visste du at?

  • Risgarn hadde sandstrand, stupetårn, garderober og kiosk.
  • Badebåtene kunne ta rundt 70 passasjerer, men ble ofte overfylte på varme sommerdager.
  • En voksen betalte 25 øre for båtturen til Risgarn. Barn betalte 15 øre.
  • Sentralbadet åpnet i 1902 og var i drift helt fram til Drammensbadet åpnet i 2008.
  • Friluftsbadet på Marienlyst ble innviet i 1965.
  • Annonse for Gursken Regnksap, "Regnskapsmedarbeider til leie".

Mer fra BY Drammen:

Fra én kvinnes kamp til 2437 brukere – 105 år med hjemmesykepleie i Drammen
I 1921 var Drammen blant de første kommunene i Norge som tilbød sykepleie i...
Kort fortalt 10. november: Nye muligheter for frivilligheten, strømberedskap og forskning
Vipps vil gi penger til lokale lag og foreninger, flere elbilister frykter langvarige...
Jul
Julenissens verksted skrev norsk kinohistorie – over 42.000 så filmen på én dag
Julestemningen kom tidlig til norske kinoer i år. Den nye animasjonsfilmen Julenissens...
Her kan du bytte gode ideer, varme hjerter og nyttige never – helt gratis
Onsdag 11. november inviteres hele Drammen til Frivilligbørs på Drammen kulturhus....

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *