Brann har gjennom århundrer vært en av byen vår sine største fiender. Flere tusen mennesker har mistet hjemmene sine, historiske bygninger har gått tapt og hele bydeler har måttet bygges opp igjen.
Fra de store bybrannene på 1700- og 1800-tallet til moderne katastrofer som Drammens Teater, Fjell-blokken og storbrannen i Krokstadelva, har flammene satt dype spor i byens historie. Dette er noen av brannene vi aldri bør glemme.
To katastrofer på ni dager (1857)
1857 ble et av de mørkeste årene i Drammens historie. På bare ni dager ble byen rammet av to store bybranner – først på Bragernes, deretter på Tangen.
Den første brannen brøt ut 23. august i Storgaten på Bragernes. I løpet av kort tid spredte flammene seg gjennom den tette trehusbebyggelsen. Totalt gikk 25 bolighus, uthus, pakkboder og store mengder trelast tapt. Brannen rammet et av byens viktigste handelsområder langs elva og påførte næringslivet store økonomiske tap.
Bare ni dager senere, 1. september, ble Tangen rammet. Denne brannen ble enda større. Hele 41 bolighus med uthus ble ødelagt i området mellom Nellikgaten og Hedensrudtangen. Mange sjømanns- og arbeiderfamilier mistet alt de eide.
Brannene viste hvor sårbar Drammen var. Husene sto tett – ofte med bare rundt 60 centimeter mellom takene – og når én bygning tok fyr, spredte flammene seg nærmest uhindret.
Bybrannen som forandret Drammen (1866)
Bare ni år senere kom katastrofen som skulle forandre byen for alltid.
Den 12. juli 1866 startet en brann i et bryggerhus på Waagaardsløkka på Bragernes. En kraftig nordavind gjorde at flammene spredte seg med voldsom hastighet gjennom den tørre trehusbebyggelsen.
På under to døgn var store deler av Bragernes lagt i ruiner.
388 eiendommer brant ned. Gamle Bragernes kirke, rådhuset, børsen, teatret, posthuset, banker og deler av bybrua gikk tapt. Over 5.000 mennesker mistet hjemmene sine – nesten 40 prosent av byens befolkning.
Katastrofen førte til den største gjenoppbyggingen i Drammens historie. Brede gater, murtvang i sentrum og det enorme Bragernes torg ble en del av den nye byplanen. Slik oppsto store deler av sentrum slik vi kjenner det i dag.
Nye storbranner på Strømsø (1870)
Mange trodde den store bybrannen i 1866 skulle bli den siste av sitt slag. Men bare fire år senere ble Drammen igjen rammet.
I 1870 oppsto to store branner på Strømsø. Til sammen gikk rundt 240 hus tapt, og mange familier mistet hjemmene sine nok en gang.
Brannene understreket at arbeidet med brannsikring måtte fortsette. Etter dette ble kravene til murbyggeri, bredere gater og bedre regulering ytterligere skjerpet.
Drammens Teater reiste seg fra asken (1993)
Natt til 10. desember 1993 ble Drammens Teater rammet av en påsatt brann. Flammene spredte seg raskt i det gamle treinteriøret, og til tross for en enorm innsats fra rundt 50 brannkonstabler lot bygningen seg ikke redde.
Da morgenen kom, sto bare murveggene igjen.
Brannen rystet hele byen, men ble samtidig starten på en av Norges mest vellykkede gjenoppbygginger av et kulturminne. Allerede dagen etter bestemte styret at teatret skulle bygges opp igjen slik det hadde vært.
Fire år senere, på samme dato som den opprinnelige åpningen i 1870, kunne Kong Harald V gjenåpne det rekonstruerte teatret.
Da Drammens Is forsvant (1997)
4.juni 1997 eksploderte en bombe utenfor Bandidos’ klubbhus på Strømsø under MC-krigen mellom Bandidos og Hells Angels.
Eksplosjonen utløste en voldsom brann som også rammet lokalene til Drammens Is.
Den tradisjonsrike iskremprodusenten, kjent for blant annet Gullkrone, klarte aldri å komme tilbake. For mange drammenserne ble brannen slutten på en lokal institusjon som hadde eksistert i flere tiår.
Fjell-brannen (2022)
9.mars 2022 begynte det å brenne i en leilighet i niende etasje i en høyblokk i Lauritz Hervigs vei.
Brannen spredte seg raskt til takkonstruksjonen, og store deler av Drammen kunne se den kraftige røykutviklingen.
Over 300 mennesker mistet hjemmene sine da den 126 leiligheter store blokken ble ubeboelig. Ingen omkom, men hendelsen ble en av de største boligbrannene Drammen har opplevd i nyere tid.
Sjøboden som gikk tapt (2025)
Våren 2025 ble en av Drammens eldste sjøboder på Landfalløya ødelagt i en kraftig brann.
Den over 200 år gamle bygningen var et viktig minne fra tiden da Drammen var en av Norges største trelastbyer.
Brannen ble omtalt som et nasjonalt kulturminnetap. Mange av leietakerne mistet alt de oppbevarte i bygningen, og eieren valgte å gi økonomisk støtte til flere av dem.
Den største boligbrannen i moderne tid (2026)
Fredag 17. juli 2026 startet en brann i et rekkehus i Krokstadelva. Ekstrem varme, tørke og kraftig vind gjorde at flammene spredte seg eksplosivt fra hus til hus.
Over 100 boliger ble totalskadd eller fikk omfattende skader, og hundrevis av mennesker måtte evakueres. Også Drammens brannsjef mistet sitt eget hjem.
Brannen regnes som en av de mest omfattende boligbrannene i Norge etter andre verdenskrig og viste hvor raskt en katastrofe fortsatt kan utvikle seg – selv med dagens moderne brannvesen.
Fra de store bybrannene som formet sentrum på 1800-tallet til moderne bolig- og kulturbranner, har ild vært med på å skrive Drammens historie. Hver hendelse har satt sine spor – enten gjennom nye byplaner, strengere brannkrav eller tapet av bygninger og steder som betydde mye for innbyggerne.
Historien viser at selv om teknologien har utviklet seg enormt, kan én gnist fortsatt være nok til å forandre en by.
