Fra tunge ullkjoler og badesko til bikini og badeshorts. Historien om bademoten er også historien om hvordan drammenserne lærte å nyte sommeren. Og den handler om et badeparadis som de fleste i dag aldri har hørt om.
På varme sommerdager fylles elvebredden og strendene langs Drammensfjorden av badelystne mennesker. Noen foretrekker bikini, andre badedrakt eller badeshorts. Nakne føtter i sanda er en selvfølge, og ingen løfter et øyenbryn over hva folk har på seg.
Slik har det ikke alltid vært.
For 150 år siden handlet badeliv langt mer om moral enn om soling. Kvinner skulle dekke kroppen nesten fra hals til ankler, mens mennene badet i heldekkende badedrakter. Og i Drammen hadde byen sine egne badehus, badeferger og et lite badeparadis ute i fjorden.
Nakne knær var utenkelige
På slutten av 1800-tallet var badedraktene laget av ull eller kraftig bomull. Kvinnene badet i kjolelignende drakter med lange skjørt, strømper, badesko og ofte badehette. Stoffet var laget for ikke å klistre seg til kroppen når det ble vått. Nakne knær eller skuldre var rett og slett ikke anstendig. Mennenes badedrakter dekket også store deler av kroppen, men ga bedre bevegelsesfrihet.
Det var heller ikke vanlig at kvinner og menn badet sammen. Mange steder hadde de egne badehus eller egne badetider.
Badebyen Drammen
Drammen var tidlig ute med offentlige badeanlegg.
Allerede på 1800-tallet fantes både offentlige og private badeanstalter i byen. Etter hvert kom Sommerfryd Bad, og i 1902 åpnet Sentralbadet ved Grev Wedels plass – et moderne badeanlegg som i mange tiår var en viktig møteplass for byens innbyggere.
Men om sommeren var det sjøen som lokket.
Hele byen dro til Risgarn
Da industrien vokste langs Drammenselva, ble vannet stadig mer forurenset. Derfor søkte drammenserne mot renere badevann ute i fjorden.
Løsningen ble Risgarn, en liten holme mellom Holmen og Tangen, der elva møter fjorden.
Her lå Drammens kommunale friluftsbad – med sandbunn, stupetårn, garderober, kiosk og grønne områder hvor familier kunne spise medbrakt niste.
På varme sommerdager var stedet fullt av liv.
Noen rodde ut i egne båter. Andre tok badebåtene fra Honnørbrygga eller Gyldenløve brygge. Båtene kunne ta rundt 70 passasjerer, men på de fineste sommerdagene var pågangen så stor at politiet måtte hjelpe til med ombordstigningen. En gang falt til og med en politimann i vannet under kaoset.
Etter krigen ble mange badegjester fraktet over i en stor pram. Billetten kostet 25 øre for voksne og 15 øre for barn. Fergemannen var kjent som en streng kar som krevde at alle satt helt stille under overfarten.
Solbrun hud ble moderne
På 1920-tallet begynte holdningene å endre seg.
Tidligere hadde blek hud vært et statussymbol. Nå ble solbrun hud et tegn på ferie, fritid og et aktivt liv. Badedraktene ble kortere, lettere og mer praktiske, og svømming utviklet seg fra helseaktivitet til folkelig fritidssyssel.
Den franske moteskaperen Coco Chanel bidro til å gjøre soling moderne, og på strendene begynte kvinner gradvis å legge bort de tunge badekjolene.
Bikinien skapte skandale
I 1946 lanserte den franske designeren Louis Réard verdens første bikini.
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Flere land forbød plagget, og enkelte strender nektet kvinner adgang dersom de møtte opp i bikini. Mange mente den var altfor avslørende.
I dag er bikinien blitt et av verdens mest brukte badetøy – men den gangen ble den oppfattet som en liten revolusjon.
Badeparadiset forsvant
Samtidig som bademoten ble friere, fikk Drammen et annet problem.
Industrien og kloakken gjorde vannet i Drammenselva stadig mer forurenset. Sommeren 1947 ble friluftsbadet på Risgarn stengt på grunn av dårlig vannkvalitet. Senere tok Lahellholmen over som badeplass for mange av byens innbyggere.
Etter hvert ble Risgarn fylt igjen i forbindelse med utbyggingen av havna. I dag finnes ikke badeøya lenger, men minnene lever videre hos dem som opplevde den.
Tilbake til rent vann
Historien har nesten gått i sirkel.
Etter flere tiår med omfattende rensing av kloakk og industriutslipp har vannkvaliteten i Drammenselva blitt dramatisk bedre. I dag bader folk igjen både i elva og langs fjorden, og nye badeplasser har kommet til.
Bademoten har også forandret seg.
Der kvinnene en gang kjempet seg gjennom vannet i flere kilo våt ull, kan dagens badegjester velge mellom bikini, badedrakt, badeshorts, UV-klær og vintage-inspirerte modeller. Det viktigste er ikke lenger hvor mye hud som vises – men at alle kan føle seg hjemme på stranden.
Fakta: Visste du at?
- Risgarn hadde sandstrand, stupetårn, garderober og kiosk.
- Badebåtene kunne ta rundt 70 passasjerer, men ble ofte overfylte på varme sommerdager.
- En voksen betalte 25 øre for båtturen til Risgarn. Barn betalte 15 øre.
- Sentralbadet åpnet i 1902 og var i drift helt fram til Drammensbadet åpnet i 2008.
- Friluftsbadet på Marienlyst ble innviet i 1965.
